Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Flere eldre enn yngre har det, og kvinner er mer utsatt enn menn.

– Det er en global epidemi. Problemet blir antagelig større etter hvert som verdens befolkning vokser og vårt daglige stressnivå stiger, sier Shellie A. Boudreau, som er smerteforsker ved Center for Neuroplasticity and Pain (CNAP) og SMI ved danske Aalborg universitets medisinske fakultet.

– Det kommer til å komme endringer i den måten vi håndterer det på, spår Boudreau, som forsker på de grunnleggende mekanismene som får oss til å føle smerte.

Amerikanere tester mindfulness

Vi møtte Boudreau og andre smerteforskere på en internasjonal kongress i København.

En av kongressens store temaer var morfin og hvordan vi kan begrense et galopperende forbruk av det vanedannende stoffet. Bare i Danmark får 168 000 personer morfinholdige legemidler for å holde de kroniske smertene sine i sjakk, skrev Politiken nylig.

Men morfin egner seg ikke så godt til å dempe kroniske lidelser. Dessuten er det ikke spesielt lurt å ta det i årevis, fordi det er avhengighetsskapende, og det har en rekke uheldige bivirkninger.

Rundt om i verden jobber forskere derfor for å utvikle smertebehandlinger uten kjemiske legemidler. I Baltimore i USA arbeider smerteforskere med meditasjon og psykologisk terapi.

– Vi bruker ikke-medisinske tiltak. Vi holder på med et stort klinisk forsøk der vi tester mindfulness mot migrene, sier David Seminowicz, som er forskningsleder ved Seminowicz Pain Imaging Laboratory ved Maryland University i Baltimore og for tiden er gjesteforsker på CNAP.

Kognitiv terapi hjelper

Seminowicz og hans kolleger har tidligere fått gode resultater med kognitiv terapi, der pasientene får hjelp til å endre tankemønstrene sine.

– Personer med kroniske smerter har en tendens til katastrofetenkning. De klarer ikke å la være å fokusere på smertene, og har en tendens til å tro at den blir verre og verre. I kognitiv terapi lærer pasienter å styre tankene vekk fra smertene, sier han.

I noen tilfeller ser det ut til å kunne normalisere deler av hjernen som er forstyrret, viser hjerneskanninger.

– Det ser ut til pasientene kan komme tilbake til noe som ligner en sunn hjerne, sier Seminowicz.

Strøm hjelper hjernen

Andre forsøk går ut på å stimulere smertepasienters hjerner med elektriske eller magnetiske impulser.

Denne teknikken, som kalles Transcranial Direct Current (tDCS), innebærer at elektroder på en slags hjelm sender strøm inn i hjernen og dermed forsterker naturlige nevrale prosesser.

– Vi sender mild strøm inn i cellene for å endre hjernens aktivitetsnivå. Med tDCS kan vi justere aktivitetsnivået i hjernen, slik den responderer bedre på forskjellige typer smertebehandling, for eksempel fysisk trening eller mindfulness, sier Siobhan Schabrun, som er seniorforsker ved avdeling for medisin ved Western Sydney University i Australia.

Smerte rammer kognitive evner

Både mindfulness, kognitiv terapi og tDCS påvirker hjernens signalveier og tankemønstre.

David Seminowicz og hans kolleger utfører hjerneskanninger for å se hvordan hjernen blir påvirket når folk har vondt forskjellige steder i kroppen.

Skanningene viser at det skjer endringer i hjernens dorsolaterale prefrontale cortex. Det er et område helt foran i hjernen som vi blant annet bruker når vi skal løse oppgaver.

– Vi kan se at smerte aktiverer noen av de samme nettverkene i hjernen som når man bruker sine kognitive evner. Vi vet også at evnen til å løse oppgaver blir svakere ved smerter, sier Seminowicz.

– Det ser dessuten ut til at de kognitive funksjonene blir dårligere og dårligere når smerten blir kronisk, fortsetter han.

Nervesystemet går bananas

Smerteforskere arbeider med en teori om at noen mennesker får kroniske smerter fordi det er rot i forbindelsene mellom nervesystem og hjernen.

Normalt sender nervesystemet signaler til hjernen om at det gjør vondt når man har slått seg.

– Hjernen får beskjed om at man skal passe på der hvor man er skadet», sier Shellie A. Boudreau, som blant annet måler hvordan smerte påvirker nevroner i hjernen.

Hvis systemet fungerer som det skal, går smerten over når skaden er reparert. Da går nervesystemet tilbake til normal tilstand – det sender ikke lenger signaler til hjernen om at det gjør vondt.

Men hos noen mennesker går ikke smerten over. Den blir kronisk.

Forskernes teori er at kroniske smerter kan oppstå fordi nervesystemet av en eller annen grunn ikke vender tilbake til normal tilstand.

En mulig forklaring er at nervesystemet på en måte er gått i baklås, slik at det fortsetter å sende smertesignaler til hjernen.

– Det er som om nervesystemet fortsetter å huske smerten og ikke vender tilbake til hviletilstanden. Det er fortsatt et mysterium hvorfor det skjer, men vi arbeider med å forstå det og kommer hele tiden nærmere, sier Bourdreau.

Nevroplastisitet er betegnelsen for nervesystemets evne til å reagere på inntrykk utenfra og sende signaler til hjernen – for eksempel om at man har slått seg. Her forklarer senterleder og professor Thomas Graven-Nielsen fra Aalborg universitet hvordan han og kolleger forsker på kronisk smerte, og hvordan nevroplastisitet kommer inn i bildet. (Video: Kristian Højgaard Nielsen/videnskab.dk)

Behandling må skreddersys

David Seminowicz og hans kolleger har vist at kognitiv terapi kan hjelpe pasienter med kroniske smerter. Men det virker ikke for alle.

– Kronisk smerte er så kompleks at én type behandling ofte er utilstrekkelig. Avhengig av personen og sykdommen kan det være nødvendig å gi kognitiv terapi i kombinasjon med andre behandling som for eksempel smertestillende legemidler. Men medisinsk behandling er ikke spesielt effektiv, sier han.

Mye tyder på at det det er nødvendig å bruke en kombinasjon av behandlinger, og at ulike pasienter trenger ulike behandlinger.

Siobhan Schabrun fra Australia har for eksempel testet hvordan elektrisk hjernestimulering virker på smerter i bevegelsesapparatet når man kombinerer behandlingen med fysisk trening.

– Våre foreløpige data tyder på at forsøkspersoner som får hjernestimulering før de gjennomgår et treningsforløp i åtte uker, får nesten dobbelt så mye ut av det som andre, sier hun.

Smerteklinikker bruker kognitiv behandling

Antagelig kommer det ikke noen endelig kur mot kronisk smerte, mener forskerne. Det er mer sannsynlig at ulike mennesker får hjelp av ulike kombinasjoner av behandlinger. Forskerne arbeider hardt med å finne ut hvilke typer smertepasienter som får hjelp av hvilke behandlinger.

I praksis bruker smerteklinikker i Danmark allerede ikke-medisinske metoder til å behandle pasienter med kroniske smerter, forteller Gitte Handberg, som er leder av smerteklinikken Smertecenter Sør ved Svendborg Sygehus og gjesteforsker ved Syddansk Universitet.

– Jeg er helt enig i at ikke-medisinske metoder er veien å gå. For noen kan medisiner være en mulighet, men som regel bare på kort sikt. Pasienter med kroniske smerter får det ofte mye bedre når vi trapper ned på bruken av smertemedisiner. I de fleste tilfellene blir ikke smertene verre, sier Handberg.

Kroniske smerter er et vilkår

På de danske smerteklinikkene bruker behandlerne en såkalt biospykososial tilnærming. De bruker blant annet kognitiv terapi, mindfulness og avspenning. Formålet er at pasientene skal lære å trives og leve livet selv om de har smerter.

– Vi kan ikke fjerne smertene, men vi kan gjøre mye for å lære folk å takle dem i hverdagen. Mange tror det er noe helt galt når de har smerter, og det påvirker nattesøvn, hukommelse og mange andre ting. Men kronisk smerte er sjelden et symptom på noe verre. Den er et vilkår – som en fiende man ikke kan slippe unna, sier Handberg.

En del personer med kroniske smerter kan ha problemer med å akseptere at det ikke finnes verken noen behandling eller noen fysiologisk årsak. Mange bruker mange år på å lete etter en forklaring.

Det er helt naturlig at de oppfatter smerten som et symptom, sier Hanberg:

– Normalt er smerte et signal om at det er noe galt. Så kan det være vanskelig å forstå at det ikke er slik. Kognitiv terapi kan hjelpe folk til å godta det.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.