Melkeprodukter er en kilde til viktige næringsstoffer som proteiner og kalsium. Men de inneholder også mettet fett. Så er helmelk, fet ost og smør sunt eller ikke?
Debatten har gått i årevis.
Ernæringsprofessor Christian Drevon uttalte for eksempel til VG i 2004:
- Melkefettet er noe av det aller farligste fettet som finnes. Det tetter blodårer og gir økt kolesterol.
Men mye av forskningen som er kommet siden den gang har ikke støttet professorens utsagn.
En svensk studie fra 2017 viste riktignok at kvinner som drakk mye melk og spiste lite frukt og grønt, hadde større risiko for tidlig død enn kvinner som ikke drakk melk og spiste mye frukt og grønt.
Men andre studier har antydet at melkeprodukter faktisk kan virke beskyttende, for eksempel mot diabetes.
De sprikende resultatene gjør det vanskelig å gi råd om meieriprodukter. Men i 2019 besluttet Australske Heart Foundation å endre sine anbefalinger, og konkluderte med at helmelk og fete oster er like sunne som magre melkeprodukter.
Denne uka kom en ny studie som kobler melkeprodukter, spesielt fete varianter, til lavere risiko for flere helseproblemer.
Metabolsk syndrom
Balaji Bhavadharini fra McMaster University i Canada og en rekke kollegaer har sett spesielt på koblinger mellom melkeprodukter og metabolsk syndrom.
Metabolsk syndrom er en samling forstyrrelser i omsetningen av næringsstoffer i kroppen. Det kjennetegnes av magefedme, høyt blodtrykk, høye insulinverdier, lite av det gode HDL-kolesterolet og mye av trigrycerider – en type fettstoff i blodet.
Metabolsk syndrom gir betydelig økt risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer som slag og hjerteinfarkt.
Det er gode grunner til å tro at kosthold kan spille en viktig rolle i utvikling av metabolsk syndrom.
Derfor har Bhavadharini og kollegaene analysert data fra en kjempestudie med deltagere fra hele verden, for å finne ut mer.
Kjempestudie fra 21 land
Dataene kommer fra den såkalte PURE-studien, som har deltagere fra hele 21 land på fem kontinenter. Da studien startet svarte deltagerne på spørreskjema om kosthold, livsstil og helse. Samtidig ble det tatt flere mål og prøver.
Siden har forskerne fulgt med på hvilke sykdommer deltagerne har fått. Dermed blir mulig å undersøke om ulike trekk i kostholdet henger sammen med risikoen for sykdom.
PURE-studien har allerede vist flere slike koblinger. For eksempel at veldig mye karbohydrater i kosten ser ut til å henge sammen med tidlig død.
En annen analyse av dataene, konkluderte med at melkeprodukter var koblet til lavere risiko for hjertesykdom.
Og nå peker altså resultatene for metabolsk syndrom i samme retning.
Mindre sykdom med fete melkeprodukter
Bhavadharini og kollegaene konkluderer med at mennesker som spiste minst to porsjoner melkeprodukter om dagen sjeldnere hadde metabolsk syndrom da studien startet, sammenlignet med de som ikke spiste melkeprodukter.
Dette gjaldt de som spiste fete varianter eller en blanding av fete og magre produkter. Men ikke for deltagere som bare spiste magre melkeprodukter.
Forskerne så også på risikoen for å utvikle høyt blodtrykk eller diabetes type 2 i løpet av oppfølgingsperioden på rundt 9 år.
Det viste seg også her at de som daglig spiste minst to porsjoner melkeprodukter hadde lavere risiko for både høyt blodtrykk og diabetes, sammenlignet med de som ikke spiste melkeprodukter.
Denne sammenhengen gjaldt også spesielt for fete varianter.
Kan ikke si om melk gjorde utslaget
Så hva betyr dette? Er det bare å skuffe i seg fløte og fete oster?
Det er viktig å huske at denne studien har flere begrensinger.
For det første er PURE-studien en observasjonsstudie. Det betyr at den kan vise sammenhenger mellom livsstil og helse. Men den kan ikke si hva som fører til hva. Vi vet altså ikke om melkeproduktene i seg selv ga lavere risiko for sykdom.
Det er for eksempel mulig at de som spiste melkeprodukter typisk hadde andre trekk ved livsstilen som virket beskyttende. Eller at rike mennesker med god tilgang på helsehjelp oftere spiser melkeprodukter.
Bhavadharini og kollegaene har gjort beregninger for å ta hensyn til slike faktorer, som kosthold utdanning, inntekt, yrke og levested.
Men i denne typen studie er det alltid en mulighet for at man har oversett noe.
Veldig forskjellige land
En annen sak er at studien samler informasjon om mennesker fra svært forskjellige land. Det betyr at resultatene ikke nødvendigvis sier noe om oss i Norge.
Noen land har kanskje problemer med underernæring, mens vestlige land typisk har trøbbel med at befolkningen får i seg for mange kalorier.
På den annen side er det en styrke at virkningen av melkeprodukter ser ut til å være ganske lik i land som er helt forskjellige, skriver forskerne. Det kan antyde at det faktisk er melka som gjør utslaget.
Må teste hvordan melkeprodukter virker
Skal vi få noe sikkert svar om dette, må det rett og slett gjøres en stor intervensjonsundersøkelse, mener forskerne.
Det er en type studie der forskere gir én gruppe deltagere melkeprodukter mens en annen gruppe ikke spiser slik mat. I dette tilfellet kan det også være med flere grupper, som får melkeprodukter med forskjellig fettinnhold.
Da vil det bli mulig å se om disse matvarene forebygger metabolsk syndrom, høyt blodtrykk og diabetes 2.
Det kan også være en idé å teste ulike typer melkeprodukter. Tidligere undersøkelser har nemlig antydet at forskjellige meieriprodukter, som fet ost og smør, kan ha ulik virkning i kroppen.
Dersom en slik ny, stor intervensjonsstudie viser at melkeprodukter faktisk har en beskyttende effekt, kan melkeprodukter være et enkelt og billig middel mot metabolsk syndrom, høyt blodtrykk og diabetes i hele verden, konkluderer forskerne.
Referanse:
Balaji Bhavadharini, Association of dairy consumption with metabolic syndrome, hypertension and diabetes in 147812 individuals from 21 countries, BMJ Open Diabetes Research & Care, mai 2020.
