Cellene som sier nei, D2R, dominerer normalt sett i den delen av hjernen som heter de basale hjernekjernene. De spiller en avgjørende rolle når vi skal ta beslutninger. (Foto: Microstock)
Hjernen vil helst ikke
Selv om vi kan la oss overtale, er hjernene våre programmert til å si nei.
Er du av dem som velger kjøttkaker over kimchi, og helst legger ferien til samme sted som ifjor?
Da har du nå fått en studie å vise til når andre maser om at du heller bør prøve noe nytt.
– Det kan se ut som om vi er naturlig programmert til å si nei. Det finnes nemlig én gruppe nerveceller som heter D1R som sender en ja-kommando, og en rivaliserende gruppe som heter D2R som sender en nei-kommando, sier Arvind Kumar. Han er forsker ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.
– Disse to gruppene av hjerneceller er koblet slik at de hemmer hverandre, og vår forskning viser at nei-cellene hemmer ja-cellene mer enn omvendt, sier han.
Kan endres
Kumar og kollegaene hans har brukt en ny beregningsmodell for hjerneforskning, utviklet med utgangspunkt i data fra rottehjerner. Men selv om den viser at hjernecellene som får oss til å si ja har en tøffere jobb enn de som får oss til å si nei, kan styrkeforholdet mellom dem endres. Det er det som skjer når noen må «drikke seg til mot».
– Det ser ut til at dopamin gjør D1R-cellene mer aktive. Så et høyere nivå av dopamin gjør det mer sannsynlig at vi tar en ja-avgjørelse, sier Kumar.
Dopamin er et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen. Stoffet produseres i hjernen og et høyt nivå av dopamin gir en følelse av glede og velvære. Sex, mat, spenning og rusmidler stimulerer til produksjon av dopamin.
– Vi vet allerede at bruk av substanser kan påvirke beslutningsprosessene våre, men vår forskning kan bidra til å forklare hvordan dette skjer, sier Kumar.
Bedre kunnskap om hjernesykdommer
Cellene som sier nei, D2R, dominerer normalt sett i de basale hjernekjernene. De er ansamlinger av nerveceller som ligger dypt i begge hjernehalvdelene. Hjernekjernene spiller en avgjørende rolle når vi skal ta beslutninger. Ja-cellene kan kun dominere dersom de blir ekstra mye stimulert, forklarer Kumar.
– Beslutningsterskelen vår skapes av den hemmende koblingen mellom de to gruppene av hjerneceller, sier Kumar.
Forskningen er gjort i samarbeid med Bernstein Center for Computational Neuroscience og universitetet i Freiburg. I en pressemelding skriver Kungliga Tekniska högskolan at forskningen kaster nytt lys over kognitive problemer knyttet til forstyrrelser i de basale hjernekjernene, som Parkinsons og Tourettes.
– Mennesker med Parkinsons har lite dopamin, noe som betyr at D2R-cellene er mer aktive. Det gjør at de har større sannsynlighet for å blokkere valgene sine, og de kan trenge veldig sterk motivasjon for å ta en beslutning, sier Kumar.
Referanse:
Bahuguna J, Aertsen A, Kumar A (2015) Existence and Control of Go/No-Go Decision Transition Threshold in the Striatum. PLoS Comput Biol 11(4): e1004233. doi:10.1371/journal.pcbi.1004233
