I stumfilmen Afgrunden danser skuespilleren Asta Nilsen med dristige hoftebevegelser og tettsittende kjole rundt en mann hun har bundet fast med tau. Året er 1910. Filmen blir en internasjonal kjempesuksess, Asta Nilsen blir verdensstjerne, og bildet av Danmark endrer seg for alltid rundt i verden.

– Den scenen skapte dansk films ry. Her ble kjødelige, sanselige lidenskaper skildret på en direkte måte, med fokus på kvinnens seksualitet, og det var helt nytt, sier Søren Birkvad.

Birkvad, som er professor i filmvitenskap ved Høgskolen i Innlandet og selv dansk, er straks klar med boka Da dyden gik amok. Seksualitet, køn og kærlighed i dansk film 1910-1980 på Syddansk Universitetsforlag, et arbeid han har brukt de siste fire åra på. Han har skrevet en fortelling om hvordan danske filmer har tolket seksualitet og kjærlighet til ulike tider.

Det er en rød og dampende het tråd fra 1910 via pornoboomen på 1960- og 70-tallet fram til i dag: Den frisinnede sexen er blitt et varemerke ved dansk film – og etter hvert del av selve folkesjela, eller «danskenes grunnfortelling om seg selv», som Birkvad sier.

Full åpning i 69

Da politikerne i Danmark i 1969 vedtok å oppheve voksensensuren og dermed åpne opp for pornografiske skildringer på film og i blader, var det med et klart flertall i Folketinget og uten mye debatt.

Også politikerne var preget av de kulturelle strømningene på denne tiden. De så at bølgen av erotikk og porno ikke lot seg stoppe av politi og domstoler. På det prinsipielle plan ble det argumentert med ytringsfrihet og at det offentlige ikke skulle bestemme over hva voksne mennesker leser og ser.

– En livsbejaende kulturradikalisme preget Danmark i 1960-årene. Holdningen var at vi må droppe tåpelige hemninger og vedkjenne oss vår seksualitet, sier Birkvad.

Holdningen var at sex var noe alle burde dyrke på en glad, ærlig og fri måte. Bak dette lå en ganske uromantisk idé: Vi er ene og alene drevet av naturlige drifter i oss, og disse må slippes fri.

Pornoen ble stueren

Som det eneste landet i verden hvor det var fritt fram for filmer som viste alt, ble Danmark raskt verdens største produsent av pornografi. Danmark ble også et mekka for sexturister.

Pornoen ble dratt inn i de vanlige kinosalene, blant annet med de åtte filmene i serien På sengekanten. Her ble folkelig komedie med kjente og kjære skuespillere blandet med mer eller mindre reinspikka pornoscener.

Stjernetegnfilmene inneholdt hard pornografi, altså scener med nærbilder av kjønnsdeler i aksjon. Også her var det med kjente skuespillere, selv om det ikke var deres kropper som ble vist i de heteste scenene.

– Pornoen ble på 1970-tallet mer stueren i Danmark enn den noen gang har vært før eller siden.

Utover 1970-tallet fulgte flere land etter og tillot porno, blant dem Sverige og USA, men ikke Norge.

De mykpornografiske, danske «sengekantfilmene» kom også til Norge, men ble kraftig klippet ned og gitt 18 års aldersgrense. Stjernetegnfilmene ble totalforbudt.

Snerpete og puritanske Norge

Professor Søren Birkvad har bodd i Norge siden begynnelsen av 1990-tallet. Ulikheten i synet på seksuelle skildringer på lerretet mellom to ellers ganske like naboland var den gang påfallende.

Så sent som i 2006 ble det lov med kjønnsorganer i bevegelse på film her til lands.

Sett fra etterkrigstidens Danmark var Norge et puritansk og snerpete land, skriver Birkvad. Rettssakene mot forfatterne Agnar Mykle i 1957 og Jens Bjørneboe i 1967 for deres erotiske skildringer i bokform ble latterliggjort i det lettsindige nabolandet i sør.

Likevel, helt kategorisk var det ikke, sier forfatteren: Også i Danmark finner vi i 50- og 60-åra ekkoer av den kristen-borgerlige verdikonservatismen som lenge sto sterkt i den norske kulturdebatt og ga ideen om den frie seksualiteten motstand.

Rødstrømpene kommer

I 1970-åra kom kvinnebevegelsen for fullt og ble toneangivende i samfunnsdebatten. Det som noen år tidligere hadde blitt sett på som «alles ret til seksuelle glæder, blev i rødstrømpernes øjne til mændenes ret», skriver Søren Birkvad.

I Norge støttet feministenes argumenter opp under det eksisterende forbudet. I Danmark bidro de til å endre bildet av pornoen. 70-åra ble et høydepunkt – men etter hvert også et vendepunkt – for dansk porno.

– Porno var til da sett som noe litt «avantgarde», noe moderne og frigjort. Men nå pekte man med en ny politisk radikalitet på kommersialiseringen av den seksuelle revolusjon. Dermed fikk pornoen igjen stempel som noe vulgært og klamt, sier Birkvad.

Denne endringen i holdning bidro til at den danske bølgen etter hvert stilnet utover 1970-tallet.

Forbudet faller

Om flere dansker etter hvert tok avstand fra pornografien, har lovgivningen ligget fast.

I Norge holdt en sjelden allianse av kristenkonservatisme og feminisme forbudet i live til etter tusenårsskiftet – godt inne i internettalderen.

Sexscener i utenlandske filmer ble klippet bort før visning på norske kinoer og tv-skjermer. Importerte magasiner ble utstyrt med sladd foran de kvinnelige skrev før de nådde bladhyllene. Her var Norge et sant annerledesland.

Da forbudet falt i 2006, var det ikke som følge av et politisk ønske. Slaget sto i domstolene.

Det var pornoredaktøren Stein Erik Mattson som fikk endret loven. I 2002 delte han ut usladdede pornoblader på gata. Han ville utfordre tolkningen av det norske lovverket. Saken gikk helt til Høyesterett, der Mattson vant fram i 2005: Nærbilder av kjønnsorganer var innenfor loven.

Året etter ble også forbudet mot sex på film opphevet i Norge, 37 år etter Danmark.

Typisk dansk

Da Lars von Trier og dogmefilmene fikk kinopublikummets øyne rettet mot Danmark utover 90- og 00-tallet, var det nok en gang med store doser provokasjon. I Idiotene fra 1998 leker voksne, vellykkede mennesker at de er utviklingshemmede. Og så har de gruppesex, da.

Kanskje var det heller ikke tilfeldig at det var en dansk avis, Jyllandsposten, som publiserte karikaturene av profeten Muhammed som hisset opp muslimer og utløste store demonstrasjoner over hele verden i 2005 og 2006.

– Det grenseoverskridende er blitt en dansk kjerneverdi. Det er noe mange dansker har tatt på seg og blitt stolte av, sier professoren ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi på Høgskolen i Innlandet.

Dansk film, fra Asta Nielsen via pornofrislippet til Lars von Trier, har vært med å skape et bilde ute i verden av Danmark som et frigjort samfunn hvor man ikke går av veien for en saftig provokasjon i ytringsfrihetens navn, sier han.

Søren Birkvad forteller om den mangeårige lederen i det nasjonalkonservative Dansk Folkeparti, Pia Kjersgaard, som for noen år siden skulle definere hva som er typisk dansk. Da trakk hun fram det hun så som et stolt øyeblikk i nasjonens historie: Den gang i 1969 da Danmark som det første landet i verden tillot pornografiske filmer.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Hvorfor liker så mange av oss å se skrekkfilm?

Kuler uten bly er like gode

Hvor usunn er frossenpizzaen?