Med et spesialutviklet instrument skal forskere injisere botox i en nerveknute bak nesen. Nervegiften skal kortslutte nerveoverføringer som fremmer anfall.
Med et spesialutviklet instrument skal forskere injisere botox i en nerveknute bak nesen. Nervegiften skal kortslutte nerveoverføringer som fremmer anfall.

Botox i kinnet mot kronisk migrene skal testes ut i Norge

Nå skal botox-injeksjoner mot kronisk migrene testes ut ved fire sykehus i Norge. - Dette kan hjelpe de som ikke får effekt av medisiner, sier forsker. En pilotstudie viser lovende resultater.

Publisert

Migrene er dunkende hodepine, som kan vare fra fire timer til tre døgn. Noen har anfall annenhver dag.

Nye medisiner mot migrene er nylig kommet på blå resept, men dessverre har ikke alle effekt av disse medikamentene.

- For de hardest rammede er migrene veldig invalidiserende. Derfor er det svært viktig å finne en forebyggende behandling som kan hjelpe dem, sier Tore Wergeland Meisingset ved NTNU og St. Olavs Hospital til forskning.no.

Botox-injeksjoner i kinnet som forebyggende behandling kan være løsningen. Nervegiften er hittil mest kjent som kosmetisk behandling av «sinnarynker » i pannen.

Meisingset koordinerer studien hvor 170 pasienter med kronisk migrene skal rekrutteres til å få botulinomtoksin-injeksjoner inn i kinnet.

Ble forsinket på grunn av korona

Innbyggere fra hele landet kan delta.

Deltagerne følges opp i sin helseregion ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø. Injeksjonene gjøres ved Oslo Universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim.

- Vi er ute etter deltakere med kronisk migrene som ikke har effekt av medisiner, eller som har bivirkninger av dem, sier Meisingset.

Dette er typisk de som oppgir at de har migrene minst 15 dager i løpet av en måned.

Han er førsteamanuensis ved NTNU og lege ved nevrologisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Vi hadde så vidt startet opp med de første deltakerne da Norge ble stengt 12. mars på grunn av korona-epidemien. Siden da har studien ligget på is, sier Meisingset. Han har ansvaret for å koordinere studien mellom byene.

Men nå har de startet opp igjen. Professor Erling Tronvik ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU leder studien.

Ikke alle har effekt av ny medisin

I desember i fjor ble en ny type migrenemedisin, såkalte CGRP-hemmere, riktignok godkjent på blå resept. Mange med kronisk migrene jublet, fordi medisinen først hadde fått avslag i Beslutningsforum.

Den skreddersydde medisinen mot migrene skal virke forebyggende på anfall.

Kravet for å få slike CGPR-hemmere dekket av staten, er at du har prøvd tre forebyggende behandlinger først, skriver Statens legemiddelverk.

- Heldigvis har mange med kronisk migrene god effekt av CGRP-hemmere. Men dessverre har ikke alle effekt av denne medisinen, eller de får alvorlige bivirkninger, forklarer Meisingset.

Medisinen skal hemme utskillelsen av såkalte calcitonin-gen-relaterte peptider.

I tillegg er det en veldig kostbar behandling.

Dette er grunnen til at forskerne nå vil teste ut effekten av botox-injeksjoner for denne pasientgruppen.

Vil lamme nerveknute bak nesen

Botox er en nerve- og muskellammende gift. Mange med migrene får allerede botox som forebyggende behandling, men da gis botox som overflatebehandling rett under huden.

I denne studien skal botox gis mye dypere i ansiktet. Den skal lamme en bestemt nerveknute innenfor tyggemuskelen, som kalles SPG.

Teorien er at botox kan virke forebyggende. Effekten av en injeksjon varer antakelig i omtrent tre måneder.

Randomisert med kontrollgruppe

Studien er en randomisert, kontrollert studie for å teste effekten av botox i denne nerveknuten. 23 deltakere har allerede startet opp. De fleste blir henvist fra nevrologiske poliklinikker.

Deltakerne må føre hodepinedagbok i en måned før injeksjon.

Deltakerne blir tilfeldig valgt ut til enten å få botox eller narremedisin, ved loddtrekning.

- Alle får injeksjoner med en blank, likt utseende væske. Men kontrollgruppen får saltvannsoppløsning i stedet for botox, forklarer Meisingset.

På denne måten kan placeboeffekten håndteres, slik at effekten kan måles bedre.

- Placeboeffekten vil være der, men forhåpentlig i like stor grad i begge armer av studien, sier Meisingset.

Vil kortslutte signaloverføringen

Nerveknuten SPG er en omkoblingsstasjon i en refleksbane som forskerne mener spiller en viktig rolle i å fremme anfall.

Uavhengig av hva som grunnleggende utløser migrene eller klasehodepineanfall, fremmer denne refleksbanen, den trigeminal-autonome refleks, anfallet ved begge tilstander.

- Samme nerveknute i hodet er involvert i både klasehodepine og migrene. Dette har vi visst i over hundre år, forteller Meisingset.

Botox er en nervelammende gift som enkelt sagt kortslutter signaloverføringen i denne nerveknuten.

Nerveknuten ligger under hjernen og rett bak nesen.

De fleste av strukturene i denne refleksbanen ligger i hjernen og hjernehinner innenfor hodeskallen, og er dermed ikke lett tilgjengelig for direkte behandling.

- Unntaket er nerveknuten SPG. Med sin beliggenhet i dypet av ansiktet utenfor hodeskallen er denne omkoblingsstasjon i refleksbanen regnet som et trygt behandlingsmål, forklarer Meisingset.

Prøvd ut mot klasehodepine

Slike botox-injeksjoner ble først utprøvd mot klasehodepine ved St. Olavs hospital for fem år siden. Klasehodepine er en av de mest alvorlige smertetilstandene vi kjenner, og kan være invalidiserende. Den kalles også selvmordshodepine og rammer flest menn.

I pilotstudien ble deltakerne lagt i narkose, og forskerne sprøytet botox inn i nerveknuten ved å gå gjennom nesen. Les mer om studien her.

Pilotstudien var nybrottsarbeid, og viste god effekt av botox-injeksjoner. Halvparten av pasientene fikk mer enn halvert antall anfall i forhold til før.

Pasientene hadde i gjennomsnitt 18 anfall per uke før studiestart. Tre måneder etter injeksjon var antallet anfall redusert til seks pr uke, før det steg igjen, skriver Dagens Medisin.

Presisjonsarbeid for å treffe nøyaktig

Nå gjøres prosedyren poliklinisk med lokalbedøvelse i kinnet.

Forskerne har utviklet et «presisjonsinstrument» med en tynn sprøytespiss til å injisere botox med, som er utformet for å kunne holdes stødig i hånden.

De fører den inn gjennom kinnet, mellom kinnbenet og kjeven, rett foran øreflippen. Pasienten har først fått lokalbedøvelse.

Fakta om migrene

Det fins mange forskjellige former for migrene. Som migrene med og uten aura og menstruasjonsutløst migrene. Ofte ledsages den bankende hodepinen av kvalme, synsforstyrrelser og lysskyhet følge med.

Anfallene kan vare fra fire timer til tre døgn.

Det er vanlig å være i dårlig form i dagene etter anfallet, selv om smertene er over.

Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av vanlig migrene. Omlag 15 prosent av kvinner og syv prosent av menn er mer eller mindre plaget, skriver Norsk helseinformatikk.

Omtrent én til tre prosent er særlig hardt rammet. Det regnes som kronisk migrene om man har hodepine minst annenhver dag hvorav migrene i minst åtte dager. Noen har hodepine hver dag.

Behandlingen deles inn i forebyggende behandling og behandling ved anfall.

- Vi går inn gjennom tyggemuskelen, og vi må treffe nerveknuten innenfor helt nøyaktig, på milimeteren. Instrumentet har derfor avansert navigasjonsutstyr, forklarer Meisingset.

Tyggemuskelen kan du kjenne om du legger fingrene nedenfor kinnbenet, rett foran øret.

Pasienten får tre kuler festet til pannen, som pistolens navigasjonssystem navigerer etter for å finne det nøyaktige målet. Systemet har fått navnet multiguide.

- Vi bruker triangulering til å navigere oss frem til det nøyaktige punktet for injisering, sier Meisingset. Samme metode brukes blant annet av nevrokirurger når de skal operere i hjernen.

Nøyaktig plassering av dette nervepunktet varierer fra person til person. På forhånd tar de derfor MR og CT-røntgenbilder av pasientens hode, som de planlegger en rett bane fra kinnet og inn til nerven ut fra.

Selve behandlingen er overstått på under fem minutter.

Lovende pilotprosjekt

Et pilotprosjekt med ti pasienter med migrene er allerede gjennomført.

Dette ble primært gjennomført for å forsikre forskerne om at denne innovative behandlingsmetoden er sikker, og var ikke utstyrt med kontrollgruppe.

- Pilotstudien viste at metoden er trygg, og ikke ga alvorlige bivirkninger. Resultatene viste at mange får god effekt etter en eller gjentatte behandlinger, sier Meisingset.

Noen fikk langvarig, stabil effekt av en dose, andre må ha jevnlige doser for å opprettholde effekten.

Må føre dagbok

Deltakerne vil få en injeksjon, og følges i tre måneder etterpå.

Deltakerne må føre en hodepinedagbok i en måned før injeksjon og tre måneder etterpå.

- Hodepinedagboken er vårt viktigste verktøy i studien. Den skal føres hver dag i hele studieperioden, sier Meisingset.

Forskerne har laget en mobilapp til formålet, som gjør registreringen enkel.

Fordi forskerne bare har kapasitet til å følge opp 40 deltakere per år, vil det ta flere år før resultatene blir klare.

De har kalt studien MiBlock, blokade av SPG ved kronisk migrene. Mer informasjon om påmelding finner du her, på St. Olavs hospitals nettsider.