Pasienter med migrene, en kronisk hodepine som påvirker 15 prosent av verdens befolkning, vil snart få tilgang til en ny type medisin som er effektiv både for å forebygge og stoppe migreneanfall.

Denne nye terapien bruker en helt ny strategi for behandling av migrene. Den tar sikte på å stoppe signalisering med noe som heter CGRP (Calcitonin Gene-Related Peptide).

Dette signalstoffet er involvert i signalisering av smerter, og det ble først foreslått å være forbundet med migrene i 1985 av en av oss, nemlig professor Lars Edvinsson. Nesten 40 år senere etter hardt arbeid blant flere forskerteam, vil denne oppdagelsen være avgjørende for millioner av migrenepasienter.

Migrene er en sykdom som har påvirket folk i århundrer og ble først beskrevet skriftlig av Hippocrates for mer enn 2000 år siden. Migrene er en kronisk kompleks nevrologisk sykdom, kjent for en dunkende anfallshodepine. Angrepet varer fra noen timer til flere dager.

De første behandlingene ble det dannet grunnlag for på 1960-tallet. Da ble det oppdaget at serotonin kunne forhindre migreneanfall hos mange pasienter. Denne behandlingen, med en gruppe medisiner kalt triptaner, ble tatt i bruk tidlig på 90-tallet. Siden da har det ikke vært nye stoffer på markedet spesielt rettet mot migrene.

Vi vet fortsatt ikke hva som utløser migrene

Det er fremdeles uklart hvordan et migreneanfall starter, men det er en komplisert nevrologisk sykdom som involverer flere områder i hjernen og det vi kaller det trigeminale ganglion. Det trigeminale ganglion er en samling av sensoriske nerver som kontrollere blodårene i hinnen som ligger rundt om hjernen. Disse nervene kjenner smerte i dette området samt hele resten av hodet.

Allerede i 1940-årene ble det oppdaget at berøring av blodårer rundt hjernen forårsaket alvorlig smerte. Det var under arbeid med disse sensoriske nerver og nervenes kobling til blodkar på 80-tallet at professor Lars Edvinsson oppdaget at blodårene utvidet seg når man stimulerte dem med CGRP.

Den opprinnelige hypotesen var at det ikke er plass til at blodkarene utvider seg inne i skallen og at det derfor oppleves som smerte. Derfor mente Edvinsson at CGRP kunne være av stor betydning for regulering av hjernens blodgjennomstrømning, og for sykdommen migrene.

I løpet av 80-tallet ble det klart at sensoriske nervefibre som inneholder CGRP omgir blodkarene og at deres nervesenter er i trigeminal ganglion. Det betydde at vi nå hadde en hypotese om viktigheten av CGRP og dets kobling til smerte og migrene. Den direkte forbindelsen mellom CGRP og migrene ble dog først beskrevet tidlig på 1990-tallet da professor Edvinsson i samarbeid med professorene Goadsby og Ekman, som de første kunne vise at CGRP ble utskilt i forbindelse med et migreneanfall. Økt CGRP var assosiert med migrenesmerte.

Triptaner som nettopp var kommet på markedet, kunne begrense utskillelsen av CGRP mens pasientene fikk det bedre. Dessverre fungerer ikke triptaner for alle pasientene. Forskerne fortsatte derfor å studere CGRPs rolle i migrene.

Slik skaper CGRP smerte

CGRP binder seg til en reseptor som forårsaker smerteeffekten. Stoffer som hemmet denne reseptoren ble utviklet tidlig på nittitallet, med veldig god effekt mot migrene. Mange medisiner brytes ned i leveren før de utskilles fra kroppen. Problemet med de nye medisinene var at de i noen pasienter forårsaket leverproblemer. Derfor nådde den nye terapien aldri markedet, til tross for den gode effekten på migrene. I de senere år har det blitt stadig mer vanlig å bruke antistoffer som behandling. Antistoffer er molekyler som kan binde seg spesifikt til proteinene de er utformet for å gjenkjenne. De har derfor svært få bivirkninger, spesielt fordi de ikke brytes ned i leveren, men utskilles i den form de kom inn.

Det var nå kjent at CGRP var viktig i migrene og at hemming av CGRP-reseptoren ville ha en svært høy terapeutisk effekt. Det var fire store selskaper som begynte å utvikle en antistoffterapi som kunne brukes som migrenebehandling. Tre av dem produserte et antistoff som binder CGRP-signalmolekylet selv. Den fjerde har utviklet et antistoff som binder seg til reseptoren og forhindrer CGRP i å binde seg.

Det er sistnevnte som ble godkjent av amerikanske helsemyndigheter for bruk mot migrene den 17. mai i år. Det forventes at de andre selskapene vil bli godkjent i løpet av året. Legemidlet forventes også snart å bli godkjent i Europa.

Kan skru ned smertesignalene

Hvordan fungerer denne nye medisinen? Det korte svar er at vi ikke vet det sikkert. Men vi har en rimelig god teori.

De nye antistoffene er veldig store i den biologiske sammenhengen, selv om de fortsatt er usynlige for selv de beste mikroskoper. Hjernen vår har et beskyttende lag rundt om blodårene, noe som betyr at mange medisiner ikke kan komme inn i hjernen.

Derfor tror vi ikke at migrenemedisinene har effekt inne i hjernen. Derimot så er smertesenteret som er involvert i migrenesmerte utenfor denne barrieren. I denne nervesamlingen er det derfor nerver hvor antistoffene kan binde seg, og vi tror derfor at det er nettopp her man kan stanse migrenesmerten.

Vår hypotese er at det trigeminale ganglion, dette stedet hvor alle smertesignalene sendes gjennom, fungerer som en tuner. Derfor kan vi redusere smerten ved å skru ned aktiviteten i det trigeminale ganglion. Hos pasienter med migrene er denne tuneren innstilt for høyt og du føler derfor smerte uten at det er noen reell grunn til det.

Se også:

Ny migrenemedisin gir håp til millioner

Vil ikke fungere for alle

Til tross for at den nye medisinen vil hjelpe mange migrenepasienter, er det fortsatt noen pasienter hvor den ikke vil fungere. Dette skyldes muligens at deres smerte har et annet opphav enn det denne medisinen hjelper mot. Det er mange andre stoffer som finnes i dette smertesenteret, blant annet et signalmolekyl vi kaller PACAP (Pituitary adenylate cyclase-activating peptide).

Vårt forskerteam jobber for tiden med å forstå hvordan det trigeminale ganglion fungerer som en tuner for smerte. Gjennom å forstå smertesenteret vi kaller det trigeminale ganglion og alle de biologiske prosessene som foregår i dette nervesenter forventer vi å finne nye alternativer for behandling, så ingen må leve med migrene i fremtiden.

En versjon av denne artikkelen er tidligere publisert på videnskab.dk.