De siste åras forskning har pekt mot at frukt, grønnsaker og fullkorn beskytter mot hjertesykdom. Men når det gjelder meieriprodukter som melk, ost og yoghurt, er det usikkerhet.
Mange melkeprodukter inneholder mettet fett, som er blitt knyttet til økning i nivåene av kolesterol i blodet. Høyt LDL-kolesterol er igjen blitt koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Likevel har forskerne ikke funnet en klar sammenheng mellom melkeprodukter i kosten og hjertesykdom.
Noen studier har knyttet meieriprodukter til økt risiko for sykdom, mens andre har antydet ingen sammenheng eller en lavere risiko. Dette var bakgrunnen for at en gruppe forskere gjorde en ny studie av saken.
Brukte gammel studie
Vegard Lysne fra Haukeland Universitetssykehus og kollegaer fra Bergen, Oslo og Sverige har undersøkt data fra Vestnorsk B-vitaminstudie (WENBIT), som pågikk mellom 1999 og 2004.
Dette var en undersøkelse av personer med angina, altså smerter forårsaket av forsnevringer i hjertets kranspulsårer. Deltagerne var gjennomsnittlig 62 år, og de fleste var menn.
Da studien startet, fylte deltagerne ut et omfattende spørreskjema om livsstil og kosthold, inkludert forbruk av meieriprodukter. Og nå har Lysne og kollegaene tatt for seg informasjonen fra nesten 2.000 av disse deltagerne.
Forskerne har sammenlignet deltagernes kosthold med hvordan det faktisk gikk med helsa i årene etter undersøkelsen. De har lett etter mulige sammenhenger mellom melkeprodukter og tilfeller av hjerteinfarkt, slag, død som følge av hjertesykdom og død generelt.
Mer sykdom med mye melk, mindre med mye ost
Resultatene viser altså at det ikke ser ut til å være noen enkel kobling mellom meieriprodukter og hjertesykdom.
– Vi ser at det er ulik sammenheng mellom forskjellige meieriprodukter og sykdomsrisiko, til og med i ulike retninger, sier Lysne til forskning.no.
Dataene viste for eksempel at risikoen for hjerteinfarkt var lavest for dem som hadde et moderat forbruk av meieriprodukter. Men så økte risikoen for dem som spiste mer av melk eller smør.
For ost var det imidlertid stikk motsatt: Jo mer ost deltagerne spiste, jo lavere var risikoen for hjerteinfarkt.
Også når det gjaldt risikoen for slag og død, var det forskjell mellom meieriproduktene. For melk og meieriprodukter samlet, steg risikoen i takt med inntaket.
Men for smør og spesielt ost var det større variasjon. Her kunne risikoen være uforandret, eller til og med lavere ved større inntak.
Stemmer med tidligere resultater
– Hovedbudskapet er at det er forskjell på meieriproduktene. De bør studeres enkeltvis og ikke bare kombinert som én gruppe, sier Lysne.
Dette er ikke helt overraskende. Flere tidligere studier har vist samme tendenser, forteller klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør, som selv ikke har vært med på denne studien.
Resultatene fra tidligere observasjonsstudier har vært litt sprikende, skriver hun til forskning.no.
Men konklusjonen av en oppsummering av slike studier fra 2021 stemmer med Lysnes resultater: Dataene tydet på at ost er koblet til lavere risiko for hjertesykdom, mens helmelk er knyttet til høyere risiko.
Så hva kan være årsaken til denne forskjellen mellom de ulike melkeproduktene?
Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Denne typen studie kan nemlig ikke fortelle hva som fører til hva.
Kan se sammenheng, men ikke årsak
– Dette er en kohortstudie, altså en observasjonsstudier av grupper som oftest følges framover i tid. I denne typen studier kan man studere hvordan hyppigheten av en sykdom, tilstand eller risikofaktor endrer seg over tid, og man kan studere sammenhenger og mulige årsaker, skriver Sundfør.
Man kan altså finne sammenhenger, som at folk med angina som drakk mye melk hadde større risiko for hjerteinfarkt og død, mens de som spiste mye ost hadde lavere risiko.
Men det er umulig å svare sikkert på om det var melka eller osten i seg selv som gjorde utslaget på helsa, eller om sammenhengen hadde andre forklaringer.
En mulig forklaring kan være at det også er andre forskjeller mellom gruppene.
Folk som spiser mye ost, tilhører for eksempel ofte samfunnsgrupper med høyere inntekt og sosial status. Tidligere forskning har vist at de ofte har bedre helse enn gjennomsnittet.
En annen sak er hva deltagerne spiste i stedet for meieriprodukter.
De som spiste mindre meieriprodukter, måtte nødvendigvis få i seg mer av noe annet. Men hva? Kan deler av effekten på hjertehelsa skyldes matvarene som erstattet melkeproduktene?
Virker ulikt i kroppen
Samtidig er det selvfølgelig også mulig at det var melkeproduktene i seg selv som påvirket risikoen for sykdom og død.
Hva kan i så fall være grunnen til at forskjellige meieriprodukter gir ulik virkning?
Det ser ikke ut til at skillet går mellom magre og fete matvarer, slik mange tradisjonelt har trodd. Mange typer ost inneholder for eksempel mye fett, men var altså knyttet til lavere risiko for hjertesykdom.
Det er mulig at strukturen og kjemien i produktene gjør at fettet behandles på ulik måte i kroppen, sier Lysne.
– Det er gjort noen interessante studier hvor man har sammenlignet ulike meieriprodukter med samme mengde fett og sett på hvilken effekt de har på nivåene av kolesterol i blodet. Resultatene har vist at responsen er forskjellig.
Eksperimenter – intervensjonsstudier – fra 2011 og 2017 har for eksempel vist at ost ikke øker LDL-kolesterolet, men at smør gjør det, skriver Sundfør.
Det er flere tenkelige forklaringer på dette.
Knuste fettkuler
– Det kan være knyttet til om fettet kommer med membran, sier Lysne.
Fettet i melka er nemlig samlet i små kuler med en slags hinne – en membran – av proteiner og fettstoffer på utsiden.
I melka som kommer rett fra kua, er disse fettkulene intakte. Men når melk blir homogenisert, sprenges fettkulene. Det er nettopp dette som gjør at fettet ikke flyter til toppen av kartongen, men fordeles jevnt i melka.
Fettkulene knuses også i prosessen med å kjerne smør. Men i kremfløte og ost er de mer intakte. Det er gjort studier som har vist at fettet i melka tas opp lettere når fettkulene knuses.
Man kan spekulere på om dette kan være årsaken til noen av helseforskjellene forbundet med melk og ost, skriver Lysne og kollegaene i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology.
Andre stoffer og fermentering
En annen mulig årsak kan være at sammensetningen av andre stoffer er ulik i forskjellige meieriprodukter.
– Fett virker ikke i isolasjon. Det er vist at stoffer som kalsium og protein kan påvirke kroppens respons etter måltid. Ost har mye mer kalsium og protein enn andre meieriprodukter, sier Lysne.
En tredje faktor kan være fermentering – altså gjæring med bakterier og sopp. Melkeprodukter som yoghurt, rømme og mange typer ost, er fermenterte. Dette endrer både strukturen og sammensetningen av stoffer i maten og måten den virker på vår egen tarmflora.
Noen undersøkelser har antydet at fermentert mat har en annen virkning i kroppen enn annen mat. Men her er det svært mye vi ikke vet, sier Lysne.
Foreløpig vet vi ikke om noen av disse faktorene er årsaken til resultatene i Lysnes undersøkelse. Men det er interessante muligheter å utforske i framtidige studier.
Rokker ikke ved kostrådene
Så hva betyr resultatene for oss i dag?
– Studien er gjort på en gruppe av eldre menn med hjertesykdom og gjelder altså ikke hele befolkningen. Dataene er også over 20 år gamle. I dag er kosten generelt annerledes, og det er ikke sikkert at disse effektene ville vært de samme nå, sier Lysne.
Han mener at den nye studien ikke rokker ved de gjeldende anbefalingene om å spise tre porsjoner med meieriprodukter om dagen.
– Men det er et åpent spørsmål om noen produkter bør spises heller enn andre. Resultatene våre indikerer at det kanskje kan være slik og at spesielt ost er spennende å forske videre på.
Generelt føyer studien seg inn i en rekke undersøkelser som viser at alle meieriprodukter og kilder til mettet fett ikke kan behandles under ett, sier Lysne.
– Disse resultatene er enda en indikasjon på at det spiller rolle hvor mettet fett kommer fra.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Anthea Van Parys, m. fl., The association between dairy intake and risk of cardiovascular disease and mortality in patients with stable angina pectoris, European Journal of Preventive Cardiology, September 2022. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
