En notis fra Høgskolen i Innlandet - les mer.

Universiteter og høgskoler sliter med kostnadsøkningene som følger av å gå fra fireårig til femårige utdanningsløp for lærere. (Illustrasjon: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)
Universiteter og høgskoler sliter med kostnadsøkningene som følger av å gå fra fireårig til femårige utdanningsløp for lærere. (Illustrasjon: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)

Rektorkrav om styrket finansiering av lærerutdanningene

Publisert

Høgskolen i Innlandet har sammen med 12 andre lærerutdanningsinstitusjoner sendt brev til forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, med krav om bedre finansiering av de nye femårige lærerutdanningene.

I 2017 ble de første grunnskolelærerstudentene tatt opp på det nye, femårige masterprogrammet, en reform med stort potensial for å heve kvaliteten i norsk skole. Utfordringen er imidlertid at reformen ikke er tilstrekkelig finansiert. Nå sliter universiteter og høgskoler med kostnadsøkningene som følger av å gå fra fireårig lærerutdanninger på bachelornivå til femårige utdanningsløp på masternivå.

De 13 rektorene peker på tre betydelige kostnadsdrivere som truer reformen.

For det første stilles det høyere krav til kompetansen til ansatte tilknyttet utdanningsprogrammer på masternivå. Kompetanse koster, både i utviklingskostnader og i lønnskostnader.

For det andre fører reformen til at utdanningsinstitusjonenes utgifter til å betale kommunale skoler for å ta imot og veilede lærerstudentene i praksis øker som følge av flere praksisdager.

For det tredje vil studentmengden øke med 25 prosent som følge av at det nå tar fem år å utdanne en lærer i stedet for fire slik det var tidligere. Det får konsekvenser for kapasiteten på undervisningsrom og lesesaler og annen infrastruktur, og lærekrefter.

Dekan Morten Ørbeck, som er ansvarlig for lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet, anslår at merkostnadene knyttet til kompetansekravet alene beløper seg til rundt 10 millioner kroner årlig for hans fakultet. Det femte studieåret utgjør om lag samme sum, det vil si rundt 10 millioner kroner i året.

Rektorene understreker i brevet at de er positive til reformen, som har til hensikt å heve kvaliteten på lærerutdanningene, men mener at lærerutdanningsinstitusjonene ikke gis mulighet til å følge opp og implementere endringene på en god måte.

Rektorene krever at det femte studieåret finansieres gjennom tildeling av nye, fullfinansierte studieplasser, og at lærerutdanningene får en høyere kategorisering i Kunnskapsdepartementets finansieringssystem, slik at hver student gir institusjonene høyere tildeling.

Høgskolen i Innlandet har en lavere basisfinansiering fra Kunnskapsdepartementet enn de fleste sammenlignbare universiteter og høgskoler, og er derfor ekstra sårbar for reformer som ikke finansieres godt nok.

Les mer om brevet på nettsidene til Høgskolen i Innlandet