Jobben til hjertet er å pumpe blod ut til alle organene i kroppen. For de som har en stor kropp må hjertet jobbe hardere for å få blodet frem dit det skal.
Det kan bli belastende for den livsviktige muskelen.
Likevel ble forskere ved Haukeland universitetssykehus overrasket da de undersøkte hjertehelsen til nesten 600 friske voksne med overvekt og fedme.
Hele 77 prosent av kvinnene og 62 prosent av mennene hadde nemlig uoppdagede skader på hjertet.
– Det at vi finner hjerteskader hos så mange folk som tror de er friske, men bare har litt ekstra vekt, synes jeg er litt urovekkende, sier lege og forsker Hilde Halland. Hun har tatt doktorgrad om hjertesykdom og vekt ved Haukeland universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.
Og de frivillige i denne studien er ikke unormalt tunge. De fleste voksne nordmenn har noen ekstra kilo på kroppen, ifølge forskeren.
Resultatene er spesielt dårlig nytt for kvinner, siden de oftest hadde hjerteskader.
Men hva kjønnsforskjellene skyldes vet ikke forskerne.
Utvidet venstre forkammer
– Vi kan jo tenke oss at kvinner og menn har ulik terskel for å utvikle hjerteskade. Kanskje kvinner tåler fedme dårligere enn menn. Det er en mulighet, sier Halland.
Den vanligste skaden blant deltagerne var at det venstre forkammeret i hjertet var utvidet. Og det var denne skaden kvinner hadde mer av enn menn.
Oppgaven til dette kammeret er å ta imot oksygenrikt blod fra lungene og pumpe det videre inn i det venstre hovedkammeret, som så pumper blodet videre ut i kroppen.
Og når forkammeret er utvidet, sier det noe om hvor stor belastning hjertet har vært utsatt for.
– I hjertemedisin tenker vi på dette venstre forkammeret som hjertets barometer som forteller om hvordan hjertet har hatt det over tid, sier Halland.
I tillegg klarer ikke kammeret å gjøre jobben sin ordentlig når muskelveggen er utvidet. På sikt øker det risikoen for både hjerteflimmer og slag, ifølge forskeren.
Hjertet og blodsirkulasjonen
Hjertet består av fire kamre: et forkammer og et hovedkammer på hver side av hjertet. Venstre side av hjertet forsyner kroppen med oksygenrikt blod. Blod med oksygen fra lungene samler seg først i venstre forkammer, som pumper det inn i venstre hovedkammer, som så pumper det videre ut i kroppen. Det oksygenfattige blodet sirkulerer tilbake til høyre forkammer av hjertet, som pumper det videre til høyre hovedkammer, som pumper det til lungene, for å få mer oksygen.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Flere menn hadde alvorlig skade
Forskerne brukte ultralyd til å undersøke alle de fire kamrene av hjertet til de frivillige.
Og det viste at noen av deltagerne hadde en annen hjerteskade: Venstre hovedkammer hadde tjukkere muskelvegger enn vanlig.
Flere menn enn kvinner hadde denne skaden – og den er alvorlig.
– Tjukke vegger i venstre hovedkammer kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og plutselig død, sier Halland.
At det er forskjeller på hvilke hjerteskader menn og kvinner har mest av, overrasker ikke Halland. Fra og med puberteten blir menns hjerter større og mer muskuløse enn kvinners.
Flere menn enn kvinner hadde høyt blodtrykk.
I tillegg til blodtrykkmålinger og ultralyd målte forskerne blant annet stoffer i urinen til de frivillige og testet kondisjonen deres på tredemølle.
Mange kvinner får en annen type hjertesvikt
Det er godt kjent at hjertesykdom er farlig for menn. Men det er også farlig for kvinner – og kanskje mer enn mange har vært klar over.
Halland mener disse resultatene føyer seg inn i en rekke med studier som viser at det er viktig å skille mellom menn og kvinner i hjerteforskningen.
For kvinner blir gjerne syke ti år etter mennene, og mange får en annen type hjertesvikt enn menn.
– Den typen hjertesvikt som kvinner typisk utvikler, er vanskelig å behandle. Vi har ingen medisiner som reduserer sykelighet og dødelighet.
Eldre og tyngre befolkning
Og i fremtiden kan flere bli rammet.
– Befolkningen blir eldre, og det vil bli mange hjertesyke kvinner. Også menn. Og med den voldsomme økningen i fedme så blir det mange hjertesyke mennesker.
De som lever med hjertesykdom, kan leve med det i mange år, men både fysiske og psykiske plager som følger med kan gi dårligere livskvalitet.
– Vi har jo en veldig høy levealder i Norge, men kanskje vi kunne hatt en friskere alderdom, sier forskeren.
Hun synes også det er betenkelig at de færreste av de som viste seg å ha høyt blodtrykk eller diabetes, visste om det fra før.
Forskerne undersøkte ikke folk med normalvekt i samme aldersgruppe. Derfor kan de ikke slå fast hvor mye vanligere hjerteskader er blant de med overvekt og fedme enn de som har en vekt innenfor normalvektkategorien.
Billigere å forebygge enn å behandle
Men at så mange av de frivillige hadde uoppdagede hjerteskader og høyt blodtrykk, bør få konsekvenser, mener Halland.
For det første bør helsevesenet screene voksne med overvekt og fedme for høyt blodtrykk og hjerteskader.
– Hvis vi kan fange opp de med høyt blodtrykk og hjerteskade tidlig, kan vi til dels behandle det.
Det handler ikke bare om å bedre folkehelsen, mener forskeren, men også å spare penger på sikt.
– Hvis vi bare ser det fra et kynisk kost-nytte-perspektiv, er det langt billigere å forebygge enn å behandle hjertesykdom.
Og for virkelig å forebygge bør myndighetene gå enda mer drastisk til verks, mener forskeren.
– Jeg tror det som trengs er noen veldig upopulære tiltak, som økte priser på sukker og veldig usunne matvarer og prisregulering på transport og kalorier.
Trening har liten effekt
Halland har tidligere vist at god kondis ikke beskyttet de som hadde overvekt mot hjerteskader, men hadde en viss beskyttende effekt ved fedme. Trening er uansett bra for hjertet, sier Halland, men det er ikke nok.
– Du kan ikke kompensere for overvekt og fedme ved å være sprek.
Hun minner også om at det ikke er sånn at alle med overvekt og fedme får hjertesykdom − og heller ikke motsatt.
– Du kan ha levd «perfekt», trent og bare spist grønnsaker, men likevel bli hjertesyk. Så du må «velge dine foreldre med omhu», sier hun.
FACTOR-studien
581 menn og kvinner uten kjent hjertesykdom ble undersøkt mellom 2009 og 2017 ved Haukeland universitetssykehus i FACTOR-studien.
Alle deltagerne hadde BMI over 27. Aldersgjennomsnittet var 48 år.
Undersøkelsene bestod av: blodprøve, urinprøve, måling av vanlig blodtrykk, måling av 24-timers blodtrykk, måling av pulsbølgehastighet, ultralyd av hjertet, ultralyd av store blodkar og måling av maksimalt oksygenopptak på tredemølle.
Referanser:
Hilde Halland mfl.: Does fitness improve the cardiovascular risk profile in obese subjects? Nutrition, metabolism and cardiovascular diseases, 2017. (Sammendrag)
Hilde Halland mfl.: Sex differences in subclinical cardiac disease in overweight and obesity (the FATCOR study). Nutrition, metabolism and cardiovascular diseases 2018.
