Morsmelk - til skade og velsignelse

I Afrika sør for Sahara er HIV-smitte fra mor til barn et stadig større problem. Opp til 45 prosent av alle barn som blir født av HIV-positive mødre smittes gjennom svangerskap, fødsel og amming. En tredel av disse smittes gjennom morsmelk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Likevel mener forsker Karen Marie Moland ved Høgskolen i Bergen at det er mye som taler for at fattige HIV-positive mødre i denne delen av verden bør fortsette å amme sine barn.

Hun mener at for mange mødre er det å ikke amme et svært vanskelig valg å ta både av sosiale, praktiske og økonomiske årsaker.

- Mennesker i denne delen av verden lever i en svært krevende hverdag i omgivelser med stort infeksjonspress og utbredt fattigdom. Når alt kommer til alt er det antakelig flere barn som dør i Afrika i dag fordi de ikke får morsmelk enn det er barn som smittes av HIV gjennom morsmelk, sier Moland.

Hun forteller at amming i tillegg til å være hygienisk, lettvint og billig, også er en så viktig side ved morsrollen i mange samfunn at kvinner som ikke ammer risikerer å bli ansett som mislykkede og dårlige mødre.

"Illustrasjonene er hentet fra en serie informasjonsmateriell som nå testes ut, og som skal brukes i veiledning av HIV-positive mødre i Tanzania. Materiellet er utviklet på grunnlag av feltstudier i Kilimanjaro-regionen og inngår som et del av PhD-prosjektet til Sebalda Leshabari (NUFU-student ved Senter for internasjonal helse). Prosjektet er utviklet med teknisk og faglig assistanse fra the Quality Assurance Project (QAP), University Research Co., ved Peggy Koniz-Booher og med finansiering fra USAID."
"Illustrasjonene er hentet fra en serie informasjonsmateriell som nå testes ut, og som skal brukes i veiledning av HIV-positive mødre i Tanzania. Materiellet er utviklet på grunnlag av feltstudier i Kilimanjaro-regionen og inngår som et del av PhD-prosjektet til Sebalda Leshabari (NUFU-student ved Senter for internasjonal helse). Prosjektet er utviklet med teknisk og faglig assistanse fra the Quality Assurance Project (QAP), University Research Co., ved Peggy Koniz-Booher og med finansiering fra USAID."

- På landbygda i Tanzania ammer bortimot alle. Folk flest oppfatter amming som ensbetydende med morskjærlighet, og som en betingelse for overlevelse. Å ikke amme sitt nyfødte barn kan tolkes som avvisning av barnet og som et svik mot slekta, sier Moland

- Mødre og deres nyfødte barn lever ofte så tett sammen med svigermor eller andre nære slektninger den første tiden etter fødselen at det er umulig å ikke bli lagt merke til hvis man ikke ammer. En nærliggende tolkning dersom en mor ikke ammer er at hun er HIV-smittet, sier hun.

Moland mener at den medisinsk orienterte rådgivingen som ofte munner ut i en anbefaling om å ikke amme ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den sosiale og kulturelle sammenhengen kvinnen lever i når hun foretar sitt valg av spedbarnsernæring.

- Å ikke amme er ikke nødvendigvis det beste rådet man kan gi HIV-positive mødre, sier hun.

Dyrt og vanskelig alternativ

- Alternativet til å amme er å gi barnet ku- eller geitemelk eller industriprodusert morsmelkerstatning. Dette blir ofte en både dyr og ganske vanskelig løsning. Å fø opp et barn på morsmelkserstatning kan koste en fattig familie hele månedslønna.

- I tillegg krever det rent vann, rent utstyr og gode regne- og lesekunnskaper for å sikre riktig blandingsforhold og riktig mengde melk i forhold til barnets vekt og alder. Hvis en HIV-smittet mor velger å ikke amme fordi hun vil unngå å utsette barnet sitt for HIV-smitte, mister barnet samtidig den beskyttende og helsefremmede virkning som morsmelken gir.

- I tillegg til å angripe problemet ut fra en mikrobiologisk tankegang om smitte må vi forsøke å forstå kompleksiteten i dette feltet, og vi må diskutere hvilken rolle vi som helsepersonell kan og bør spille. Jeg tror mange kvinner i dette området er best tjent med å amme - selv om de er HIV-smittede, sier Moland.

Hun vet at det hun sier er kontroversielt, men som med sitt inngående kjennskap til situasjonen i regionen, spesielt fra Tanzania, synes hun det nesten er umulig å skulle anbefale å ikke amme.

- Når man kjenner livssituasjonen til enkeltmennesker, har sett hvilket press de utsettes for hvis de ikke ammer, vet hvor dyrt og vanskelig det er å skaffe morsmelkerstatning, og samtidig kjenner til hvilken risiko for diaresykdommer og underernæring det innebærer å ikke få den beskyttende morsmelken, er det umulig å insistere på at alle HIV-positive mødre skal avstå fra å amme. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler da også HIV-positive mødre som ikke kan eller vil gi barnet annen føde å amme eksklusivt, sier hun.

- Eksklusiv amming?

- Ja. Eksklusiv amming betyr at barna de første månedene bare får morsmelk. Dette kan være vanskelig å forstå siden HIV-viruset finnes i morsmelken. Poenget er imidlertid at morsmelken samtidig beskytter mot HIV, den inneholder stoffer som styrker barnets immunforsvar. Hvis barna får annen føde i tillegg til morsmelken, det være seg mat eller vann, er risikoen større for å få infeksjoner eller sår og små skader i slimhinnen i fordøyelsessystemet. Slike små skader øker sjansen for at HIV-viruset trenger inn i kroppen. Derfor er det viktig at HIV-positive mødre som ammer barna sine, ammer eksklusivt.

50 000 foreldreløse barn

I Kilimanjaro-provinsen i Tanzania - som er den regionen der Karen Marie Moland har gjort sine feltstudier - er rundt 15 prosent av de gravide kvinnene som testes på svangerskapskontroll HIV-smittet. Blant de rundt en million innbyggerne i provinsen finnes det nesten 50 000 barn som har mistet én eller begge foreldrene på grunn av HIV/AIDS.

- De fleste HIV-smittede kvinner i regionen hevder at de er smittet av sin ektemann. I familierelasjonene mann-kone og foreldre-barn er det imidlertid svært vanskelig å snakke om seksualitet og seksuell adferd.

- I Tanzanias naboland Uganda er det indikasjoner på at veksten i antall nye HIV-smittede har stagnert. Årsaken til dette er omdiskutert. Mange mener at dette skyldes at myndighetene i landet tidlig i epidemien oppfordret til en større åpenhet om HIV/AIDS, og om årsakene til spredningen enn nabolandene.

- Men hva skjer i Tanzania?

- På regionssykehusene i Tanzania er det nå satt i gang utdeling av anti-retrovirale midler til HIV-positive gravide kvinner, for å hindre at de smitter sine barn. Man vet ennå ikke hvor effektiv behandlingen er, men tilbudet om medisiner som kan hindre at barnet smittes gjør det mer interessant for kvinner å HIV-teste seg når de blir gravide.

- Verdens Helseorganisasjon har også satt i gang prosjekter som tar sikte på å behandle hele familier med anti-retrovirale midler, men alle slike tiltak er veldig dyre, og det er store utfordringer knyttet til oppfølging av pasientene i et ressursfattig helsesystem, sier Karen Marie Moland.

Fattigdom viktigste årsak

Det er i siste instans fattigdommen som er den viktigste forklaringen på det store omfanget AIDS-epidemien har fått i Afrika sør for Sahara. Salg av sex og arbeidsvandring som medfører adskillelse mellom ektefeller over lengre perioder er sider ved fattigdomsproblemet.

"Førsteamanuensis dr. polit. Karen Marie Moland har i en årrekke forsket innenfor feltet medisinsk antropologi - de siste årene med særlig interesse for HIV/AIDS i Tanzania. Hun har gjort omfattende feltstudier i Kilimanjaro-provinsen. Ved Høgskolen i Bergen er hun engasjert i et prosjekt støttet av NUFU, sammen med andre forskere fra høgskolen, fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Dar es Salaam. Gjennom NUFU-prosjektet veileder hun en PhD-studie der utvikling av informasjonsmateriell til HIV-positive mødre inngår som en del."
"Førsteamanuensis dr. polit. Karen Marie Moland har i en årrekke forsket innenfor feltet medisinsk antropologi - de siste årene med særlig interesse for HIV/AIDS i Tanzania. Hun har gjort omfattende feltstudier i Kilimanjaro-provinsen. Ved Høgskolen i Bergen er hun engasjert i et prosjekt støttet av NUFU, sammen med andre forskere fra høgskolen, fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Dar es Salaam. Gjennom NUFU-prosjektet veileder hun en PhD-studie der utvikling av informasjonsmateriell til HIV-positive mødre inngår som en del."

- I fagmiljøer er det bred enighet om at den viktigste innsatsen mot AIDS er å bekjempe fattigdom, sier Moland.

- Vi vet alle at det er lettere sagt enn gjort. Men når situasjonen er som den er i dag - med over 30 prosent HIV-positive i den voksne befolkningen i enkelte land - er anti-retroviral behandling en viktig forutsetning for å begrense epidemiens omfang, og selvsagt for å begrense lidelsene i befolkningen. Anti-retrovirale midler er i dag endelig tilgjengelig for en økende andel syke.

- Som i alle andre sammenhenger skal vi være varsomme med store generalisinger, også på feltet HIV og amming, understreker forskeren.

- Afrika blir ofte fremstilt som et kontinent med en enhetlig kultur. Dette er svært uheldig. I Afrika som i Europa er det selvsagt stor variasjon i folks levekår og muligheter.

- I byene der folk ikke lever så tett innpå hverandre og på slekta, og blant mennesker med utdanning og god økonomi, kan morsmelkerstatning i Afrika som i Europa være et utmerket alternativ til amming. Men blant fattige HIV-smittede mødre på landsbygda i Tanzania er det mange faktorer som trekker i retning av amming.

- Mitt poeng er at den veiledning man gir HIV positive mødre må ta hensyn til forhold utover kalkulert risiko for HIV-smitte. Til syvende og sist er det mors og kanskje fars valg. Vår rolle som helsepersonell skal være å gi mor eller foreldre den informasjonen og den støtte som kreves for at de skal greie å ta et valg som de kan stå inne for og som er egnet for den situasjonen de lever i, sier Karen Marie Moland.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS