Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
– Det handler om å skape trygge rammer slik at elevene kan ta nye steg der de byr på stadig mer av seg selv, sier Ellen Nesset Mælan høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. (Illustrasjonsbilde: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Lærere etterlyser bedre samarbeid om unges psykiske helse
Tettere samarbeid mellom lærere, helsesøstre og psykisk helsevern om læringsmiljøet i skolen er viktig for elevenes psykiske helse, ifølge ny studie.
Den siste Ungdata-undersøkelsen viser at 22 prosent av jentene og 7 prosent av guttene på 9. trinn har et høyt nivå av depressive symptomer. Videre viser den at andelen som opplever ensomhet er den høyeste som noen gang er registrert.
I en ny doktorgrad har Ellen Nesset Mælan sett nærmere på hvordan lærere kan støtte elevers psykiske helse i skolehverdagen. Mælan er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.
Hun har intervjuet skoleledere, lærere og elever på 9. trinn, ved fire ungdomsskoler.
Resultatene fra studien viser at lærerne ønsker bedre samarbeid mellom skolen og tjenester som jobber med psykisk helse blant unge. De savner også mer veiledning om hvordan de kan hjelpe elever som sliter psykisk.
Elevene ønsket seg lærere som er støttende og viser omsorg.
Forsket på hvordan lærere opplever samarbeid
I sin doktorgrad har Mælan undersøkt lærere og skolelederes erfaringer med tverrfaglig samarbeid med tjenester som PPT, psykisk helsevern for barn og unge og helsesøstre ved fire ungdomsskoler. PPT står for Pedagogisk-psykologisk tjeneste og er en tjeneste som gir råd om elevers behov for spesialundervisning.
Studien inkluderer gruppesamtaler med elever ved 9. trinn, intervjuer med skoleledere og gruppesamtaler med lærere som underviser i ulike fag og trinn i ungdomsskolen.
Studien viser at lærerne ønsker bedre, faglig samarbeid med andre instanser for å danne et godt læringsmiljø for elevene. Dette tror lærerne at kan bedre elevenes psykiske helse og skape mindre stress. De mener det er viktig at skolen følger opp med tiltak som er i tråd med den oppfølgingen elevene får i andre tjenester.
Behov for tydeligere avklaring av roller
Mælan fant at lærerne i studien vegret seg for å involvere seg i tverrfaglig samarbeid siden de var usikre på sin egen rolle.
– De beskrev at de manglet kompetanse i å støtte elevers psykiske helse, sier Mælan.
De synes også at de fikk lite informasjon om den oppfølgingen elevene får av andre aktører, som for eksempel psykologer og helsesøstre.
– De beskriver behov for en tydeligere avklaring av hva som er deres rolle og ansvar for å støtte elever, i forhold til de ulike samarbeidspartnernes roller og ansvar, forteller Mælan.
En av fem har et dårlig læringsmiljø
Skolebidragsindikatoren i grunnskolen 2017-18 viser at en av fem skoler har et dårlig læringsmiljø.
I regjeringens strategi for barn og unges psykiske helse, understrekes det at arbeid med å fremme psykisk helse må forankres i de sektorene som har virkemidlene, deriblant skolen.
For å få et tverrfaglig samarbeid til å fungere er det essensielt at det brukes tid på å bygge et samarbeidsklima basert på tillit, viser Mælans studie.
– Lærerne og skolelederne mente det var enklere å samarbeide dersom de hadde opprettet personlig kontakt med de relevante aktørene, sier Mælan.
Ønsker lærere som bryr seg om det som foregår i livene deres
Ifølge elevene som Mælan intervjuet, er det viktig at den enkelte elev ses og ivaretas, og at dette kombineres med tiltak på klassenivå.
Elevenes beskrivelser er dermed i tråd med prinsipper om god tilpasset opplæring.
– Den enkelte elev må bli inkludert og sett. Elevene i studien gir uttrykk for at de både har behov for faglig støtte og at lærerne bryr seg om det som foregår i deres liv. Omsorg fra lærer kan bidra til økt læring, samtidig som læringsstøtte sørger for et omsorgsfullt klima, sier Mælan.
Tror mer veiledning kan gi bedre støtte
Ifølge Mælan erfarer lærerne og skolelederne i studien at tverrfaglige samarbeidsmøter i liten grad handler om hva lærere kan gjøre for å støtte elevers psykiske helse. Dersom lærere får tilstrekkelig veiledning fra samarbeidspartnerne, mener lærerne at de kan støtte elever med psykiske helseutfordringer på en bedre måte.
– Det handler om å skape trygge rammer slik at elevene kan ta nye steg der de byr på stadig mer av seg selv, avslutter Mælan.
Referanse:
Ellen Nesset Mælan: Læreres praksis og elevers psykiske helse. En eksplorerende studie i ungdomsskolen. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Innlandet. (2019)
