Nesten 500 små barn har dødd i USA fordi foreldrene glemte dem igjen i en bil som ble varm i solsteiken.

Denne dypt tragiske statistikken, som strekker seg tilbake til 1998, har fått lobbygrupper i USA til å kreve tiltak fra myndighetene og fra bilprodusentene.

Nå har en gruppe forskere sett nærmere på hvordan det i det hele tatt er mulig å glemme noe så viktig som et lite barn.

Mobiltelefonen som «baby»

Forskerne satte opp et eksperiment.

Her ville de undersøke den delen av hukommelsen vår som minner oss på noe vi må huske å gjøre i framtiden. Ett eksempel er å huske på å skru av kokeplata.

Studiedeltagerne i dette eksperimentet var 192 unge studenter. Derfor valgte forskerne å undersøke hvor lett det er for dem å glemme igjen mobiltelefonen sin.

Mobiltelefonen er en kritisk viktig ting for mange. Trolig er den det nærmeste man kan komme en «baby» for mange unge i dag, antok forskerne.

Kan skje oss alle

Studentene måtte låse inn mobiltelefonene sine i et skap. De fikk også utdelt hvert sitt armbånd med en aktivitetsmåler. Deretter deltok de i et eksperiment som tilsynelatende handlet om noe helt annet.

Da studentene skulle forlate stedet, var det mellom 7 prosent og 18 prosent som glemte enten mobiltelefonen eller glemte å levere tilbake armbåndet. Variasjonen var knyttet til om det fantes noen signaler som påminte dem om å gjøre det.

Forskerne konkluderer med at denne typen glemsomhet er noe som kan ramme oss alle.

Mellom 60 og 70 prosent av studentene kunne etterpå fortelle at det å huske på å ta med mobiltelefonen eller å levere tilbake armbåndet, var noe som «plutselig poppet opp i hukommelsen» deres.

– Det handler om automatiske tankeprosesser, sier forskeren Nathan Rose ved Notre Dame-universitetet i Indiana i en pressemelding.

– Adferden din styres mye av omgivelsene rundt deg. Og tankene dine kan være et helt annet sted når du skal huske på noe.

Du er avhengig av signaler

Rose og forskerkollegene tror at det å huske på noe du må gjøre i framtiden – den prospektive hukommelsen – avhenger mye av signaler i omgivelsene som kan påminne deg.

Om disse påminnelsene mangler eller om du går glipp av dem i et kritisk øyeblikk, så glemmer du mye lettere noe du må huske på å gjøre.

Hukommelsen fungerer nemlig ikke som et datamaskin, ifølge hjerneforsker Asmus Vogel i denne videnskab.dk-saken fra 2019.

– Det er veldig populært å snakke om hjernen som en datamaskin og se hukommelsen som en harddisk. Men hukommelsen virker ikke som en harddisk der man bare kan lagre ting, sier Vogel.

– Hukommelse er en skapende prosess. Man kan ta informasjon inn i hjernen, men det avgjørende for hukommelsen er hva man gjør med den, legger han til.

Forskerne tror det er mangelen på påminnelser som er avgjørende når studenter glemmer mobiltelefonen sin. Eller når foreldre glemmer et lite barn i en bil.

Tankene kan være et helt annet sted.

Kanskje kverner de rundt noe på jobben eller kanskje er de fullt opptatt med å huske på ting du må handle inne på kjøpesenteret.

Et barn som sover i baksetet

Flere amerikanske delstater innførte en ny lov på 1990-tallet.

Den krevde at småbarn under 2 år alltid må sitte i et bakovervendt barnesete i bil. Settet må i tillegg være plassert i bilens baksete.

Før denne loven kom, var det uvanlig at foreldre glemte småbarn i biler.

Forskerne mener at fraværet av lyd fra et barn som sover eller fraværet av syn på et barn som sitter bakovervendt i baksetet i bilen, bidrar til at det blir lettere å glemme barnet.

Forskerne har også notert seg at små barn oftere glemmes i bilen om de er blitt plassert der av en forelder som har lite rutine på å gjøre dette.

Men hukommelsesforskerne ser ingen forskjell på menn og kvinner i sviktende prospektiv hukommelse. Det er ikke vanligere at menn i USA glemmer små barn i bilen enn at kvinner gjør det.

Referanse:

Nathan Rose m. fl: «They forgot their “baby”?!: Factors that lead students to forget their cell phone», Journal of Applied Research in Memory and Cognition, 2023

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Hjernen din prøver å finne mening selv i tilfeldig støy

Hjernen din leter hele tiden etter mønstre og sammenhenger, selv der det ikke er noen.