Det er den franske bedriften Carmat som nå skal i gang med testing på pasienter. Det kan redde pasienter som i mange år har ventet på transplantasjon av menneskehjerte.
Det norske firmaet Memscap leverer trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet, og «innmaten» står Sintef for.
– Vi utvikler prosesser og design for de små silisiumbrikkene som inngår i trykksensoren, og Memscap monterer sammen og pakker dem på en sånn måte at de blir svært stabile, sier Sigurd Moe ved Sintef IKT.
– Vi produserer også det skreddsydde trykkelementet. Trykksensorene har til nå vært brukt i fly som høydemålere, og trykksensoren som skal benyttes i hjerte, er av samme type, forteller han.
Fra verdensrom til hjerterom
– Pålitelighet er et nøkkelord, sier Jan Hallenstvedt i Memscap.
–Både i et fly og i en menneskekropp må man vite at sensoren holder mål og ikke svikter.
Sensorene har fått et godt rykte internasjonalt som stabile og pålitelige, og det hjalp godt på markedsføringen da Nasa bestemte seg for å bruke de norske sensorene i roveren i romskipet Curiosity som landet på Mars i 2012.
Bildet skisserer hjerteklaffene, og forsøker å vise selve hjertekammeret, membraner og hjerteklaffer. De tre sensorene sitter i hvert hjerteventrikkel kammer og i utløpet til aorta. (Foto: (Illustrasjon: Carmat))
Hallenstvedt forteller at de har levert sensorer til Carmat gjennom mange år, og at det har vært en lang vei fram til resultatet man nå går ut med.
– For to år siden utførte franskmennene forsøk på dyr med stor suksess, og i etterkant har de prøvd ut på noen få pasienter.
– Men det var først nå i vår de fikk godkjennelse og annonserte offentlig at de skal i gang med medisinsk testing i full skala. I sommer sendte vi derfor et par hundre sensorer nedover til kontinentet, sier Hallenstvedt.
Bakgrunn:
Carmat er et lite underfirma av det kjente franske, multinasjonale selskapet EADS som blant annet eier Airbus. EADS puttet penger i og etablerte Carmat for å jobbe med hjerteprosjektet.
