Nøtteskrika er ikke bare et fargerikt syn i skogen og på fuglebrettet mange steder i Norge, men også en fugl som studeres på de fineste universiteter. Målet er å utforske grensene for fjærkledd tenkeevne.

Som andre kråkefugler regnes nøtteskrika som smart.

Forskere ved Cambridge University har nå undersøkt hvor gløgg den kan være i forhold til å samle mat og planlegge neste dags måltider.

Nøtteskrika kan ifølge forskerne planlegge å lage ulike ”nistepakker” til neste dag med sikte på å få maksimal variasjon i dietten.

- De er i stand til å tilpasse seg strategisk i forhold til hva de antagelig vil ønske seg i framtida, sier Lucy G. Cheke, doktorgradsstudent som arbeider med eksperimentell psykologi ved det prestisjetunge engelske universitetet.

Hun mener at mer kunnskap om hvordan fugler kan forholde seg til nåtid og framtid også kan fortelle oss noe om hvordan våre egne hjerner er skrudd sammen.

Ivrig samler

Nøtteskrikene er ivrige til å samle mat. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Biology Letters fra britiske Royal Society beskriver Cheke og professor Nicola S. Crayton forsøk der denne samlemanien brukes til å utforske fuglenes evne til å planlegge.

Forskerne bruker også det de kaller spesifikk metthet. Fuglene får spise seg mette på én type kost - for eksempel peanøtter. Dermed blir de lei peanøtter, men spiser gjerne rosiner.

Cheke forklarerer at dette er som når vi har spist oss mette på middagsmat med kjøtt og poteter, men likevel kan greie litt kake eller iskrem.

Peanøtter til seinere

I tidligere studier har man vist at at nøtteskrikene i sin peanøttmette tilstand spiste rosiner, ikke peanøtter. Da de deretter ble gitt mulighet til å lagre mat til seinere valgte de imidlertid å lagre både rosiner og peanøtter, ikke bare rosiner.

Det kan tolkes som at fuglene forstår at det kommer en dag da de får lyst på peanøtter igjen, selv om de ikke orker mer nå.

Men planleggingsevnen er større enn som så.

I de nye forsøkene mener forskerne å vise at nøtteskrikene kan planlegge på en slik måte at de sikrer seg tilgang på rosiner etter et måltid av peanøtter og omvendt.

Delt ut

Dette prøvde forskerne ut ved å la fuglene, etter fôring, få lagre mat i skåler av ulik farge. Hannene Hoy og Ainsley og hunnene Hunter og Wiggins deltok i forsøket.

Skålene ble samlet inn av forskerne og deretter utdelt på en bestemt måte i forhold til øvrige måltider.

Ved å lagre peanøtter i skål med riktig farge og rosiner på tilsvarende måte, kunne de fire fuglene sikre seg for ulike eventualiteter. Og det var nettopp dette de gjorde.

- I skåla som ville bli gitt dem etter at de hadde spiste en stor haug peanøtter hadde de samlet en stor andel rosiner, og i skåla som ville bli gitt dem etter at de hadde fått en masse rosiner samlet de en stor andel peanøtter, forklarer Cheke til forskning.no.

Kan planlegge

Noen av fuglene fikk biter av talg i stedet for rosiner, basert på hva de selv likte best, men prinsippet blir det samme.

- Jeg tror at den viktigste konklusjonen er at fugler ikke alltid lever for øyeblikket og at de ikke bare reagerer blindt på instinkter og umiddelbare lyster, sier Cheke.

Forskningen kan åpne for at de er i stand til å se ulike mulige situasjoner i framtida for sitt indre øye - akkurat som vi gjør.

- Dersom dette er tilfellet vil det endre fundamentalt måten vi oppfatter dyr på og hvordan de tenker, påpeker Cheke.

Hun er glad i nøtteskrikene hun bruker i forskningen, og er overbevist om at de i tillegg til å ha vakre farger også er smarte skapninger. De har individuelle forskjeller, forteller hun: Noen er bøllete, og andre er sky og sjenerte.

Det kan ligge i familien. En amerikansk slektning av nøtteskrika er ikke så dum den heller, viser tidligere forskning.

• Se også: Fugler med framtidsplaner.

Lære om oss selv

Kanskje er det slik at jo mer vi lærer om nøtteskrika, jo mer kan vi lære om oss selv og vår tenkeevne. Cheke mener at dette vil gi nye perspektiver som vi ikke kan finne bare ved å studere oss selv.

- Utfordringen ved å studere kun menneskets hjerne er at da har vi kun en type hjerne å studere, sier hun, og sammenligner med om noen skulle se på hvordan man lager en datamaskin ved kun å se på en Mac fra Apple:

- Man kunne se på hvordan den virker og hvordan Apple-maskinen har utviklet seg historisk, men det beste ville vært å også sammenligne med hvordan andre produsenter lager sine datamaskiner, sier hun.

På samme måte kan vi lære mer om hvordan vår tenkeevne har utviklet seg i forhold til omgivelsene ved å sammenligne med hvordan andre dyr har utviklet seg i forhold til sine omgivelser.

Artikkelen er endret 8. november 2011 kl 10.15. Endringen gjelder utbredelse av nøtteskrike i Norge.

Referanse:
Lucy G. Cheke og Nicola S. Clayton: ”Eurasian jays (Garrulus glandarius) overcome their current desires to anticipate two distinct future needs and plan for them appropriately,” Biology Letters, publisert online 2. november 2011.