En strand og solen i det fjerne. De perfekte omgivelsene til meditasjon?

Mental trening forandrer hjernen og reduserer stress

I motsetning til klassiske mindfulnessøvelser styrker mentaltrening sosiale evner og reduserer stress, viser ny forskning.

13.11 2017 05:00

Du sitter et uforstyrret sted med rett rygg i avslappet stilling. Du trekker pustet godt og dypt gjennom nesen mens du rolig og avslappet lar tankene fra en stresset hverdag forsvinne.

Meditasjon er sunt for kropp og sjel. Denne mer enn tusen år gamle visdommen har i de siste årene fått støtte fra en rekke vitenskapelige studier av mindfulness, som stadig flere tyr til i en travel og stresset hverdag.

Ordene «meditasjon» og «mindfulness» dekker imidlertid bare en del av en lang rekke teknikker for mental trening, og tross den stigende interessen for meditativ research har forskere hatt lite evidens for hvordan det påvirker hjernen.

Ny forskning viser at daglige mentale øvelser over en lengre periode forandrer hjernen og dermed atferden vår: Klassiske mindfulnessøvelser skjerper hjernens konsentrasjonsevne, mens det er mentaltrening i dialog med andre som styrker hjernens sosiale ferdigheter og reduserer stress.

Det er the ReSource Project som i løpet av ni måneder har undersøkt tre mentale treningsteknikker ved hjelp av MRI-hjerneskanninger, psykologiske atferdstester samt kontroll av kroppens produksjon av stresshormonet kortisol. The ReSource Project er et forskningsprogram ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences i Leipzig.

– Våre resultater viser at sosiale ferdigheter som er nødvendige for vellykket interaksjon og samarbeid mellom mennesker, fortsatt kan forbedres for sunne voksne, og at mentaltrening fører til strukturelle endringer i hjernen, uttaler Tania Singer ifølge en pressemelding.

Singer er direktør og professor ved instituttet i Leipzig.

Det er forskjell på teknikker


Selv friske, sunne voksne kan forbedre sine sosiale ferdigheter og samarbeid med mentaltrening, viser studien. (Foto: Luna Vandoorne / Shutterstock / NTB scanpix)

Via hjerneskanninger ble de strukturelle endringene i hjernen observert ved å studere den ytre hjernedelen, som også kalles for hjernebarken. Denne hjernedelen er forbundet med intelligensen vår – språk, hukommelse, bevissthet og evne til å tenke abstrakt.

Forskerne kunne måle hvordan måneders daglige mentale øvelser økte tykkelsen i regioner av hjernebarken knyttet til de spesifikke mentale ferdighetene som deltakerne hadde trent: konsentrasjonsevne, medfølelse og perspektivendring.

– De ulike mentale øvelsene viste forskjellige endringer i hjerne, helse og atferd. Det betyr med andre ord noe hva du velger som trening, sier Singer, som er medforfatter på studien som nettopp er utgitt i tidsskriftet Science Advances.

Dansk forsker: Spennende studie

Troels W. Kjær er overlege ved Neurofysiologisk Afdeling ved Sjællands Universitetshospital i Danmark og professor ved Københavns Universitet. Han mener at den tyske studien fortjener oppmerksomhet.

– I de fleste studiene undersøker man hjerneaktiviteten hos personer som allerede er flinke til det som undersøkes. I denne studien har de undersøkt hvordan mentale treningsøvelser får hjernen til å vokse hos nybegynnere, litt som når muskler vokser ved vekttrening – og det er interessant, sier han.

Ifølge Kjær er en av studiens styrker antallet forsøkspersoner. Omkring 80 personer ble fordelt i grupper som drev meditasjon og deretter studiens sosiale treningsmoduler i forskjellig rekkefølge. Antallet nødvendige forsøkspersoner er imidlertid også en av studiets svakheter, påpeker han:

– Forskerne er avhengige av det store antallet deltakere fordi de har foretatt en korrelasjonsanalyse der relativt få forsøkspersoner bidrar mye til konklusjonen. Studien viser også at det er flere blant forsøkspersonene som ikke fikk så mye ut av øvelsene, sier Kjær.

Hjerneforskeren mener at det mest interessante resultatet er at de mentale treningsøvelsene forandrer hjernen.

– Det er helt i tråd med min oppfatning når de hevder at hjernene våre får den mest effektive plastiske læringen i et fellesskap med andre. Jeg vil imidlertid være noe forbeholden med å konkludere når det gjelder medfølelse basert på en enkeltstudie, sier han.

Meditasjon påvirker ikke empati

The ReSource Project består av tre mentale treningsmoduler som varer i tre måneder. Deltakerne, som var mellom 20 og 55 år, utførte dem seks ganger i uken, en halv time hver dag.

  • På modul 1 ble deltakerne introdusert for meditasjonsteknikker inspirert av et åtte ukers mindfulnessbasert stressreduksjonsprogram, som krevde fokus på åndedrett, avspenning og synlige samt lydmessige tegn i nærmiljøet. Øvelsen foregikk alene.
  • På modul 2 trente deltakerne parvis på medfølelse, takknemlighet og håndtering av vanskelige følelser. I tillegg til meditasjonsøvelser trente deltakerne daglig i ti minutter i å dele hverdagsbekymringer og å lytte med empati til hverandre.
  • På modul 3 trente deltakerne i å sette eget og andres liv i perspektiv. I tillegg til mindfulness lærte deltakerne perspektivendring i roller som «bekymret mor», «nysgjerrig barn» og «indre dommer». Lytteren tok den andres perspektiv ved å avgjøre hvilke indre deler som talte.

Etter tre måneders mindfulness observerte forskerne via hjerneskanninger endringer i de områdene av hjernebarken som er knyttet til oppmerksomhet. Samtidig viste psykologiske tester som ble gjort på datamaskiner at deltakerne forbedret sitt fokus og konsentrasjonsevnen sin.

Deretter ble deltakerne introdusert til modul 2 og 3. Mindfulnessmodulen hadde ikke slått signifikant ut på hjerneskanningen i de områdene av hjernebarken som er knyttet til medfølelse og evnen til å sette seg i eget og andre sted. Det skjedde først i de to modulene der deltakerne trente på sosiale ferdigheter. Den psykologiske testen i form av dataoppgaver viste også tegn til at deltakernes atferd hadde forandret seg til det bedre.

– De mer populære mindfulnessprogrammene er kanskje gode til å fremme oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Men hvis vi som samfunn ønsker å trene sosiale kompetanse og bli mindre sårbare overfor stress, er det kanskje bedre med de mentale treningsteknikkene som fokuserer mer på «vi» og sosial samhørighet, konkluderer Tania Singer.

Mentaltrening reduserer stress


Deltakerne skulle blant annet gjennomføre øvelser parvis, som blant annet skulle trene medfølelse, takknemlighet og sette andres liv i perspektiv. (Foto: vgstudio / Shutterstock / NTB scanpix)

The ReSource Project har tidligere publisert en annen studie i Science Advances som undersøkte deltakernes nivåer av stresshormonet kortisol før og etter de tre mentale treningsmodulene. Ifølge studien ble produksjonen av kortisol redusert med opptil 51 prosent i de sosiale treningsmodulene, mens det ikke var en fysiologisk effekt på kortisolnivået i mindfulnessmodulen.

– Det kan skyldes at deltakerne har delt sine personlige tanker og opplevelser med fremmede, som har lyttet fordomsfritt og med empati. Dette kan ha immunisert deltakernes frykt for sosial skam og fordømmelse, som i hvert fall er en kjent trigger når det gjelder sosialt stress, sier Veronika Engert, hovedforfatter bak den nye studien og forsker ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences.

Studien viste dessuten at selv om reduksjonen av stress bare ble observert fysiologisk i de to modulene der deltakerne engasjerte seg med andre, følte de seg også mindre stresset etter de klassiske meditasjonsøvelsene.

Korte øvelser øker sosial intelligens


De mentale øvelsene som foregikk med andre, viste seg å hjelpe mot stress. (Foto: Robert Kneschke / Shutterstock / NTB scanpix)

Begrepet hjerneplastisitet er i nevrovitenskapen en betegnelse for hjernens evne til å skape nye hjerneceller, danne nye forbindelser samt endre strukturen av eksisterende forbindelser. Hjerneplastisitet har lenge blitt studert blant hjerneforskere, men ifølge Tania Singer vet vi veldig lite om hvordan den «sosiale hjernen» fungerer.

– Resultatene våre gir et bevis for at hjerneplastisitet hos voksne øker sosial intelligens ved hjelp av korte, konsentrerte daglige mentale øvelser. Kompetanser som empati, medfølelse og innlevelse er avgjørende for vellykket interaksjon, konfliktløsning og samarbeid. Derfor er oppdagelsen vår både relevant for utdanningssystemer og til klinisk bruk, sier Singer.

Referanse:

V. Engert mfl: «Specific reduction in cortisol stress reactivity after social but not attention-based mental training», Science Advances (2017), doi: 10.1126/sciadv. 1700495

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse