En ny studie viser at det er mye viktigere å trene enn å gå ned i vekt for pasienter med koronar hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt).
Forskere fra NTNU fant at overvektige hjertepasienter kan legge på seg uten at det trenger å være farlig, men at de ikke kan bli sittende i godstolen uten at det forkorter livet betydelig.
Å gå ned i vekt ser ut til å være forbundet med økt dødelighet for deltakerne i studien som var normalvektige i utgangspunktet.
Undersøkelsen, som er en observasjonsstudie gjort på bakgrunn av data fra den omfattende Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), ble nylig publisert i the Journal of the American College of Cardiology.
Men studien blir også møtt med kritikk fra andre forskere.
Lang oppfølging
Forsker Trine Moholdt ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk står bak studien, sammen med Carl J. Lavie, John Ochsner Heart og Javaid Nauman. De studerte 3307 personer (1038 kvinner) med koronar hjertesykdom fra HUNT. Disse ble undersøkt i 1985, 1996 og 2007, og fulgt til slutten av 2014. Dataene fra HUNT ble sammenholdt med data fra dødsårsaksregisteret.
1493 av deltakerne døde i løpet av perioden på 30 år, og 55 prosent av dødsfallene skyldtes hjerte- og karsykdom.
– Dette er en viktig undersøkelse fordi vi har vært i stand til å se på endring over tid, og det er det ikke mange som har gjort, så jeg er evig takknemlig for HUNT og for HUNT-deltakerne, sier Moholdt.
Tren og lev lenger
Studien avdekket at de som er fysisk aktive, lever lenger enn de som ikke er det. Opprettholdt fysisk aktivitet over tid ble forbundet med betydelig lavere dødsrisiko.
Deltakerne i studien ble delt inn i tre kategorier: inaktiv, litt fysisk aktiv, men under anbefalt aktivitetsnivå og fysisk aktiv tilsvarende eller over anbefalt aktivitetsnivå.
Anbefalt aktivitetsnivå er minst 150 minutter per uke med moderat fysisk aktivitet eller 60 minutter per uke med hard fysisk aktivitet.
Litt er bedre enn ingenting
Risikoen for tidligere død var høyere for gruppen pasienter som var helt inaktiv enn for begge de andre gruppene. Å være litt aktiv, selv om det er under anbefalt nivå, gir bedre prognoser enn om man ikke mosjonerer i det hele tatt.
– Å være litt aktiv er også bedre enn å være inaktiv, men de må opprettholde aktivitetsnivået. Fysisk aktivitet er ferskvare, påpeker Moholdt.
– Tren intensivt
I HUNT ble deltakerne spurt om hvor hard de opplevde at aktiviteten var for dem, noe Moholdt påpeker er en god måte for å fastslå intensiteten i mosjonen. En halvtimes gåtur kan oppleves svært forskjellig avhengig av hvor god form personen er i.
– Hvordan kan disse funnene oversettes til praktiske retningslinjer?
– De kliniske retningslinjene for hjertepasienter nå er å ha normalvekt og være fysisk aktiv. Jeg ville ha stresset treningsbiten mer. Når det gjelder fysisk aktivitet, må man gjøre det som gjør at man kommer i bedre form. Det vil si trening med høy intensitet. Gjør noe som får deg til å puste og pese, som gjør at det er vanskelig å snakke, men ikke så vanskelig at du ikke greier å holde på i fire-fem minutter, sier Moholdt.
Hun legger til at hjertesyke ofte er i dårlig form og at det derfor ikke er så mye som skal til for å komme opp i høy intensitet.
– Hvor oppsiktsvekkende er funnene i studien?
– Når det gjelder fysisk aktivitet, er ikke funnene veldig overraskende. Men at det ikke var økt risiko ved å gå opp i vekt når de allerede er overvektige, synes jeg er litt overraskende.
Samsvar mellom vekttap og økt dødelighet
Det som også overrasket forskerne, var altså at det ikke ser ut til å være økt risiko ved å gå opp i vekt for de som allerede er overvektige. En tykk hjertepasient kan altså legge på seg uten at det er farlig. Det som er farlig, er hvis personen ikke driver med noen form for mosjon.
Funnene i studien viste høyere dødelighet blant normalvektige hjertepasienter som gikk ned i vekt. Trine Moholdt påpeker at undersøkelsen er en observasjonsstudie som ikke ser på bakenforliggende årsaker. Det kan hende at de som gikk ned i vekt, var sykere.
Fedmeparadokset
Utvikling av hjerte- og karsykdom har årsakssammenheng med overvekt. På tross av denne sterke forbindelsen indikerer resultater fra store metastudier at personer med hjerte- og karsykdom som har BMI over normalskalaen, har bedre prognoser. Dette blir ofte kalt fedmeparadokset.
– Det vi har visst lenge, er at det for hjertepasienter ser ut til å være en fordel å være tykk. Det er dette som blir kalt fedmeparadokset. Selv om det ser ut til at det lønner seg å være overvektig og at vektnedgang er uheldig, er alle disse dataene basert på observasjonsstudier. For å bevise årsakssammenhenger trenger man randomiserte, kontrollerte studier, sier Moholdt.
Forholdet mellom BMI og livslengde er komplisert, og avhengig av flere forhold. Feilkildene er mange.
Slanking trenger ikke være feil
Det er ikke dermed sagt at det ikke kan lønne seg for en overvektig hjertepasient å slanke seg. Moholdt og kollegene skriver i den nylig publiserte studien:
«Etter vårt syn kan ønsket eller intensjonell vektreduksjon være nyttig for personer som er overvektige eller fete, selv om det er lite data som støtter dette synet innen undersøkelser av pasienter med koronar hjertesykdom.»
En hypotese var at vekttap henger sammen med forbedret overlevelse blant overvektige og fete med koronar hjertesykdom. En slik forbindelse fant de ikke i studien.
– Kanskje er ikke vekt så viktig for hjertepasienter, men fysisk aktivitet vet vi er veldig viktig, slår Moholdt fast.
– Kast badevekta
Hun tror at mange begynner å trene for å gå ned i vekt, for deretter å slutte når resultatene ikke kommer i form av vekttap.
– Kast badevekta, oppfordrer Moholdt. Hun viser til at flere studier har vist at man endrer kroppssammensetningen gjennom trening og at muskler veier mer enn fett.
– Trening har gunstig effekt på alle organer i kroppen; på hjerne, hjerte, lever, blodåresystemet og på muskulatur selvfølgelig.
– Fedmeparadokset er en myte
Bård Eirik Kulseng er kritisk til forskernes konklusjoner og advarer mot å trekke for bastante slutninger av denne studien. Kulseng er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, og leder for Senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs Hospital.
– Artikkelen bekrefter at fysisk aktivitet kan beskytte mot hjertekarsykdom. Studien peker også på at trening gjør at det er mindre farlig å ha fedme. Studier har tidligere vist at fysisk aktivitet også har gitt psykososiale gevinster. Kroppens styring av vekt, matinntak, aktivitet, forbrenning og psyke er meget kompliserte prosesser. Det er å dra det for langt å tro at bare du trener, blir alt bra, sier Kulseng.
Professoren sier fedmeparadokset er en myte som er blitt tilbakevist av mange.
– Jeg tror fedmeparadokset skyldes måten man bruker data og statistikk på, sier Kulseng. Han henviser til en artikkel i Annals of Epidemiology fra mai 2015 som viser at skjevheter i utvalg ved statistiske analyser er den sannsynlige forklaringen på fedmeparadokset. I tråd med dette er det ingen grunn for hjertepasienter til å ha høyere vekt enn friske. Fedme er fortsatt en belastning for kroppen.
Råd for overvektige
– Hva skal en overvektig hjertepasient gjøre?
– Det finnes ikke noe generelt svar på spørsmålet. Går man opp i vekt, trengs det en medisinsk utredning. Årsaken kan være medikamenter, en sykdom, stressbelastning eller andre forhold. Det som er viktig, er at vektoppgang blir tatt alvorlig og at man prøver å se hva som er årsaken. Ikke alle overvektige skal ned i vekt. For mange er det viktigst å stoppe en vektoppgang. Man må vurdere folk individuelt, man kan ikke behandle pasienter som om de er en lik gruppe, sier Kulseng.
– Er klinikere gode nok til å vektlegge betydningen av fysisk aktivitet for hjertepasienter?
– Det at fysisk aktivitet gjør godt kjenner man godt til, men vekta ville jeg ikke kastet. Vi anbefaler heller ikke pasienter med normalvekt å slanke seg, sier Kulseng.
Referanse:
Trine Moholdt, Carl J. Lavie and Javaid Nauman: Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart Disease. Journal of the American College of Cardiology, Volume 71, Issue 10, (Mars 2018) DOI: 10.1016/j.jacc.2018.01.011
