PET (positron-emisjons-tomografi) er en bildediagnostisk metode, primært brukt innen kreft-, hjerne- og hjerte-diagnostikk. PET brukes til grunnforskning og til klinisk forskning. PET-undersøkelsen krever:

• en syklotron som kan lage radioaktive isotoper av grunnstoffer.
• et laboratorium for kobling av den radioaktiv isotopen til et molekyl som inngår i det stoffskiftet i kroppen som skal undersøkes.
• en PET-skanner (“spesialkamera”) som ved hjelp av strålingen avbilder hvordan stoffet sprer seg i kroppens organer efter at en liten dose radioaktivt stoff er sprøytet inn i en blodåre.

Halveringstiden til de radioaktive isotopene som benyttes er svært kort. Derfor må produksjonen foregå tett opp mot tidspunktet det skal brukes, og syklotron, laboratorium og skanner må okaliseres nær hverandre.

Detekterer fotonstråling

Som navnet indikerer må den radioaktive isotopen som benyttes sende ut positroner. Et positron vil tilbakelegge en uhyre kort avstand i kroppen før det smelter sammen med et elektron og gir opphav til to fotoner.

De to fotonene vil ha nøyaktig samme energi og bevege seg i nøyaktig motsatt retning av hverandre.

Rundt pasienten er det plassert detektorer som kan registrere disse fotonene. Datamaskinen i skanneren gjør en matematisk bestemmelse av hvordan radioaktiviteten er fordelt i kroppen og viser denne fordelingen som snittbilder.

Et hvilket som helst biomolekyl

Det radioaktive stoffet som benyttes mest i kliniske undersøkelser er FDG, et radioaktivt fluoratom bygget inn i et druesukkermolekyl. Stoffet har den egenskapet at det i stor grad tas opp i levende kreftceller, slik at kreftvev i kroppen vil lyse opp i bildene.

I prinsippet kan det radioaktive fluoret, eller et annet radioaktivt stoff som sender ut positroner, kobles til et hvilket som helst biomolekyl som inngår i den prosessen en ønsker å undersøke i kroppen.

Innen hjerneforskning benyttes for eksempel ofte radioaktivt fluor koblet til et av hjernens signalmolekyler. Et legemiddelmolekyl kan også merkes med stoff som sender ut positroner for å se hvor i kroppen det fordeler seg.

Også anatomiske bilder

De nye skannerne på PETsenteret er faktisk ikke bare PET-skannere, men PET/CT-skannere. CT-skanneren gir et tydelig anatomisk bilde av kroppen. Sammensmeltingen av PET- og CT-bilder gjør det lettere å lokalisere opphopningen av det radioaktive stoffet nøyaktig.

PET-senteret i Oslo vil bestå av en syklotron, laboratorie- og forskningsarealer og en skanner på Gaustad, samt en skanner på Montebello (Radiumhospitalet) og en skanner til dyr på Universitetet i Oslo.

Bygg og installasjon er komplisert og krever bl.a omfattende skjerming mot stråling.

Senteret er finansiert ved “public-private-partnership” ved bevilgning fra Norges forskningsråd (25 mill kr), Kunnskapsdepartementet via Forskningsrådet (43 mill kr) og industripartneren Amersham Health, nå GE Healthcare (25 mill kr), i tillegg til noe lånefinansiering.

Lenker

PET-senteret