Dopamin går ofte under betegnelsen «gledestoffet». Nå viser ny forskning at dopamin også har betydning for selvkontrollen vår.

Hormoner påvirker selvdisiplinen

Belønningshormonet dopamin, som også skilles ved ut sex, gjør oss mer bevisste på oss selv, viser ny forskning. Det kan forklare hvorfor personer med spillegalskap, sexavhengighet og ADHD er mer impulsstyrte enn andre, mener forsker.

25.5 2015 05:00

I løpet av dagen skiller kroppene våre ut en kaskade av hormoner som aktiverer forskjellige cellenettverk i hjernen. Det er med på å styre lyster og følelser.

Hvis det blir for mye eller for lite av det ene eller det andre hormonet, kan det skape en psykisk ubalanse.

Hjerneskanninger viser nå at dopamin aktiverer et område i hjernen som er forbundet med selvkontroll. Det kan være med på å forklare hvorfor personer med spillegalskap, sexavhengighet og ADHD har problemer med å vurdere sine egne valg, konkluderer forskerne.

– Normalt hjelper dopamin oss med å ta de rette beslutningene og utøve selvkontroll. Men hos personer med disse lidelsene er det et problem med dopaminsystemet. Det får dem til å handle mer impulsstyrt og treffe valg som ikke alltid er hensiktsmessige, sier Hans Lou, professor ved Aarhus Universitet.

De nye resultatene er publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping.

Ga ikke ekstra fokus

Forskerne – som var fra Aarhus Universitet og University of Glasgow – delte 40 forsøksdeltakere inn i to grupper. Den ene gruppen fikk en kalktablett uten virkning, mens den andre fikk en pille som fikk hjernen til å skille ut mer dopamin.

Forsøkspersonene ble plassert i en hjerneskanner og skulle svare på hvilke adjektiver de mente passet på dem selv, og hvilke som passet på dronning Margrethe av Danmark. Fem minutter senere skulle de gjenta svarene sine.

Dopamingruppen gjorde om lag åtte feil for adjektiver de hadde gitt Dronning Margrethe, men bare fire feil for dem selv. Den andre gruppen gjorde åtte feil for begge.

Dopamingruppen hadde mer aktivitet i det paralimbiske systemet, som er forbundet med evnen til å utvise selvkontroll.

Selvkontroll og oppmerksomhet

Resultatet peker på en ny funksjon for dopamin, konstaterer Albert Gjedde, professor ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet.

– Vi visste at dopamin øker den visuelle oppmerksomheten. Men forskerne viser at det også gjør oss oppmerksomme på oss selv. Det støtter teorien om at dopamin belønner oss for atferd som er gunstig for overlevelse og reproduksjon, sier Gjedde.

Hjerneskanningene viste at dopamin ga mer aktivitet i det paralimbiske området, som integrerer informasjon fra andre hjerneområder.

– Dette området bruker svært mye energi, og det er ekstremt viktig for den bevisste oppmerksomheten vår. Det er en «sentral», som de andre hjerneområdene kommuniserer til. Området er svært avgjørende for oppmerksomhet og selvkontroll, men også selvbevissthet, sier Hans Lou.

I flere psykiske lidelser og hjernelidelser, blant annet demens, virker ikke dopaminet som det skal. Enten skilles det ut for lite, eller så klarer ikke cellene reagere som de skal. Derfor kan det oppstå manglende selvkontroll eller en oppmerksomhetsforstyrrelse.

Det gjelder for eksempel for ADHD (attention deficit hyperactivity disorder).

– Personer med ADHD er mer impulsstyrt og har problemer med å holde på oppmerksomheten. Det kan behandles ved å øke dopaminnivået kunstig, for eksempel med Ritalin, forteller Albert Gjedde.

Læring gir belønning

Dopamin gir en fornemmelse av belønning når vi lærer hvordan et problem skal løses.

– Jo vanskeligere problemet virker, jo mer dopamin frigjøres. Det er den læringsmekanismen blant annet kokain og amfetamin påvirker. Derfor har stoffene en vanedannende effekt, sier Gjedde.

Forskning har imidlertid vist at dopaminnivået også kan økes gjennom mindfulness-meditasjon. Fokustrening, som kan utføres med en datamaskin, kan også øke cellenes følsomhet overfor dopamin.

Referanse:

Morten Joensson mfl.: Making sense: Dopamine activates conscious self-monitoring through medial prefrontal cortex, Human Brain Mapping, DOI: 10.1002/hbm.22742

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse