Tolkninger av en forfatters verk kan skape stor debatt. Førsteamanuensis Per Arne Michelsen regner ikke med så veldig stor medieoppmerksomhet rundt sin doktorgradsavhandling om svenske Göran Tunström, selv om han leser prestesønnens forfatterskap med verdslige øyne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Per Arne Michelsen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Han har skrevet en rekke artikler om norsk litteratur og litterære emner, redigert flere antologier og skrevet lærebøker for videregående skole.
Michelsen tror at hans lesninger av Göran Tunströms bøker er forskjellig fra det andre har skrevet om samme forfatter.
Tunström er en forfatter som har fått et visst stempel på seg. Han er prestesønn, og mistet faren i tidlig alder, temaer man finner igjen i bøkene hans. I tillegg kretser Tunströms forfatterskap rundt religion og gud.
- Mange mennesker med religiøs bakgrunn har lest bøkene hans på en bestemt måte, og fått det til å passe med eget gudebilde og tro. Det bryter jeg med, sier Michelsen.
Å forstå litteratur
Michelsen går grundig gjennom et utvalg av Tunströms tekster. Han studerer hvordan de er bygd opp, og hvordan man kan si noe om ubestemmelige temaer som sorg og død ved hjelp av språket. I følge Michelsen er Tunström en god forfatter som tvinger leseren til å reflektere over slike eksistensielle spørsmål.
Michelsens doktorgradsavhandling er en ren litterær avhandling der han drøfter litteraturteori med Tunströms tekster som eksempel. Avhandlingen handler ikke bare om bøkene, men om hvordan vi forstår litteratur, og hvordan litteratur er viktig for forståelsen av mennesker og verden rundt oss.
- Et arbeid det er lett å grave seg ned i, sier Michelsen.
Kan skape debatt
- Jeg leser bøkene mer verdslig, og tar dem ikke til inntekt for et religiøst syn. Det er ikke for å være provoserende, det er bare et annet perspektiv, forklarer forskeren.
Selv om han opponerer mot andre lesninger av Tunströms verk, tror han ikke det kommer til å skape så stor debatt her i Norge.
- I akademia har vi stort sett en høflig tone, og jeg tror ikke Tunström er så kjent hos norske journalister at min avhandling vil føre til mye ståhei i media, sier Michelsen. Som innrømmer at avhandlingen hans muligens kan bli grundigere diskutert i Tunströms hjemland, Sverige.
- Det er helt sikkert noe ved disse tekstene som svenskene griper umiddelbart, som jeg ikke er i stand til å se, sier han.
Viktige sider ved livet
De eldre forfatterne som blir diskutert og lest i dag, blir det fordi noen har verdsatt det de har skrevet, tatt det med seg videre og lest det for andre.
- På samme måte tar vi med det vi forsker på til nye generasjoner, sier Michelsen.
I dag er store deler av samfunnet styrt av funksjonalitet og markedstilpasning. Men litteratur som produkt er i en viss grad uavhengig av dette.
- Vi kan komme inn på irrasjonelle, kreative, og estetiske elementer ved det litterære verket. Dette er viktige sider ved livet som ikke nødvendigvis dominerer den offentlige debatt eller gir prestisje, sier litteraturforskeren.
Annonse
Bringer verdi inn i klasserommet
Selv om Tunströms forfatterverk ikke er pensum for studentene ved Høgskolen i Bergen, mener Michelsen at analysen hans kan ha stor overføringsverdi når han skal undervise lærerstudentene.
- Som litteraturforskere ser vi på menneskers forhold til seg selv og verden rundt dem. Vi tar fortiden med oss, og er på mange måter garantister for at vi ikke blir historieløse, sier litteraturviteren.
Michelsen tar med seg de metodene og perspektivene han bruker i avhandlingen inn i forelesningene. Det er også et krav på høgskolen at en del av undervisningen skal være basert på forskning.
- Som forelesere og formidlere må vi lese avhandlinger og finne ut hva vi kan bruke i undervisningen. Men det er ikke så stort problem, sier Michelsen. Vi er jo alle lesehester her.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer