Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer som hjerneslag.
Men har all fysisk aktivitet en effekt?
I en ny studie har forskere fulgt opp 3.614 personer gjennom 20 år for å finne ut mer.
269 fikk hjerneslag
Deltakerne var tilfeldig valgt ut, opplyser forskerne i den vitenskapelige artikkelen. Den er publisert i tidsskriftet JAMA.
Ved studiens start var deltakerne mellom 24 og 77 år gamle. De var fra både by og bygd i Vest-Sverige.
269 av dem blir rammet av hjerneslag i denne perioden.
Tre måneder etter slaget var 120 av dem enten døde eller avhengig av hjelp til å fungere i hverdagen.
Å sykle til jobben kan være et enkelt grep mot hjerneslag. Her er samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under en Sykle til jobben-aksjon i Oslo i 2024.(Foto: Heiko Junge / NTB)
– Ser ut til å spille en avgjørende rolle
Forskere brukte spørreskjema for å hente inn informasjon om deltakernes aktivitetsnivå.
De spurte om hvilke aktiviteter de gjorde på fritiden og hva de gjorde på jobb. Noen av deltakerne skulle også gå med skritteller.
– Hvor og når vi utfører fysisk aktivitet ser ut til å spille en avgjørende rolle for helsefordelene, sier Adam Viktorisson i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien.
De fant nemlig ut at fysisk aktivitet hadde en positiv effekt mot hjerneslag. Akkurat som forventet.
Aktiv transport, som å sykle til jobb, hadde en god effekt. Det samme gjaldt trening og annen aktivitet på fritiden.
Å ha et fysisk tungt arbeid så ikke ut til å forebygge mot hjerneslag. Det gjorde heller ikke hverdagslige sysler i hjemmet. Resultatene ser i korte trekk slik ut:
Lett fysisk aktivitet i minst fire timer per uke ga 40 prosent lavere risiko for hjerneslag sammenlignet med inaktive personer. Det kunne være å gå eller å sykle.
Annonse
Mer anstrengende aktiviteter minst 2-3 timer i uken ga samme resultat: 40 prosent lavere risiko for slag.
En sykkeltur på 20-40 minutter daglig ga 30 prosents lavere risiko for slag sammenlignet med de inaktive deltakerne. Sykkelturen kunne være til og fra jobb.
Forskerne fant ingen forskjell i risiko for folk med lav, moderat eller høy fysisk aktivitet på jobb eller i hjemmet.
Ulemper som ikke veier opp for fordelene?
– At ikke all aktivitet har effekt, kan virke ulogisk. Viktorisson mener det kan handle om at fysisk tunge arbeidsplasser ofte er forbundet med en del ulemper.
Det være seg stress, liten mulighet for å hente seg inn igjen, luftforurensning og ellers dårligere sosioøkonomiske forutsetninger.
Sistnevnte kan handle om eksempelvis kosthold og levevaner på grunn av dårlig økonomi.
Halvor Næss er overlege og professor emeritus i nevrologi ved Haukeland sykehus. Han har tiltro til resultatene i den svenske studien.
– Får resultater som er mer til å stole på
– Dette er resultater som passer med virkeligheten, sier Næss til forskning.no.
– Mange studier har vist indikasjoner på at fysisk aktivitet er viktig for hvordan det skal gå videre, med tanke på dødelighet etter hjertesykdom og slag. Samt at fysisk aktive kommer seg raskere hvis de får et hjerneslag.
Han syns studien er spesielt interessant fordi den er prospektiv. Det vil si at forskerne har begynt studien med å registrere hvor aktive folk er. Så har deltakerne blitt fulgt opp i tiden fremover. Ofte er det motsatt: at forskere undersøker personene bakover i tid.
Annonse
– Prospektive studier er mer krevende å få til. Samtidig får man resultater som er mer til å stole på.
Overraskende kobling til å gå i trapper
Næss har selv tatt doktorgrad på unge med blodpropp i hjernen. Han hadde de inne til kontroll i snitt seks år etter hjerneslaget.
Deltakerne i studien hans svarte på et spørreskjema under kontrollen, og Næss har fulgt med på hvor mange som har overlevd.
Han registrerte ikke fysisk aktivitet, men deltakerne fikk en rekke spørsmål om livskvalitet. Ett av dem var om de hadde problemer med å gå i trapper. De valgte mellom ingen, litt eller mye problemer.
– Disse pasientene var unge, så det var ikke mulig å se på dem at de skulle ha problemer med å gå i trapper. Men det slo voldsomt ut på overlevelsen, sier Næss.
– Var neppe fysisk aktive
I gjennomsnitt 18 år etter hjerneslaget var mer enn 50 prosent av dem som hadde store problemer i trapper, døde. Til sammenligning var seks prosent av de som ikke hadde problemer i trapper, døde.
– Det kan ha vært tilfeldig, men man kan anta at pasientene som hadde store problemer i trapper, neppe var fysisk aktive heller.
Når det gjelder forskjellen mellom ulike aktiviteter som forskerne har sett på i den svenske studien, er Næss noe skeptisk.
– Jeg vet ikke om man kan legge så mye vekt på det. Det viktigste er at fysisk aktivitet er assosiert med lavere risiko for hjerneslag, sier Næss.
Han sier det kan tenkes at aktiviteten må opp i en viss intensitet for at det skal ha en forebyggende effekt mot hjerneslag.
