Denne studien bruker resultater fra testen av alminnelig evnenivå fra sesjonen for førstegangstjeneste som mål på IQ, i tråd med utbredt praksis i forskning.
Skårene på testene fra sesjonen blir omregnet til en standard IQ-skala med gjennomsnitt på 100 og standardavvik på 15.
Forskerne gjør følgende funn:
Reformen førte til at gjennomsnittlig utdanningslengde målt ved 19-årsalderen økte med 0,16 år.
Skolereformen økte gjennomsnittlig IQ-nivå med 0,6 IQ-poeng.
Disse funnene tyder på at ett år mer utdanning i ungdomstiden økte IQ-skår med 3,7 IQ-poeng. Dette tilsvarer cirka 25 prosent av ett standardavvik i skårene på en vanlig IQ-skala (se tekstboks).
Forskerne har gjennomført omfattende tilleggsanalyser som viser at den påviste effekten på IQ er robust.
Forskerne Christian Brinch og Taryn Ann Galloway ved Statistisk sentralbyrå har analysert informasjon om mennenes resultater på IQ-test gjennomført i forbindelse med sesjonen for militær førstegangstjeneste.
Studien tar utgangspunkt i norske menn som ble berørt av skolereformen som forlenget obligatorisk grunnskole fra syv til ni år.
Reformen, som ble gradvis innført i norske kommuner i perioden 1955–1972, økte gjennomsnittlig IQ-nivå med 0,6 IQ-poeng.
– Vi ser på gjennomsnittlig IQ-økning blant menn i kommuner omfattet av reformen et bestemt år, og sammenligner dette med gjennomsnittlig IQ-økning blant menn i kommuner som ikke ble omfattet av reformen i det samme året.
– Denne forskningsstrategien sikrer at man fanger opp en effekt av utdanning på IQ og ikke en effekt av IQ på utdanning, forteller Galloway.
Datamaterialet omfatter over 100 000 menn født mellom 1950 og 1958.
Omstridt tema
– Tolkning av resultatene fra IQ-tester er omstridt, særlig når tolkningen knyttes opp mot en forestilling om at IQ i liten grad er påvirket av miljøfaktorer, sier Galloway.
Det er kjent at det er en positiv sammenheng mellom utdanningslengde og nivået på IQ-tester.
En slik sammenheng kan skyldes både at de som har høyere IQ velger lengre utdanning og at utdanning i seg selv gir en positiv effekt på senere målinger av IQ.
– Det er i praksis svært vanskelig å skille mellom disse to forklaringene – og derfor også å påvise i hvilken grad utdanning bidrar til forbedring av kognitive evner, påpeker Brinch.
