Forskere mener funnene deres viser at det aldri er for sent for inaktive hjertepasienter å begynne å trene.
Forskere mener funnene deres viser at det aldri er for sent for inaktive hjertepasienter å begynne å trene.

Det er ikke for sent for hjertepasienter å begynne med trening

Prognosen bedret seg for inaktive pasienter med hjertesykdom som kom i gang med regelmessig fysisk aktivitet.

Det har ikke alltid vært vanlig å anbefale hjertepasienter å være fysisk aktive. Fram til 1950-tallet var det enighet om at pasientene hadde best av å holde seg i sengen, skriver Ulf Wisløff, professor ved NTNU, i Aftenposten.

Faktisk vakte det stor oppstandelse da noen leger foreslo at pasienter som nylig hadde hatt et akutt hjerteinfarkt skulle få sitte oppreist i en lenestol flere ganger om dagen, skriver Wisløff.

Nå har retningslinjene blitt forandret betraktelig, og fysisk aktivitet er en del av anbefalingene for personer med hjerte- og karsykdom.

Men ifølge Wisløff er det fortsatt mange hjertepasienter som ikke holder seg aktive.

Forskning fra University of Bern i Sveits tyder heldigvis på at det ikke er for sent for inaktive hjertepasienter å legge om til en mer aktiv hverdag.

33 000 deltakere

Forskerne gjorde en stor gjennomgang av ni store studier der forskere har fulgt mennesker med koronar hjertesykdom, over lengre tid. Koronar hjertesykdom er samlebetegnelsen på hjerteinfarkt og angina pectoris, ifølge NHI.no.

Studiene omfattet til sammen over 33 000 mennesker, med en snittalder på 62,5 år, hvor litt over en tredjedel var kvinner.

Aktivitetsnivået til pasientene ble kartlagt ved oppstarten av studien og etter at det hadde gått i snitt cirka syv år. Deltakerne rapporterte selv hvor aktive de var via spørreskjema.

Fra inaktiv til aktiv

Forsker Nathalia Gonzalez og kollegaene tok så disse dataene og delte samtlige deltakere inn i fire grupper ettersom hvor aktive de var i løpet av perioden.

Pasientene ble regnet som aktive eller inaktive, eller at de ble mer eller mindre aktive over tid.

«Aktiv» ble definert etter anbefalingene for fysisk aktivitet for friske voksne: enten minst 150 minutter med moderat aktivitet, eller 75 minutter med høyere intensitet - eller en blanding av de to i løpet av en uke. Det er også de samme anbefalingene for aktivitet som gjelder her i Norge.

Så undersøkte forskerne hvor stor risiko pasientene hadde for å dø - uavhengig av dødsårsak, og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom.

– Oppmuntrende funn

Sammenlignet med de inaktive pasientene, var risikoen for de aktive pasientene henholdsvis 50 prosent og 51 prosent lavere. For de som ble aktive i løpet av perioden, var risikoen 45 og 27 prosent lavere, ifølge denne pressemeldingen.

For de som gikk fra å være aktive til inaktive, var risikoen for å dø 20 prosent lavere. Men forskerne fant ingen betydelig forskjell mellom de som var inaktive og de som ble inaktive når det gjaldt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.

– Disse oppmuntrende funnene viser at det kan være fordelaktig for pasienter med koronar hjertesykdom å forbli aktive eller å starte en mer aktiv livsstil, sier Gonzalez i en pressemelding.

– Resultatene viser at å opprettholde en aktiv livsstil er assosiert med lengst levetid. Men pasienter med hjertesykdom kan overvinne tidligere år med inaktivitet og oppnå fordeler ved å begynne med trening senere i livet, fortsetter hun.

Konklusjonen til Gonzalez og kollegaene føyer seg godt inn i det kunnskapsgrunnlaget som finnes om fysisk aktivitet og hjertesykdom fra før, ifølge Bjarne Martens Nes. Han er forsker ved NTNU og forsker blant annet på fysisk aktivitet og hjertesykdom.

– Så kan man alltids diskutere nyansene og om akkurat den konklusjonen er riktig for alle. Men at det ikke er for sent, snarere tvert imot, å bli mer aktiv når man har fått en hjertesykdom, er det gode holdepunkter for, kommenterer Nes i en e-post til forskning.no.

Selvrapportering og årsakssammenheng

Studien kan ikke si noe om det er en årsakssammenheng mellom aktivitet og dødelighet for disse pasientene. Det kan være andre bakenforliggende årsaker som gjorde at noen pasienter kunne holde seg aktive, mens andre forble inaktive. Disse årsakene kan jo også ha hatt noe å si for risikoen for å dø tidlig.

I tillegg baserer undersøkelsene seg på selvrapportert aktivitet. Det trenger ikke nødvendigvis å gi et presist bilde av hvor aktiv en person er, siden folk kan ha en tendens til å overrapportere aktivitetsnivået sitt.

Ikke publisert enda

Gonzalez og kollegaene presenterte nylig funnene sine ved ESC-kongressen, men selve studien er foreløpig ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Tallene som er lagt fram i presentasjonen sier først og fremst hvor stor risikoen er sammenlignet med pasientene som forble inaktive. Tallene sier derimot ikke noe om hvor stor risiko de inaktive pasientene hadde for å dø.

Det er litt som å ha en rabattkupong på 50 prosent på et utvalg av varer i et kjøpesenter, men uten å vite om rabatten gjelder for en dyr mobiltelefon eller en pakke tyggegummi. Dermed vet du egentlig ikke hvor verdifullt prisavslaget er før du vet verdien på varen du får rabatt på. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra healthnewsreview.org.

Bjarne Martens Nes påpeker at det er vanlig å presentere risiko på denne måten i slike studier, for å få et estimat på effekten ved å gå fra å være inaktiv til aktiv i dette tilfellet.

– Det er ikke problematisk i seg selv, men det har vist seg vanskeligere å gjenskape de samme sterke funnene i randomiserte kontrollerte studier, påpeker han.

Dette er studier hvor en deltakerne deles tilfeldig inn i to grupper. Én gruppe som får behandling, og én kontrollgruppe, som for eksempel får en annen behandling - eller ingen behandling i det hele tatt.

Det kan være mange årsaker til funnene ikke lar seg gjenskape like sterkt med slike studier, ifølge Nes.

– Ikke minst at det knapt finnes store randomiserte studier med relevante, såkalte harde endepunkter som infarkt og død.

Norske hjertepasienter levde lenger med fysisk aktivitet

Det finnes flere studier som har tatt for seg fordelen med trening for hjertepasienter. En studie fra NTNU viste i 2018 at aktive hjertepasienter levde lenger enn de som ikke var det. Selv pasientene som var litt aktive hadde bedre prognoser enn de som var inaktive.

Forskere ved Norges idrettshøgskole har også undersøkt hva det er ved fysisk aktivitet som gjør at risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag reduseres. De fant en kobling mellom såkalte lipoproteiner i blodet og fysisk aktivitet. De som trener har mer av en bestemt type lipoprotein i blodet, som er med på å hente fett ut fra kroppen. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Nes forteller at NTNU har satt i gang en stor randomisert studie som tar sikte på å gi treningsoppfølging i tre og et halvt år til pasienter som har hatt hjerteinfarkt.

– Målet er å få endelig svar på i hvilken grad trening forlenger livet og hindrer ny alvorlig sykdom hos hjertepasienter, skriver han.

Kilder:

Gonzalez, N. m.fl: Physical activity trajectories are associated with the risk of all- cause and cardiovascular disease mortality in patients with coronary heart disease. A systematic review and meta-analysis. Sammendrag presentert ved ESC-kongressen. (2021)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS