Ut på tur i egen by ser ut til å være en skikkelig oppkvikker for humøret, ifølge ny studie. Særlig bra er det å reise variert og oppsøke bydeler som er annerledes enn der man bor. Her fra Frognerparken i Oslo.

Folk som er mye på farten føler seg lykkeligere

De som går og reiser langt og variert, trives bedre i hverdagen. Å være mye på farten har også sammenheng med økt hjerneaktivitet som gir mer dopamin, viser ny studie.

Siden treningssentrene ble korona-stengt, har mange trent fysisk ved å gå tur, løpe eller sykle. Mange har begynt å utforske nærmiljøet og utforsket nye stier med mindre trengsel.

Men kan det å reise langt med t-banen også være bra for den psykiske helsen? Og hvilken betydning har variasjon i reiserutene, i så fall? Dette ville amerikanske psykologer undersøke.

Drøyt hundre deltakerne i New York City og Miami ble utstyrt med GPS-sporing som de gikk med i tre til fire måneder. Deltakerne rapporterte om positive og negative følelser, via spørsmål de besvarte på mobilen.

Dermed kunne forskerne se om det var en sammenheng mellom aktiviteten og humøret.

Blir glad av å være på farten

Og sammenhengen var tydelig. De deltakerne som fartet mye rundt i byen, rapporterte i snitt mer positive følelser enn de som holdt seg mer i ro. De oppga oftere at de følte seg lykkelig, opprømt, sterk, oppmerksom eller avslappet.

Forskerne registrerte alle former for forflytning.

- Det inkluderer gåturer, løping, sykling, kjøring og å ta t-banen, skriver Aaron S Heller, Ph.D. og førsteamanuensis i psykologi ved University of Miami.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience denne uken.

For å finne ut om variasjon i reiseruten påvirket humøret, registrerte forskerne også om deltakerne reiste variert, eller tok samme reiserute flere ganger.

Variasjon en stor fordel

De som stadig dro til nye steder i byen, oppga at de var lykkeligere enn de som hadde mer ensformig reisemønster.

- Våre resultater tyder på at mennesker føler seg lykkeligere når de har mer variasjon i sine daglige rutiner, sier Catherine Hartley, førsteamanuensis i psykologi ved New York University i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien.

Dette er en sammenheng mellom vårt daglige, fysiske miljø og følelsen av velvære, som hittil har vært lite kjent, ifølge forskerne.

Spesielt reising på tvers av ulike sosiodemografiske områder i byen, påvirket humøret positivt.

En forklaring kan være at de som drar til steder de ikke har vært før, får et bredere spekter av erfaringer, forklarer hun.

Lenge mente forskerne at det sosiale miljøet vårt avgjør hvor lykkelige eller tilfredse vi er. Men så satte en rekke tvillingstudier gener på kartet.

Høna eller egget først?

Assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt, har denne kommentaren:

- Jeg tenker det kan være litt «høne og egg» her. De som er rike og lykkelige er mye på farten og blir rikere og lykkeligere av det, mens de som er deppa og fattige, blir sittende hjemme og blir hverken rikere eller lykkeligere av det, sier Kjell Werner Johansen, som også er avdelingsleder for økonomiske analyse ved TØI.

Men også forskerne innser at påvirkningen kan være motsatt. Det kan være at man er mer motivert for å oppsøke nye erfaringer de dagene man er i godt humør.

Derfor har forskerne også sett på hver enkelt deltakers bevegelsesmønster isolert sett gjennom hele perioden.

Flere deltagere hadde jo noen daffe, passive dager hvor de bare ruslet en liten tur i nabolaget, mens de andre dager fartet mer rundt på kryss og tvers over større områder av byen.

Også da fant forskerne forskjeller. De dagene deltakerne var mest på farten, var de mer fornøyd enn på de roligste dagene.

- Hjernen går på autopilot uten variasjon, og variasjon har sammenheng med lykke, sier psykolog og forsker på psykisk helse, Ragnhild Bank Nes.

Variasjon er viktig for lykken

Det er en sammenheng mellom variasjon og positive emosjoner som er veldig interessant. Hjernen settes raskt på autopilot når den ikke eksponeres for variasjon og forandring. Om vi gjør det samme hver dag blir vi lei, sier Ragnhild Bang Nes, som forsker på psykisk helse og selvmord ved Folkehelseinstituttet.

- Flere studier på lykke, viser at variasjon er et viktig tiltak for å bli lykkeligere og gladere, forteller hun.

Behovet for variasjon varierer mellom mennesker, noen har mer behov for det enn andre, det har tvillingstudier vist.

- Men de fleste har nok et behov for å mestre, utvikle seg, lære og oppleve vekst. For øvrig er fysisk aktivitet er en mirakelkur – både for fysisk helse og lykke. Alt dette griper jo i hverandre, sier Ragnhild Bang Nes, som også er førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo.

Nye og varierte opplevelser

Hos dyr har det lenge vært kjent at det er sterk sammenheng mellom bevegelsesfrihet og observert mental helse.

Gnagere som får streife fritt rundt i berikede miljøer, viser mer positiv oppførsel enn de som er fanget i tomme laboratorier. De leker mer, knytter seg mer til andre dyr, og er mindre stresset.

- Våre nye funn viser at et rikt og variert miljø har fordelaktige konsekvenser på tvers av arter. Nye og varierte opplevelser øker de positive følelsene våre, sier forsker Aaron Heller ved University og Miami, som også deltok på studien.

Forskerne satte opp studien før utbruddet av covid-19-pandemien. De påpeker at de offisielle helserådene og restriksjonene til en viss grad begrenser folks bevegelsesfrihet.

Men det er ikke så mye som skal til. Selv små endringer av fysiske rutiner har effekt på humøret. Det å gå en tur rundt huset eller boligblokken, eller ta en annen rute til butikken eller apoteket, kan være bra for den mentale helsen.

Påvirket hjerneaktiviteten

Forskerne ville også finne ut om sammenhengen mellom utfluktene og positive følelser kunne ses i hjernen.

For å måle dette, studerte de hjernen på halvparten av deltakerne med en MRI-scanner i et laboratorium etter endt periode med geografisk sporing.

De fant ut at deltakerne som oppga mest positive følelser, hadde mer hjerneaktivitet i hippocampus og striatum. Hippocampus er involvert i steds-orientering, læring, registrering av nye opplevelser og korttidshukommelse. Striatum har betydning for samordning av muskelbevegelser, ifølge Store medisinske leksikon.

De som har en større trakt mellom hippocampus og striatum, har også en tendens til å være mer søkende etter nye ting, skriver forskerne.

Å bli eksponert for nye fysiske miljøer øker aktiviteten i hippocampus og driver dopamin-utskillelsen, et stoff som er kjent for å utløse gode følelser.

- Disse resultatene tyder på at det er en sammenheng mellom varierte opplevelser som vi har i løpet av en dag, og vår følelse av velvære, sier forsker Catherine Hartley.

Saken er oppdatert 29/5-20 kl 11:55

Referanse:

A. Heller mf: Association between real-world experiential diversity and positive affect relates to hippocampal–striatal functional connectivity. Sammendrag. Nature neuroscience, 18. mai 2020.

https://doi.org/10.1038/s41593-020-0636-4

Powered by Labrador CMS