– Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, sier Eva Gerdts, som er professor i hjertemedisin ved Universitetet i Bergen.

Hun mener det er viktig at kvinner får vite mer om hvordan hjerteinfarkt hos kvinner skiller seg fra hjerteinfarkt hos menn.

Gerdts har sittet i ekspertgruppa som har kommet med innspill til den nye rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?»

Professoren trekker frem seks ting som alle kvinner bør vite om hjerteinfarkt:

1. Kvinner kan ha andre symptomer enn menn

Vanlige symptomer på et hjerteinfarkt er smerter i brystet som stråler ut i venstre arm – ofte etterfulgt av kvalme. Men ikke alle kvinner får disse symptomene.

– De kan føle en avmaktsfølelse, at det er tungt å puste, at det er mer en tyngdefornemmelse enn smerte i brystet.

Noen kvinner har også enda mer diffuse symptomer, forteller Gerdts, som forsker på kjønnsforskjeller innen hjertesykdom.

– Det kan være vagere symptomer som svette, kvalme, fornemmelse av å være uvel, følelse av å skulle besvime.

2. Én av fem hjerteinfarkt hos kvinner har ukjent årsak

Et hjerteinfarkt er ikke nødvendigvis et hjerteinfarkt, forteller professoren.

– Hos menn skyldes et hjerteinfarkt som oftest en propp i en blodåre. Denne proppen kan løses opp med blodfortynnende middel eller legene kan blokke ut blodåren med såkalt stentbehandling.

Mange kvinner får også denne typen hjerteinfarkt, men slett ikke alle.

– 20 prosent av kvinnene har ikke noen tett blodåre som årsak til hjerteinfarktet. Disse kan da heller ikke nyttiggjøre seg av den fantastiske behandlingen.

For når årsaken er ukjent, er det vanskelig å behandle infarktet. I tillegg forteller Gerdts at forskning har vist at kvinnene med disse infarktene sjeldnere får forebyggende behandling. De deltar sjeldnere på hjerterehabilitering og blir ofte ikke satt på blodtrykkssenkende eller andre forebyggende medisiner som de kunne hatt nytte av.

Dette får konsekvenser både for kvinnenes levetid og livskvalitet.

– Disse kvinnene kommer hyppig tilbake på sykehuset med nye brystsmerter fordi man ikke får behandlet årsaken til hjerteinfarktet.

Les også:

Kan tarmbakterier gi åreforkalkning?

3. Hjertemedisiner er utviklet for menn

Og det er ikke bare disse kvinnene som ikke får god nok behandling. For da hjertemedisinene som brukes i Norge i dag ble utviklet, ble de i stor grad testet ut på menn.

Anne Winsnes Rødland er prosjektleder for den nye kunnskapsoppsummeringen om kvinners helse. Hun er rådgiver ved Kilden kjønnsforskning.no som står bak rapporten, sammen med Sanitetskvinnene. Rødland oppsummerte slik under lanseringen av rapporten:

– Vi har fortsatt dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer. Og vi mangler kunnskap om hvordan hjertemedikamenter kan virke ulikt for menn og kvinner.

Gerdts påpeker også at kvinnene ofte er eldre når de får hjerteinfarkt, og at de derfor kan ha større sjanse for å få bivirkninger av hjertemedisiner som er testet på relativt yngre menn.

– Når det er en akutt blodpropp som forårsaker hjerteinfarktet, snakker vi om sterke behandlinger for å løse opp blodproppen. Det kan gi komplikasjoner hos tynne, eldre kvinner.

4. Kvinner får hjerte- og karsykdom ti år senere enn menn

At de fleste kvinner som får hjerteinfarkt, får det når de er eldre, er også noe av forklaringen på at hjertemedisiner har blitt utviklet for menn, mener Gerdts.

– I mange studier av nye medikamenter har de som står bak studien vært redd for å ta med så gamle mennesker. Det er kanskje fordi de ville unngå å få underkjent sitt medikament fordi de eldre får komplikasjoner.

For kvinner får i gjennomsnitt hjerte- og karsykdom ti år senere enn menn.

Og mange eldre kvinner som har hatt hjerteinfarkt uten kjent årsak sliter med mange plager i etterkant, har forskning vist. Derfor mener Gerdts tiden er overmoden for å forske på hva som er den beste behandlingen for eldre kvinner som får hjerteinfarkt – særlig for de som ikke har en tett blodåre.

Les også denne saken fra NTNU:

Er aktivitet eller vektnedgang best for hjertepasienter?

5. Røyking og livsstilssykdommer er farligere for kvinnehjertet

Noen – både menn og kvinner – har større fare for å få hjerteinfarkt enn andre på grunn av livsstil eller sykdommer de har fra før av. Men forskning har vist at disse risikofaktorene er farligst for kvinner.

– Vi vet at fedme, røyking, diabetes og høyt blodtrykk påvirker hjertet og karsystemene mer hos kvinner enn menn, forteller Gerdts.

Likevel har ikke de nyeste nasjonale retningslinjene tatt hensyn til dette, ifølge professoren. Det betyr blant annet at risikokalkulatoren for hjerte- og karsykdom, som vanlige folk og leger kan bruke, undervurderer risikoen hos kvinner. Denne kalkulatoren tar nemlig ikke hensyn til at for eksempel røyking og høyt blodtrykk er farligere for kvinnehjertet enn mannehjertet.

– Det er noe med hele forestillingen om at kvinner ikke får dette, reflekterer Gerdts.

Ved å ta dette på alvor kunne flere kvinner ha tatt grep for å unngå å få hjerteinfarkt. Fordelen med å forebygge, er åpenbar, mener hun:

– Får du et hjerteinfarkt, har du fått en skade i de vitale organene som aldri kan bli ugjort.

Les også:

Betydelig færre dør av hjerteinfarkt og hjerneslag

6. Norske kvinner, leger og forskere mangler kunnskap om kvinnehjertet

Kvinner er fortsatt mer redd for brystkreft enn hjertesykdom, påpeker Gerdts.

Men det er ikke bare kvinnene selv som mangler kunnskap om kvinnehjertet. I den nye rapporten har Rødland, og forskerne hun samarbeidet med, samlet alle vitenskapelige publikasjoner fra norske forskningsinstitusjoner – som handler om kvinnehelse eller kjønnsforskjeller i helse – mellom år 2000 og i dag.

Under lanseringen av rapporten fortalte hun at blant de 1854 artiklene de fant, handlet få av dem om hjertesykdom.

– Til tross for at hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, fant vi bare 160 norske vitenskapelige artikler om hjerte- og karsykdom.

Til sammenligning fant de hele 89 000 vitenskapelige publikasjoner fra norske institusjoner om helse i den samme tidsperioden, med et enkelt søk i den vanligste databasen for medisinsk forskning.

Vil lage en «Kvinnehelseportal»

Nå er målet at informasjonen som er samlet inn om både hjertesykdom og andre temaer innen kvinnehelse, skal samles på en ny nettside som har fått navnet «Kvinnehelseportalen», forteller Rødland.

Siri Vangen, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, har også bidratt til den nye rapporten, som har vært et forprosjekt til den planlagte portalen. Hun mener det er viktig å få på plass en slik nettside, som kan brukes av både kvinner flest og helsepersonell.

– Da får vi disse resultatene samlet et sted, oppsummert, istedenfor at de finnes spredt rundt omkring og er mye vanskeligere tilgjengelig. Det er helt avgjørende for at denne kunnskapen skal komme til nytte og brukes, sier Vangen.

Referanse:

Anne W. Rødland (prosjektleder): Hva vet vi om kvinners helse? Rapport fra forprosjektet til kvinnehelseportalen.no (2018). [pdf.] ISBN: 978-82-12-03719-9.