Siri Wieberg Klausen kaller det et enormt, ufrivillig pedagogisk eksperiment.

Som følge av koronakrisen foregår all undervisning, fra grunnskolen til høyere utdanning, nå på digitale plattformer som Zoom, Canvas og Showbie.

Selv har hun nylig disputert ved Høgskolen i Innlandet med en doktoravhandling om nettopp digital undervisning i skolen. Ett av poengene hennes er at det har eksistert et gap mellom ambisiøse utdanningspolitiske målsetninger og flere læreres begrensede bruk av digitale verktøy i undervisningen i skolen.

Men 12. mars forandret alt dette seg, fra én dag til en annen.

Lærerne eksperimenterer

Wieberg Klausen har de siste ukene fulgt nøye med på diskusjonsgrupper for lærere på Facebook, der de hjelper hverandre og deler erfaringer og tips om hvordan legge opp fjernundervisningen.

– Det er stor forskjell på hvor stort digitalt metoderepertoar lærerne har fra før. Nå må også de som tidligere har vært skeptiske prøve seg, og de får hevet det digitale nivået sitt. Jevnt over virker det som mange gjør positive erfaringer, sier hun.

Forskningen hennes viser at det hersker en omfattende usikkerhet blant lærere om hva som er gode digitale læringsverktøy, og hvordan de kan brukes i undervisningen for å gi et godt utbytte for elever og studenter.

– Det har også vært en treghet blant undervisere på universiteter og høgskoler i å innføre digitale verktøy. På grunn av koronasituasjonen skjer det også innenfor denne sektoren.

Måtte en krise til

Men hva skjer når krisen er over og undervisningen vender tilbake til klasserom og auditorier?

Wieberg Klausen tror at det var en krise som skulle til for å få til endring.

– Jeg tror lærerne kommer til å ta med seg erfaringer og verktøy som de tester ut og benytter nå, inn i de fysiske klasserommene.

Det er situasjonen som påtvinger lærerne det de gjør nå, ikke et pålegg fra ledelsen. Det er lærerne selv som må finne ut hvordan de skal gjøre det. Og når det skjer nedenfra og opp, er det et godt utgangspunkt for engasjement, mener Wieberg Klausen.

– Det er en form for grasrotbevegelse der lærerne selv ser at disse digitale verktøyene er nyttige.

Ulikheter mellom elever

Ifølge Wieberg Klausen er det en rådende myte at alle unge mennesker i Norge i dag er digitalt kompetente.

I arbeidet med doktorgraden intervjuet hun faglærere og pedagogisk ledelse ved en norsk videregående skole. De fortalte noe annet.

– Noen videregående-elever klarer ikke å opprette et dokument i Word eller å lage en Powerpoint. Det tas for gitt at elevene kan dette, men slik er det ikke. Alle elevene kan sosiale medier og gaming, men de digitale ferdighetene som skolen krever er noe helt annet, sier Wieberg Klausen.

Det var også elever som ikke hadde internett-tilgang hjemme, fordi foreldrene ikke hadde råd til det.

Høgskolelektoren i pedagogikk spør seg hvordan det går med de minst digitalt kompetente elevene nå.

– Det fins helt sikkert elever som synes det er vanskelig å løse alle oppgaver som kommer digitalt. Man kan frykte at disse elevene nå faller utenfor faglig, sier hun.

Disputerte digitalt

Også Siri Wieberg Klausen selv måtte raskt lære seg nye digitale plattformer da hun som den første noensinne på Høgskolen i Innlandet disputerte heldigitalt 27.mars.

Prøveforelesning og disputas foregikk på Zoom, der doktoranden, opponentene og disputasleder kun så hverandre via video.

Referanse:

Siri Wieberg Klausen: Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring. Høgskolen i Innlandet, 2020. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Rødreven Gunnel gikk like langt som tre maratonløp på én dag

Kornfrø i Svalbard-gruve taper spireevne

50 år med dansk porno

Siri Wieberg Klausen: Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring. Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Innlandet, 2020.