– Det som er vanlig etter hjerneslag og kanskje spesielt
etter hjernehinneblødning, er jo at pasientene sliter i veldig stor grad, sier nevrokirurg
og professor Per Kristian Eide til forskning.no.
Pasientene han og kollegaene møter ved Oslo
universitetssykehus kjenner seg gjerne utmattet, husker dårlig og har vansker
med å tenke like skarpt som før.
Gjerne i lang tid etter slaget.
Samtidig kan MR- og CT-bildene av hjernen ha blitt helt
normale igjen.
Så hvorfor fungerer ikke hjernen som før?
I en ny studie lanserer Eide og kollegaer en ny teori. De mener
svekket rensing av hjernen kan være problemet.
Hjernehinneblødning
Hjernehinneblødning skjer når en blodåre sprekker mellom hinnene utenfor selve hjernen.
Subaraknoidalblødning som var den typen hjernehinneblødning som ble forsket på i den nye studien, er årsaken til bare 3–5 prosent av alle hjerneslag.
Allikevel står denne typen hjernhinneblødning for 25 prosent av alle dødsfall fra slag.
Denne typen hjernehinneblødning rammer typisk folk i 40–60-årsalderen.
Eller i hvert fall hvordan hjernevæsken, også kalt
spinalvæsken, flyter gjennom hjernen.
Den vannklare strømmen flyter opp og ned ryggmargen, omkranser
hjernen og pumpes inn og ut av dette strengt beskyttede organet.
Så ved å sprøyte inn et sporstoff i ryggmargen, vil det lyse
opp på MR-bilder av hjernen 24 timer senere.
Nettopp denne metoden har Eide og kollegaer brukt på 27
pasienter som hadde hatt hjernehinneblødning i løpet av det siste året.
De sammenlignet med 22 friske kontrollpersoner.
Sjokkert over at problemene varte så lenge
Selv om dette er en liten studie, var resultatene slående.
Hjernevæsken fløt dårligere gjennom hjernen hos
slagpasientene enn hos de friske kontrollene.
Helt opptil tolv måneder etter slaget.
Under en hjernehinneblødning fylles hjernevæsken med blod.
Annonse
Forskerne bak den nye studien tror komponenter fra blodet kan
skape problemer for flyten av hjernevæske.
– Det som sjokkerte meg, var at problemene varte så lenge
etter hjerneblødningen, sier Laura Bojarskaite.
Hun forsker på hvordan hjernen vaskes i mus ved Universitetet
i Oslo.
Hvis en blodåre sprekker mellom hjernehinnene, vil den vannklare væsken som omslutte hjernen bli fylt med blod.(Illustrasjon: Servier Medical Art, CC BY 4.0)
– Avfallshåndtering er ekstremt viktig for hjernen
Røntgenlege ved Stavanger universitetssjukehus Liv Jorunn Høllesli
synes også dette er et spennende funn.
– Det er grunn til å anta at endringer i væskebalansen
medvirker til plagene som overlevere har etter en hjernehinneblødning. For
eksempel at dårligere rensing av hjernen etter hjernehinneblødning forårsaker
konsentrasjonsproblemer, demens, hodepine og tretthet, skriver Høllesli.
Tidligere forskning har nemlig antydet at dårlig hjernerens kan bidra til demenssykdommer.
– Det er ganske stor enighet om at en adekvat
avfallshåndtering er ekstremt viktig for hjernen. Har du ikke det, så kan det
hope seg opp proteiner i hjernen, sier Eide, som leder .
Hos folk med Alzheimer skaper for eksempel proteinene amyloid
og tau problemer i hjernen.
Laura Bojarskaite er en del av forskningsgruppen GliaLab ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Forskerne målte hver pasient bare en gang
Men funnet om hjernerensing hos slagpasienter må bekreftes
med mer forskning, ifølge Bojarskaite.
Annonse
For det første målte forskerne bare pasientene én gang hver –
etter hjernehinneblødningen.
Det er en svakhet fordi flyten av hjernevæske varierer mye fra
person til person. Både blant pasientene og de friske kontrollene.
Så selv om forskerne fant tydelige forskjeller mellom
gruppene, kan andre ting enn hjerneblødningen spille inn.
Som livsstilen deres eller hvor mye de har sovet den siste
måneden.
– Men nå vi snakker om ideell studie. Det er egentlig helt
utrolig at vi kan se på dette i menneskehjernen. Så det er en kjempegod studie,
legger Bojarskaite til.
Få pasienter
27 pasienter er også et relativt lite antall, påpeker
Høllesli.
Derfor må man være varsom med å generalisere resultatene til
andre aldersgrupper eller andre typer slag enn de som skyldes hjernehinneblødning, skriver hun til forskning.no.
