Mange får i dag god hjelp for tvangslidelsene sine gjennom det som kalles kognitiv atferdsterapi.
Men endringene Vilde Brecke kan se på bilder av hjernen, forsvinner ikke hos pasientene som opplever bedring og færre symptomer etter behandling hos psykolog.
– Vi ser at OCD er forbundet med visse hjernestrukturer, sier Brecke til forskning.no.
Et sted mellom 1 og 3 prosent av verdens befolkning kan ha OCD. Kunnskap som den Brecke har fått fram gjennom arbeidet med doktorgraden sin, kan bidra til at flere får hjelp.
Biologiske spor inne i hjernen
Vilde Brecke har altså lett etter biologiske spor inne i hjernen. Kanskje kan dette på sikt hjelpe oss å finne bedre behandlinger for personer som sliter psykisk.
Tvangslidelse – Obsessive-Compulsive Disorder eller bare OCD på engelsk – kjennetegnes av påtrengende tanker.
Personer med OCD gjentar stadig handlinger og ritualer.
Overdreven håndvask kan være et symptom på OCD.(Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB)
Sånn opplever de at angst, frykt og ubehag kan bli dempet. Men de samme personene kan oppleve at dette hemmer livskvaliteten betydelig.
Får god hjelp av atferdsterapi
Hjernen hos en person med OCD «lærer» seg at tvangshandlinger demper angsten.
Kognitiv atferdsterapi handler om å bryte denne sirkelen. For eksempel gjennom å ta på dørhåndtak, uten å få vaske hendene etterpå.
Ulike studier konkluderer med at mellom 50 og 85 prosent opplever tydelig symptomreduksjon etter kognitiv behandling.
Dette er OCD
Tvangstanker: Det kan handle om frykt for smitte, for skitne ting, eller for at ting ikke ligger «symmetrisk» eller «riktig» på et bord. Noen går rundt med konstant frykt for at de ikke har skrudd av komfyren. Andre frykter at de skal kunne skade et annet menneske.
Tvangshandlinger: Overdreven håndvask eller annen rengjøring. Å hele tiden måtte sjekke om dører er låst, eller lys er slått av. Å telle eller gjenta ord på bestemte måter.
Personer med OCD forstår ofte selv at de overdriver eller opptrer irrasjonelt. Men de klarer ikke å la være.
Mange får altså nå hjelp.
Men det er samtidig mange som ikke opplever bedring. Kanskje kan behandlere gjøre mer om vi vet hva som faktisk skjer inne i hjernen ved OCD?
Amygdala styrer frykt
Nyere forskning knytter mer av folks tvangslidelser til den delen av hjernen som kalles amygdala.
Amygdala er sentral i reguleringen vår av frykt og emosjoner.
Annonse
Opplever vi en trussel, så er det antakelig amygdala som setter «alarmsystemet» vårt i gang.
– Dette er mekanismer vi nå prøver å forstå bedre, forteller Brecke.
– Ett funn handler enkelt sagt om at amygdala ikke bare er amygdala. Det er mye ulikt inne i denne delen av hjernen. Dette er også noe vi nå begynner å forstå bedre.
Referanser:
Vilde Brecke: «Zooming in and out on brain structure in obsessive-compulsive disorder: Using structural MRI to increase insight into neurobiological underpinnings and treatment-related changes», doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen, september 2025.
Junjuan Yan m.fl: «The Efficacy and Neural Correlates of ERP-based Therapy for OCD & TS: A Systematic Review and Meta-Analysis», IMR Press, 2022
Clara Law m.fl: «Exposure and Response Prevention in the Treatment of Obsessive-Compulsive Disorder: Current Perspectives», PubMed, 2019
