Flere deltakere i en studie hadde hatt et såkalt stumt hjerteinfarkt uten å vite det. – En del har symptomer, men enten skjønner de ikke at det har noe med hjertet å gjøre eller at legen de går til ikke skjønner det, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Andy Dean Photography / Shutterstock / NTB scanpix)
Flere deltakere i en studie hadde hatt et såkalt stumt hjerteinfarkt uten å vite det. – En del har symptomer, men enten skjønner de ikke at det har noe med hjertet å gjøre eller at legen de går til ikke skjønner det, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Andy Dean Photography / Shutterstock / NTB scanpix)

Stumme hjerteinfarkt kan skyldes problemer i små blodårer

Ikke alle hjerteinfarkt starter med en propp i en av de store blodårene som leder inn til hjertet.

Published

Det er ikke alle hjerteinfarkt som gir kraftige brystsmerter og sykehusbesøk. I en ny doktorgrad fra UiT - Norges arktiske universitet, bekreftet lege og forsker Andrea Øhrn at mange har hatt hjerteinfarkt uten å vite om det selv.

– I våre undersøkelser ser vi at stumme hjerteinfarkt har rammet flere enn de som har fått såkalte erkjente hjerteinfarkt, forteller Øhrn.

Blant over 6000 personer, som ble undersøkt med elektrokardiografi (EKG), hadde nemlig cirka fem prosent hatt et klassisk – eller erkjent – hjerteinfarkt, mens hele åtte prosent hadde hatt et stumt et.

Selv om disse personene ikke visste at de hadde hatt et hjerteinfarkt, synes forskeren at ordet «stumt» er litt misvisende.

– En del har symptomer, men enten skjønner de ikke at det har noe med hjertet å gjøre eller at legen deres ikke skjønner det, forteller Øhrn som er som er tilknyttet både UiT og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

Men det store spørsmålet er om disse stumme infarktene har en annen årsak enn de klassiske infarktene?

Det ville Øhrn og kollegaene undersøke nærmere.

Et nettverk av små blodårer forsyner hjertet med blod

Det finnes lite kunnskap om stumme hjerteinfarkt. Men det som er kjent fra før, er at en større andel av hjerteinfarktene hos kvinner er stumme sammenlignet med menn, forklarer Øhrn.

Samtidig har forskning vist at hjerteinfarkt hos kvinner kan ha litt andre årsaker enn hos menn.

– Vi har disse tre store karene som forsyner hjertet med blod, og så har vi i tillegg et kjempestort nettverk av såkalte mikrokar som går inn i alle deler av hjertemuskulaturen, forklarer Øhrn.

De fleste hjerteinfarkt skyldes en propp i en av de store blodårene som gir blod til hjertet. Men noen har problemer i de små karene som også forsyner hjertet med blod. Og en større andel av kvinner som får hjerteinfarkt har problemer nettopp i disse små karene ‒ sammenlignet med mennene.

Derfor lurte Øhrn på om disse to observasjonene henger sammen. Altså om stumme infarkt i større grad henger sammen med sykdom i mikrokar sammenlignet med klassiske infarktene.

– Jeg har sett på om det kan være sånn at en større del av den bakenforliggende sykdomsårsaken bak stumme hjerteinfarkt kan være i småkarene, forteller Øhrn.

Det var det ingen som hadde gjort før henne.

Brukte øyet som modell for de små blodårene

For å teste denne hypotesen brukte Øhrn og kollegaene hennes målinger fra Tromsøundersøkelsen 2007–2008. Deltagerne, som var mellom 18 og 80 år gamle, fikk et EKG som viste hvem som hadde hatt infarkt tidligere. I tillegg undersøkte forskerne hvordan det stod til i deltagernes blodårer.

Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen er en stor befolkningsundersøkelse som har pågått siden 1994.

Den ble opprinnelig startet fordi flere døde av hjerte- og karsykdom i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet, men har utviklet seg til en befolkningsstudie som også studerer andre sykdommer.

På undersøkelsene blir det blant annet blir tatt blodprøver, EKG, ultralyd av hjerte og mål av vekt og høyde av deltagerne.

For å gi et mål på funksjonen til mikrokarene rundt hjertet fotograferte forskerne blodårene i øyebunnen. Ifølge Øhrn har det seg nemlig slik at funksjonen til de små eller store blodårene ett sted i kroppen henger nært sammen med hvordan det står til i resten av kroppen.

En liten diameter på blodårene i øyebunnen er et tegn på dårlig blodsirkulasjon i de minste karene i kroppen ‒ også i hjertet.

I tillegg tok forskerne ultralyd av hovedpulsåren i halsen for å gi et mål på hvordan det stod til med de store kransarteriene som fører inn til hjertet. Plakk i halspulsåren er nemlig ofte et tegn på plakk i de store årene som forsyner hjertet med blod.

De med smale blodårer hadde større sjanse for stumt hjerteinfarkt

Målingene i øyet og halspulsåren bekreftet hypotesen til Øhrn og kollegaer:

For de som hadde smalere blodårer på øyebunnen, var det nemlig 66 prosent større sjanse for at de hadde hatt et stumt enn et klassisk erkjent hjerteinfarkt. Altså var det en sammenheng mellom dårlig sirkulasjon i små blodårer og stumme hjerteinfarkt.

I tillegg fant Øhrn og kollegaer at det var større sjanse for at de med plakk i halspulsåren hadde hatt et klassisk erkjent hjerteinfarkt enn et stumt. Dette funnet støttet også hypotesen om at infarktene har forskjellig bakenforliggende årsak.

Dårlig helse i små og store blodårer henger sammen

Det kan altså se ut som at de som ikke merker at de får hjerteinfarkt kan ha problemer i de små blodårene. Men Øhrn forteller at det ikke er fullt så enkelt.

– Det er overlappende overganger mellom de stumme og erkjente infarktene. De erkjente infarktene har nok også en småkarskomponent. Og de stumme infarktene har nok en storkarkomponent. Men resultatene våre viser at forstyrrelser i sirkulasjonen i småkarene kan oftere bidra til stumme infarkt.

De små og store karene påvirker uansett hverandre, forklarer Øhrn.

– Det er kjent at det er et samspill mellom sirkulasjonen i de store karene og de små karene. Blir en av delene dårlig, så blir den andre delen dårlig.

Høyere smerteterskel ga større sjanse for stumt infarkt

Øhrn har også undersøkt andre årsaker til at noen får hjerteinfarkt uten å merke det. I doktorgraden sin fant hun blant annet at de som hadde høy smerteterskel, oftere hadde hatt et stumt hjerteinfarkt, som hun har skrevet om i denne kronikken.

Altså er det mest sannsynlig flere forklaringer på hvorfor ikke alle får tydelige brystsmerter når de får et hjerteinfarkt.

Nå håper Øhrn at forskningen hennes vil føre til at flere forskere, leger og folk flest blir oppmerksomme på stumme hjerteinfarkt.

– Når leger får pasienten på kontoret, vet de ikke at de har hatt et hjerteinfarkt. Da kan de undervurdere risiko for hjerte- og karsykdommer i fremtiden.

Derfor er stumme hjerteinfarkt fortsatt et skjult folkehelseproblem, mener Øhrn.

Referanse:

Øhrn, A. m.fl: Small and large vessel disease in persons with unrecognized compared to recognized myocardial infarction: The Tromsø Study 2007-2008, International Journal of Cardiology (ferbruar 2018) (sammendrag) doi: 10.1016/j.ijcard.2017.10.009.