Svenske forskere har sammenlignet levealder med ulike gruppers kostvaner. Kvinner som drikker mye melk, ser ut til å få et kortere liv. Men mye frukt og grønt kan motvirke den mulige helserisikoen. (Foto: Scandinav/Scanpix/NTB)
Stordrikkere av melk bør også spise mye frukt og grønt
Flere som drikker mye melk hver dag, dør tidligere enn andre. Mye frukt og grønt kan ha en beskyttende effekt, viser ny studie.
Studien er basert på egenrapportert inntak av ulike matvarer og drikkevarer, samt dødsfall i de ulike gruppene.
I alt 97 000 svenske kvinner og 45 000 menn har besvart spørsmål om hvilke matvarer de spiste hvor mye av, og hvor mye de drakk av ulike drikkevarer.
De har så talt antallet døde i ulike grupper som de har delt inn etter forskjellig matvareinntak. Deretter har de beregnet den økte dødsrisikoen for gruppene som drakk mye melk og spiste lite frukt og grønnsaker i forhold til de som drakk lite melk og spiste mye grønnsaker.
Vi er flasket opp med troen på at melk er bra for beinstyrken og for å forebygge beinbrudd. Men forskere ved Karolinska Institutet og Universitetet i Uppsala har funnet en sammenheng mellom et høyt, daglig inntak av melk og økt risiko for for tidlig død.
Mye frukt og grønt kan riktignok motvirke økt risiko for tidlig død blant storkonsumenter, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology.
I 2014 publiserte de samme forskerne en studie som viste sammenheng mellom det å drikke mye melk og økt risiko for å dø tidlig. Forskerne fant heller ingen sammenheng mellom melkedrikking og færre beinbrudd, skrev Dagbladet. Studien ble publisert i tidsskriftet BMJ og vakte stor oppmerksomhet.
Tre glass eller mer
De svenske forskerne baserte konklusjonen på spiseopplysninger fra over 140 000 eldre kvinner og menn som de har fulgt i opptil 29 år. Nå har forskerne gjort flere analyser og sett på betydningen av inntak av frukt og grønnsaker kombinert med melk.
Forskerne sammenlignet kvinner som drakk mye melk og spiste lite frukt og grønnsaker, med kvinner med lavt melkekonsum som spiste mye grønt.
De fant at svenske kvinner som drakk tre glass melk eller mer og bare spiste én frukt eller grønnsak til daglig, hadde høyere dødsrisiko som kvinner som ikke drakk melk i det hele tatt eller bare ett glass melk per dag og spiste minst fem om dagen av frukt og grønt.
Grafen viser økt dødsrisiko i forhold til inntak av melk. Den heltrukne linjen viser kvinner, den stiplede linjen viser menn. (Foto: (Ill.: American Journal of Epidemiology))
De melkeglade hadde over to ganger så høy risiko for å dø tidlig som de som drakk lite eller ikke noe melk i årenes løp.
Kvinner som drakk mye melk og spiste mye frukt og grønt hadde også noe økt risiko enn de som drakk lite melk, men mindre enn de som spiste lite grøntfôr.
Også melkeglade menn hadde noe økt dødsrisiko enn andre, men her var det mindre samvariasjon både når det gjaldt melk og grønnsaker enn blant kvinner.
Farligere for kvinner?
Andelen som døde tidlig steg både hos kvinner og menn ved økt melkekonsum, og sank med økt inntak av frukt og grønt. Forskerne fant at dødsraten blant menn begynte å øke om de drakk tre eller flere glass melk per dag. Hos kvinner økte dødsraten allerede ved 1-2 glass om dagen.
– Våre nye forskningsresultater styrker hypotesen om at et høyt inntak av melk øker risikoen for tidlig død gjennom å forårsake en kronisk, svak betennelse som er farlig for kroppen, særlig hos kvinner, sier professor Karl Michaëlsson ved Uppsala kliniska forskningscentrum, til lokalavisa Upsala Nya Tidning. Han er hovedforskeren bak studien.
Oksidativt stress
Forskjellene i dødsrisiko kan komme av laktosen, eller melkesukkeret, som gjør at melkeglade får høyere nivåer av oksidativt stress i kroppen, mener forskerne. De mener dette bekreftes av at inntak av mye frukt og grønnsaker, som har mye antioksidanter, ser ut til å beskytte mot risikoen.
Høyt inntak av antioksidanter ser altså ut til å moderere den økte dødsraten hos personer med høyt melkekonsum, skriver de i studien sin.
Også i dyreforsøk har forskere funnet at aldring på grunn av galaktose, som melk er hovedkilden til, kan forhindres ved høyere inntak av frukt og grønt.
Opplysningskontoret for Meieriprodukter Melk.no, mener det er viktig å ta denne type studier på alvor.
– Studien fra 2014 har flere metodiske svakheter. Det er blant annet begrenset hvor mye og hvor nøye livsstilen til deltakerne ble kartlagt, skriver fagsjef for ernæring Ole Berg ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter og melk.no i en epost til forskning.no. Han er klinisk ernæringsfysiolog.
Siden dette er en observasjonsstudie, kan man ikke være sikker på om sammenhengen man finner er den virkelige årsak og virkning, påpeker han.
I den nye studien inkluderer forskerne en analyse av kostens totale antioksidative kapasitet. En god antioksidativ kapasitet er koblet til lavere risiko for visse sykdommer.
– Men det er store metodologiske utfordringer knyttet til måling av antioksidativ kapasistet, og derfor skal slike resultater tolkes med stor forsiktighet, mener Berg.
Han mener studien ikke forandrer den samlede oppfatningen av dette fagfeltet. Melk har fortsatt en naturlig plass i et sunt og varier kosthold, skriver han.
Største kilde til kalsium og jod
Hver studie er et viktig bidrag til et samlet bilde av forskningsbasen. Den samlede vitenskapen basert på en systematisk vurdering av den forskningen som er gjort, finner ingen sammenheng mellom melk og dødelighet, ifølge Berg.
– En av disse studiene er fra 2015, og er utført av blant andre en av forfatterne av denne nye studien, opplyser Berg. Studien viser i korte trekk sprik mellom ulike studier når det gjelder sammenheng mellom melkeinntak og økt dødelighet.
Annonse
Norske kostholdsstudier viser at melk og meieriprodukter er vår største kilde til kalsium og jod. Helsedirektoratet anbefaler daglig inntak av magre meieriprodukter og Melk.no støtter seg til forskningen som ligger bak denne anbefalingen. Ved å innta tre porsjoner daglig av meieriprodukter, kan man sikre anbefalt kalsium- og jodinntak, skriver Berg.
Christian Drevon.
Problemet er melkefettet
Professor emeritus Christian A. Drevon ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved det medisinske faktultet ved Universitetet i Oslo, synes ikke studien er overraskende:
– Det uheldige med inntak av melk er melkefettet. Det fører til økt kolesterolnivå og dermed økt risiko for hjerteinfarkt/dødelighet, uttaler han til uttaler til ABC Nyheter.
Han mener samtidig at man bør ta observasjonsstudier med en klype salt. Og at man bør velge magre meieriprodukter for å unngå hjerte/kar-sykdommer.
– Dessuten er bønder og meieriindustri tungt engasjert i å forsvare sine økonomiske interesser med subsidier og omdømme, kommenterer Drevon til ABC Nyheter.
