Heidi Wulf var bare sju år gammel da hun begynte å høre stemmer. Les mer om historien hennes i artikkelen.
Heidi Wulf var bare sju år gammel da hun begynte å høre stemmer. Les mer om historien hennes i artikkelen.

Barn med underlige sanseopplevelser utvikler oftere psykisk sykdom

For noen er psykoseopplevelser en normal del av barndommen, men hos andre er det kanskje tidlige tegn på alvorlige psykiske problemer.

De fleste kan sikkert huske at de som barn har vært redde for ting som egentlig er helt ufarlig: å være alene hjemme, å gå inn i et mørkt rom, monstre under sengen.

Det er helt normalt. Men hvis et barn flere ganger hører eller ser ting som ikke er der, eller føler seg forfulgt, så kan det karakteriseres som psykoseopplevelser. Det forteller lege og doktorgradsstudent Martin Rimvall fra Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri.

– Man kunne forestille seg at du sitter alene på rommet ditt, og så er det en mannsstemme som sier noe til deg. Det er en psykoseopplevelse, sier han.

Sammen med kollegene sine har han nettopp utgitt resultatene av en ny studie av psykoseopplevelser hos 1600 11-årige barn. De ville finne ut om de barna som har slike usedvanlige opplevelser, oftere utvikler en psykisk sykdom.

– Vi har ikke tatt med enkelthendelser der barna trodde noen sa navnet deres, eller at de under lek har følt at de kunne lese andres tanker. Det er vanlig fantasi hos barn, forklarer Rimvall.

10 prosent hadde psykoseopplevelser

10 prosent av barna hadde hatt psykoseopplevelser.

De har for eksempel følt at fjernsynet snakket rett til dem. De har følt at de kunne lese andres tanker, og at andre kunne lese tankene deres, eller de har hørt stemmer og sett mennesker eller ting som ikke er der.

I denne gruppen er det tre ganger så mange som senere får en psykiatrisk diagnose før de har fylt 18 år.

Hørte ti stemmer

Heidi Wulf var bare sju år gammel første gang hun hørte en stemme som ikke var der. Stemmen tilhørte en liten jente, så hun kalte den Lille Marie.

– Lille Marie var den første stemmen, og så kom det flere og flere, og til slutt var det ti. Jeg så også mennesker som ikke var der. Det startet med en skyggeaktig skikkelse, men etter hvert ble vedkommende mer og mer tydelig, forteller hun.

Det kom flere skikkelser som ble tydeligere og tydeligere. Til slutt lignet de vanlige mennesker.

– Jeg endte med å ha åtte mennesker som fulgte meg, pluss de ti stemmene, forteller hun.

OPUS panel

Heidi Wulf er med i OPUS-panelet, som er en gruppe tidligere pasienter og pårørende i Region Hovedstaden som har blitt behandlet i tilbudet OPUS til unge med schizofreni.

Panelet har om lag 50 medlemmer, som møtes annenhver måned, og dessuten holder foredrag opplevelsene sine med schizofreni.

Panelet ble opprettet i 2009 av en gruppe pasienter og pårørende i samarbeid med personalet i psykiatrien.

Les mer her.

Psykoseopplevelser kan være normalt

10 prosent av elleve-åringene fortalte om det som forskerne kategoriserer som psykoseopplevelser.

I denne gruppen får 15 prosent senere en psykiatrisk diagnose etter fem år.

– De aller fleste utvikler altså ingen psykisk sykdom før de er fylt 17 år. Tidligere har man tenkt slik: Enten er man alvorlig psykisk syk, eller så har man ingen tegn på psykose. Denne studien tyder på at psykoseopplevelser kan opptre hos barn som er helt velfungerende, sier Martin Rimvall.

Anne Dorte Stenstrøm, klinisk førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri ved Syddansk Universitet, har skrevet avhandling om tidlige tegn på schizofreni hos barn. Hun har ikke deltatt i den nye studien.

Hun mener studien er veldig solid.

– Psykoseopplevelser kan være uttrykk for at barnet er mer sårbart og kanskje mistrives. Men det kan også være forbigående, og i de aller fleste tilfellene er det ikke tegn på at barnet vil utvikle en psykisk sykdom, sier hun.

– Men studien viser også at psykotiske opplevelser i barndommen gir økt risiko for psykisk sykdom, og det må vi selvfølgelig ta alvorlig, understreker hun.

Fortalte moren om synene

Fantasiopplevelser og psykoseopplevelser

Tre fantasiopplevelser:

  1. Du hører moren din rope på deg, uten at hun har gjort det
  2. Du går alene på gaten om kvelden, det er mørkt, du hører en rasling i buskene og blir nervøs. Du skynder deg hjem.
  3. Du ser en skygge ut av øyenkroken. Du snur deg, og så var det ikke noe der.
  4. Like før du sovner, føler du at det sitter noen ved sengen.

Tre psykoseopplevelser:

  1. Du hører en stemme som snakker til deg mens du sitter alene. Stemmen snakker lenge
  2. Du kommer hjem og føler at det er kameraer som filmer deg overalt.
  3. Du ser en hettekledt mann som ikke er der.
  4. Du sitter på skolen merker at det står en person ved siden av deg i lengre tid.

Heidi Wulf fortalte moren sin om menneskene, men moren ble ikke så bekymret.

– Det var nok allerede da jeg var omkring fem år, da jeg så min døde morfar inne i stuen. Det satt også en dame nede i kjelleren med et spedbarn som hun sang for. Henne var jeg redd for, sier hun.

Moren beroliget henne med at hun bare var et veldig spirituelt barn med god fantasi, som kanskje kunne føle og merke flere ting enn andre barn.

– Men jeg hadde ikke lyst til å være spesiell. Jeg ville bare være som andre barn, sier Wulf.

Vær oppmerksom på mistrivsel

Så når skal man bli bekymret som forelder?

– Hvis barnet ditt trives, så skal du ikke være bekymret, selv om barnet hører stemmer, sier Martin Rimvall.

Men hvis barnet har andre problemer, kanskje har tegn på angst, blir mobbet eller generelt ikke trives, så bør du være oppmerksom.

– Disse opplevelsene er som regel noe barna aldri forteller noen om. Mange av de barna vi snakker med, tror alle har det slik. Hvis barnet forteller om det, skal man ta det veldig alvorlig, sier Rimvall.

Wulf forteller at hun ikke hadde det bra da hun var elleve.

– Noen ganger var det vanskelig for meg å avgjøre om de menneskene jeg så, faktisk var der eller ikke. Jeg utviklet en teknikk med å legge hånden på skulderen på folk for å finne ut om de var virkelige, forteller hun.

Hun trodde alle mennesker så og hørte ting som ikke var der.

– Det var en tøff tid å være elleve år. Jeg følte meg ikke som alle de andre. Jeg følte at de andre i klassen min kunne håndtere stemmene bedre. De ble ikke hissige og ondskapsfulle når det ble for mye. Jeg følte meg mislykket fordi jeg ikke kunne håndtere det, sier hun.

Viktig å undersøke psykoseopplevelser

Anne Dorte Stenstrøm arbeider som psykiater i barne- og ungdomspsykiatrien i Region Syddanmark. Hun mener den nye studien er viktig kunnskap for henne og kollegene hennes.

Viktige tall i studien

Forskerne har intervjuet 1632 barn da de var 11–12 år, for å undersøke om de hadde hatt psykoseopplevelser.

Dessuten har barna, sammen med foreldrene, svart på et grundig spørreskjema om trivsel i hverdagen.

60 av barna hadde allerede en psykiatrisk diagnose fra barne- og ungdomspsykiatrien og ble derfor ikke inkludert i studien.

Av de resterende 1572 barna var det 165 som hadde hatt opplevelser som kan betegnes som psykotiske. Altså om lag litt mer enn 10 prosent.

Blant de 165 barna var det 15 prosent som fikk en psykiatrisk diagnose før de var 17 år, sammenlignet med 5 prosent blant resten.

– Hvis et barn ikke har det bra, er det viktig at vi også undersøker psykoseopplevelser, slik at vi kan velge den riktige behandlingen, sier hun.

Behandlerne bør være oppmerksom på om det er en belastning for barnet og sikre at hverdagen tilrettelegges, understreker Stenstrøm.

Stemmene mobbet

Heidi Wulfs stemmer og de åtte menneskene som fulgte henne, var for det meste vennlige og hjelpsomme.

Mistrivsel

Ut fra spørreskjemaene har forskerne kommet fram til at i alt 184 av de nesten 1600 barna allerede som 11-åringer hadde så alvorlige psykiske problemer at de antagelig oppfylte kriteriene for en diagnose, som regel angst, ADHD eller autisme.

Av de barna som både oppfylte kriteriene for en diagnose som 11-åringer, og som hadde fortalt om psykoselignende opplevelser, var det 25 prosent som hadde fått en psykiatrisk diagnose før de fylte 17 år.

Barna i den nye studien inngår i en spesiell kohort av barn, født i år 2000 i Region Hovedstaden. Kohorten heter Copenhagen Child Cohort 2000 og består av i alt 6090 barn.

– Jeg hadde hele tiden en følelse av at noe var galt, og når det ble riktig ille, så kunne disse menneskene røre ved meg. Det var beroligende, forteller hun.

Da hun var omkring 20 år, begynte stemmene å bli onde. De sa at hun var stygg og fet og en dårlig venn. Wulf fikk diagnosen depresjon, men i virkeligheten var hun ulykkelig fordi hun følte at hun ble mobbet.

– Men hvem var det som mobbet meg? Det kunne jeg jo ikke fortelle til noen, for det var jo stemmene mine, sier hun.

Da hun var 27 år gammel, tok de onde stemmene helt over, og hun ble så psykotisk at legen sendte henne til psykiatrien, der hun fikk diagnosen schizofreni.

Hør mer om Heidi Wulfs historie i podcasten: Schizofreni: Hva skjer i hjernen når man hører stemmer?

Referanse:

M.K. Rimvall mfl: «Mental Health Service Use and Psychopharmacological Treatment Following Psychotic Experiences in Preadolescence», American Journal of Psychiatry 2020, DOI: https://doi.org/10.1176/appi.ajp. 2019.19070724 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.

Powered by Labrador CMS