Hjerneforskere har lenge visst at vi har et nettverk i hjernen som skrur seg på når vi hviler. Men fram til nå har de ikke forstått hvorfor. Matthew Lieberman, som er professor i psykologi og psykiatri ved UCLA i California, mener han har løst gåten.

– Vi ser nå at hjernen har et system som bruker tiden vi hviler til å forberede seg på å være sosial, sier Lieberman i en pressemelding fra UCLA.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Cognitive Neuroscience.

– Når jeg tar en pause fra jobben, skrur hjernen min på det samme nettverket som når jeg sitter på Facebook og ser hva vennene mine gjør. Det er dette hjernen helst vil, særlig når vi tar pause fra arbeid som benytter andre av hjernens nettverk, sier Lieberman.

Norge er det landet i verden hvor størst andel av befolkningen bruker Facebook. 79,8 prosent av oss er nå Facebook-brukere, ifølge fersk statistikk fra Ipsos MMI.

Bilder og hjernescan

For å se hvordan hjernen jobber viste Lieberman og kollegaene hans tre bunker med bilder til 21 testpersoner. Samtidig målte de hjerneaktiviteten deres ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi, eller fMRI.

De to første bunkene var med bilder av mennesker som gjorde noe i en sosial sammenheng, og som tydelig uttrykte hvordan de følte seg i situasjonen. I den første av disse bunkene hadde bildene bildetekster som forklarte personens sinnstilstand, for eksempel «Han kjeder seg». Den andre bunken viste de samme bildene, men med en fysisk beskrivelse, for eksempel «Han hviler hodet» eller «Hun ser til siden».

Den tredje og siste bunken hadde bilder av et tall og en enkel matematisk likning, for eksempel «10 : 18 – 8».

Forsøkspersonene skulle så bedømme om teksten på bildet var riktig. 

• Les også: Kreativitet kommer fra lillehjernen

Den sosiale hjernen

Da forsøkspersonene så bilder fra den første bunken, altså med tekst som beskrev hvordan menneskene følte seg, brukte de de samme delene av hjernen som også ble aktive når de hvilte mellom øktene.

Disse delene av hjernen var derimot ikke aktive når de så bilder fra de andre bunkene, altså bildene med fysiske beskrivelser eller matematiske ligninger.

Noen ganger så forskerne at den delen av hjernen som heter dorsomedial prefrontal cortex, ble mer aktiv like før forsøkspersonene skulle se bildene. Hvis de da fikk se et bilde med en billedtekst som beskrev sinnstilstanden, brukte forsøkspersonene langt kortere tid på bedømme om teksten på bildet var riktig. Om de derimot fikk se bilder fra de andre bunkene, hjalp den økte aktiviteten i i denne hjernedelen ingenting.

Matthew Lieberman, som ledet studien, har tidligere skrevet boken Social: Why Our Brains are Wired to Connect. Her beskriver han dorsomedial prefrontal cortex som «sjefen for den sosiale hjernen». Den er del av et nettverk som skrur seg på når vi drømmer eller hviler – og når vi tenker på andre mennesker.

– Den forbereder oss på å se verden på en sosial måte, i lys av andre menneskers tanker og følelser, sier Lieberman.

Autistiske trekk

Noen av forsøkspersonene hadde autistiske personlighetstrekk. Disse hadde mindre aktivitet i dorsomedial prefrontal cortex i hvileperiodene, og brukte også lengre tid på å bedømme sinnstilstanden til menneskene på bildene.

De med mest aktivitet i denne delen av hjernen brukte i snitt ti prosent kortere tid enn de med minst aktivitet. Lieberman mener dette kan ha mye å si i hverdagslivet.

– Det virker kanskje ikke som så mye. Men om man tenker ti prosent raskere, gang på gang og i enhver samtale, vil man ha langt større kontroll over sitt sosiale liv, sier Lieberman i en pressemelding.

Han mener evnen til å lese sosiale signaler i andre menneskers ansiktsuttrykk kan trenes opp, og skal nå forske på effekten av forskjellige typer sosial trening. 

TED­talk om den sosiale hjernen av Matthew Lieberman

Referanse:

Spunt, Meyer og Lieberman: The Default Mode of Human Brain Function Primes the Intentional Stance. Journal of Cognitive Neuroscience, juni 2015, doi:10.1162/jocn_a_00785.