Lillehjernen har flere oppgaver enn å la oss gå uten å tenke over hvilket bein vi setter først, eller å holde balansen når vi sykler. Lillehjernen til mennesker er koblet opp mot mange sentere i hjernen, og bidrar også til kreativitet, viser forskning fra Stanford University i USA. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix)
Kreativitet kommer fra lillehjernen
Hjernens høyere tankesentre hemmer derimot skaperevnen, viser hjerneskanning.
Lillehjernen er den eldste delen av hjernen vår. Lillehjernen deler vi med våre venner fiskene, fuglene og alle andre pattedyr.
Det er lillehjernen som hjelper oss å gå uten å snuble og gruble over hvilket bein vi skal sette først. Lillehjernen lar oss sykle sorgløst uten tanke på hvilken vei vi skal svinge styret for å holde balansen.
Kreativitetens urkilde
Men lillehjernen er mer enn muskelkontroll og balanse. Den kan ha viktige oppgaver når vi frir oss fra gamle forestillinger og slipper nye idéer løs.
En gruppe forskere ved Stanford University tok i bruk hjerneskanner for å lete etter kreativitetens urkilde. De fant den altså – overraskende nok – i klumpen av nerveceller som er gjemt innunder den storehjernen vi er mest stolte av.
Lillehjernen (rød) ligger under storehjernen. Den styrer vår ubevisste, automatiske kontroll med bevegelser og balanse. Nå har forskere fra Stanford University i USA funnet ut at den også er aktiv når vi er kreative. (Foto: (Figur: Life Science Databases(LSDB), Creative Commons Attribution-Share Alike 2.1 Japan license.))
Tanker hemmer kreativitet
Her i storehjernen sitter nemlig frontallappene, selve menneskets adelsmerke. I frontallappene er vi analytiske og kritiske og legger planer.
Nå får frontallappene så det flagrer, i alle fall når kreativitet skal verdsettes.
Høyere tankevirksomhet hemmer ofte kreativiteten, har forskerne funnet ut. Tankens høyborg smuldrer når vi trenger å leke fritt med idéer.
Forskerne fra Stanford bestemte seg for å prøve en leken metode. De ga 14 menn og 16 kvinner oppgaver som krevde kreativitet. De fikk oppgitt et ord og skulle tegne det.
Mens de tegnet, lå de inne i en fMRI-skanner som måler blodgjennomstrømmingen gjennom forskjellige deler av hjernen.
En kontrollgruppe fikk en mindre kreativ oppgave: De skulle tegne sikksakkstreker, en oppgave som bare krever det vi vanligst forbinder med lillehjernen, nemlig muskelkontroll.
Ett problem med forsøkene var at kreativitet krever at man har det gøy og lekent. Innsiden av en bråkete skannertrommel er ikke akkurat et slikt sted.
Derfor sørget forskerne for at tida i trommelen ble kortest mulig. De fikk bare et halvt minutt til å tegne hvert ord.
De fikk heller ingen krav på seg. Ingen sa til dem: Vær kreativ!
– Å tvinge folk til å tenke kreativt kan faktisk hemme kreativiteten, sier en av forskerne, psykiateren Manish Saggar, i en nyhetsmelding fra Stanford University.
Hva viste så resultatene av tegneleken i trommelen?
Lillehjernen lyste opp
Hos de som tegnet sikksakk lyste både lillehjernen og deler av storehjernen opp, nærmere bestemt de delene som har med samordning av bevegelser å gjøre. Dette var ventet.
Det som ikke var ventet, var at lillehjernen også gikk på høygir hos de forsøkspersonene som hadde laget de mest kreative tegningene, slik de ble bedømt av forskerne.
Drahjelp nedenfra
Hva kan vi slutte av dette? Alle virveldyr har lillehjerne. Elefantnesefisk har for eksempel en lillehjerne som faktisk er større enn storehjernen. Bør elefantnesefisken snuse på en karriere som art director i reklamebyrå?
Nei, så enkelt er det ikke. Også lillehjernen har nemlig utviklet seg kraftig fra fisk til folk.
Både hos aper og mennesker er lillehjernen koblet til flere deler av storehjernen, ikke bare de delene som styrer bevegelser. Også høyere hjernefunksjoner kan få drahjelp nedenfra. Og noen ganger trenger de høyere hjernefunksjonene rett og slett avløsning.
– Jo mer du tenker over ting, desto mer roter du det til, spissformulerer Saggar i nyhetsmeldingen.
