Språksenteret i hjernen ligger i venstre hjernehalvdel. Slag i dette området kan skade senteret slik at pasienten får vanskeligheter med å finne ord, forstå språk eller lese og skrive.

Fenomenet er kjent som afasi.

Pasientene blir tilbudt generell språktrening basert på hvilke symptomer de har. 

– Slag rammer svært individuelt, og det er derfor viktig å finne det riktige behandlingsprogrammet for den enkelte pasient, sier professor Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ny analyse kan hjelpe pasienter

Han har den siste tiden forsket på en ny metode å analysere bilder av hjernen på: funksjonell hjerneavbildning (fMRI).

Den kan på sikt føre til at pasientene blir kategorisert på en bedre måte enn i dag, sånn at leger kan tilby et mer individuelt tilpasset behandlingstilbud.

Forskerne har sett spesielt på pasienter som har fått slag som har ført til en språkforstyrrelse.

Forskerne utfører en dobbeltanalyse

Som del av analysen undersøkte forskerne pasientene flere ganger med en fMRI-skanner, både før og under språktrening. Specht så deretter på hvordan aktiveringen i hjernen forandret seg under en dobbeltanalyse.

Dobbeltanalysen går ut på å gjøre to ting samtidig. Da må forskeren analysere MR-bilder av skadeomfang i hjernen hos slagpasienter, samtidig som han studerer hjerneaktiviteten deres ved hjelp av fMRI-undersøkelser.

– På denne måten kan man finne ut om det er en sammenheng mellom hvor skaden er lokalisert, skadeomfanget og hvordan aktiveringsmønstrene i nervebanene er relatert til dette, forklarer Specht.

Søker skjulte mønster i hjernen

I de siste årene har forskere funnet ut at en voksen hjerne fortsatt er i forandring og kan danne nye forbindelser mellom nevroner. Nevroner er de lange nervecellene som bruker elektriske impulser til å lage minner, beslutninger og bevissthet.

Hvis hjernen etter slaget klarer å aktivere dem igjen eller danne nye baner mellom nevronene, og de utvikler seg som et resultat av terapien, så øker det sannsynligheten for at pasienten blir bedre.

Specht og kollegenes nye metode gjør det mulig å observere dette.

Skiller ulike skader

– Poenget er å finne aktiveringsmønstre som er karakteristisk for bestemte typer skadeomfang. Dermed er det mulig å skille ulike slagskader fra hverandre. På sikt håper vi å kunne peke ut hvem som har nytte av en bestemt terapi og hvem som ikke har det, forteller Specht.

For eksempel viser resultatene at de som hadde fått slag bakerst i venstre hjernehalvdel, hadde gode sjanser for å bli bedre.

De som derimot hadde skader langt fremme i venstre hjernehalvdel, hadde ikke like stor nytte av språktrening, med mindre hjernen samtidig fikk organisert på nytt det språknettverket som stod igjen.

Forskernes jakt på bedre diagnoser

Det å kunne skille fra hverandre skadeomfang og reorganisering av hjernens språknettverk etter slag er svært viktig informasjon for helsevesenet. Men dette er, ifølge Specht, vanskelig å observere i en enkelt pasient med dagens metoder.

– Til nå har forskerne analysert det skadede området og hjerneaktiviteten hver for seg. Slik har man nærmest gjettet seg frem til skadeomfanget, sier han. 

I dag er behandlingskriteriene mer symptom- enn årsaksbasert. Dersom slagpasientene ikke klarer å navngi ting, så begynner de ofte på et generalisert terapiopplegg.

– En bedre diagnose og tilstandsrapport betyr at man i neste omgang kan tilby pasientene et mer individuelt tilpasset behandlingstilbud enn tidligere. Man finner aldri to pasienter som har samme skadeomfang etter slag, sier Karsten Specht.