Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Christina Hernandez Engelhart bruker selv jordmorstetoskopet innimellom når hun jobber som jordmor på Ullevål sykehus.
Christina Hernandez Engelhart bruker selv jordmorstetoskopet innimellom når hun jobber som jordmor på Ullevål sykehus.

Jordmødre lytter fortsatt på fosterhjertet med stetoskop

Nå frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet fra 1895 kan forsvinne fra fødestuene.

Jordmorstetoskopet er et trerør som plasseres på magen til den gravide kvinnen, rett over det området hvor hjerteslagene til barnet kan høres best.

Med det kan jordmoren høre på barnets hjerte om alt er bra eller ikke. Hvis du ikke treffer riktig, høres bare suselyder, og noen ganger høres mors puls.

– Faste og regelmessige slag betyr at barnet har det bra. Langsomme eller veldig raske hjerteslag kan bety at barnet er stresset. Jordmoren kan også høre det i klangen, forklarer stipendiat Christina Hernandez Engelhart, som står bak en ny studie om bruken av jordmorstetoskopet.

Nesten uforandret i over 100 år

Jordmorstetoskopet har vært brukt av fødselshjelpere i over hundre år og er fremdeles i bruk. Faktisk har det ikke vært store endringer på designet siden 1895 da jordmorstetoskopet ble oppfunnet av franske Adolphe Pinard.

Det har et design som gjør at det leder lyden på en utmerket måte. En annen fordel er at det er billig, miljøvennlig, går nesten aldri i stykker og trenger derved ikke å repareres.

Det er heller ikke avhengig av batterier eller strøm. Det finnes utformet i tre, plast og metall.

Med jordmorstetoskopet blir hjertelyden forsterket. Akkurat som med stetoskopet legene bruker.

Stipendiat Christina Hernandez Engelhart står bak en ny studie ved OsloMet om bruken av jordmorstetoskopet.
Stipendiat Christina Hernandez Engelhart står bak en ny studie ved OsloMet om bruken av jordmorstetoskopet.

– Sanser er veldig viktig i jordmorfaget

I dag brukes jordmorstetoskopet ved rundt fem prosent av alle fødsler, og fagmiljøet er bekymret for at kunnskapen rundt bruken er i ferd med å forsvinne.

Derfor forsker Christina Hernandez Engelhart på bruken i doktoravhandlingen sin ved OsloMet. Hun kan fortelle at det er spesielt de mest erfarne jordmødrene som har god kunnskap i å bruke stetoskopet.

Engelhart har intervjuet 21 av dem i studien sin og fant ut at den lange erfaringen var det som gjorde jordmødrene trygge på instrumentet.

Jordmorstetoskopet gir dem mer informasjon enn kun hjertelyden, og de er nære kvinnene når de bruker det. Dette trakk jordmødrene i studien frem som det positive.

– Ved at du er så nær kvinnen når du lytter, får du tatt på huden hennes. Du kan kjenne om hun er svett og har feber, og du kjenner på riene med hånden. Du kan også, ved at du underveis i fødselen må lenger ned på magen for å finne den sterkeste hjertelyden, vurdere hvordan barnet roterer og nærmer seg utgangen i løpet av fødselen, sier hun og legger til at sanser er veldig viktig i jordmorfaget.

– Vi trenger å bruke oss selv og ikke gi teknologien for mye plass.

Trerøret gir en ekte lyd

En annen ting som er spesielt, er at med jordmorstetoskopet hører du lyden direkte. Det gjør du ikke med Doppler, som er alternativet.

Doppler er et apparat med et lite display som bruker ultralyd for å gi en simulering av hjertelyden.

– Jeg opplever at når du bruker tekniske apparater, er det ofte teknikken som kommer i sentrum. Vi ser mye på skjermen istedenfor å se på det viktigste i rommet, som er kvinnen. Det er en av ulempene med teknologi.

– Jordmorstetoskopet bruker du derimot der og da og så henter du det frem igjen etter 15 minutter. Til fosterovervåkning skal den bare brukes på friske kvinner som føder rundt termin, sier Engelhart.

Hun forklarer at ferdigheter kommer med erfaring. Når man har hørt tusenvis av friske hjertelyder, mener jordmødrene i studien at man kan høre hvis det er en lyd som skiller seg ut.

– Lyden er karakteristisk. Dersom fosteret ikke har det bra under fødselen, kan jordmødre høre det på lyden.

Tror jordmorstetoskopet vil forsvinne

Christina Hernandez Engelhart synes et interessant funn i studien er at jordmødrene ikke hadde en god definisjon på hva en bra fosterlyd er.

De brukte blant annet musikk for å forklare, hvor jordmødrene gjenga hjertelyden som en takt.

Ingen av jordmødrene i studien kunne definere hjertelyden helt konkret. Likevel sa alle at de kunne høre på lyden om babyen var frisk eller ikke.

– Dette forteller oss at det ikke finnes en bra beskrivelse på hvordan en god fosterlyd høres gjennom et stetoskop. Så vidt vi vet, finnes det ingen nedskrevet definisjon på hva en god og dårlig fosterlyd er. Det er kunnskap basert på erfaringen til den enkelte jordmor. Dette er kunnskap du bygger opp over tid og ikke noe du lærer i løpet av en uke i praksis.

Engelhart tror at jordmorstetoskopet kommer til å forsvinne over tid, fordi det ikke er et teknisk instrument, og det er lettere å lytte med en Doppler. Hun har ulike tanker rundt det.

– Jordmorstetoskopet er et instrument som bare er knyttet til graviditet og fødsel, og det er et symbol for jordmødre, akkurat som det medisinske stetoskopet er symbolet for leger. I tillegg mente jordmødrene i studien vår at bruken av et slik ikke-teknisk instrument gir en ekstra ro og nærhet til kvinner i fødsel, som de fødende nyter godt av.

– Men som med resten av helsevesenet og samfunnet ellers, er det teknologi som overtar mer og mer. Vi vil fortsatt kunne overvåke fosteret godt med teknologi, men vi mister erfaringsbasert jordmorkunnskap som er bygget opp i over 140 år. Det var derfor vi gjorde denne studien nå, før all kunnskap kan forsvinne helt, sier Engelhart.

Kvalitetskrav til fødselshjelperne

I 2010 publiserte Helsedirektoratet veilederen «Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen».

I veilederen står det at fødselshjelperne skal kunne bruke jordmorstetoskopet.

Referanse:

Christina Hernandez Engelhart mfl.: Practice, skills and experience with the Pinard stethoscope for intrapartum Foetal monitoring: Focus group interviews with Norwegian midwives. Midwifery, 2022. Doi.org/10.1016/j.midw.2022.103288

Powered by Labrador CMS