Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens boligmarkedet vakler, arbeidsplasser fordufter og bankene krangler om krisepakkene, klør vi oss litt undrende i huet og lurer:
Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne så mange drevne finansfolk verden over gjøre så risikable valg?
I følge forskere fra Northwestern University er i hvert fall deler av svaret: Gener.
De har nemlig funnet fram til spesielle varianter av visse gener, som faktisk virker inn på om vi velger trygt eller vågalt.
Mens noen genvarianter kan få folk til å sky de usikre kortene, ser det ut til at andre gentyper dytter eieren i retning av å satse friskt på risikable alternativer.
Det hele har sammenheng med signalstoffer i hjernen, konkluderer forskerne, etter å ha undersøkt hvordan studenter med ulike genvarianter reagerte i et investeringsspill med ekte penger.
Spill og spyttprøver
Forskerne huket inn ei gruppe på 65 studenter, 26 gutter og 39 jenter. De fikk 15 dollar i startkapital, og ble satt til å gjøre investeringer i et spill hvor de kunne velge mellom trygge og risikofylte investeringer.
Spillet gikk over 96 omganger. Hver gang fikk studentene vite hva utbyttet på den sikre investeringene ville bli, og hva de kunne vinne og tape på det risikofylte alternativet. Her var det mulige utbyttet større, men det var like sannsynlig at investeringen endte med tap som med gevinst.
Etter spillet måtte alle deltagerne levere spyttprøver, slik at forskerne fikk tak i DNAet til hver av studentene. Analysene av arvestoffet viste at visse genkombinasjoner så ut til å ha innvirkning tendensen til å gjøre risikofylte investeringer.
Men hva er det egentlig disse genene gjør?
Kort og lang versjon
Det handler om kroppens regulering av signalstoffene dopamin og serotonin, står det i ei pressemelding fra Northwestern University.
Forskerne så etter ulike varianter av to gener som styrer balansen av disse kjemikaliene.
Genet 5-HTTLPR styrer med transport av serotonin, et signalstoff som har å gjøre med kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og appetitt. Det finnes både en lang og en kort versjon av dette genet, og disse versjonene gir ulikt utslag på oppførselen.
Studentene som hadde fått den korte varianten av genet fra både mammaen og pappaen sin, satset 28 prosent mindre på risikofylte investeringer, sammenlignet med deltagere med minst én lang utgave av genet.
Bare delvis forklaring
Annonse
Det andre genet i søkelyset, var DRD4. Det er viktig for reguleringa av signalstoffet dopamin, som har å gjøre med bevegelse, motivasjon, hukommelse, oppmerksomhet og læring.
Studentene som hadde varianten 7-repeat av DRD4-genet, satset 25 prosent mer på risikoinvesteringer, sammenlignet med deltagere med andre versjoner av genet.
- Vår forskning setter for første gang fingeren på hvilken rolle spesielle varianter av disse genene spiller for å forutsi hvor sannsynlig det er at folk tar finansiell risiko, sier Camelia M. Kuhnen fra Northwestern University.
Og i lys av den pågående finanskrisa kan det nok være interessant å vite at individuell variasjon i genene antageligvis virker inn på økonomisk oppførsel, mener hun.
Men den som tror vi kan finne forklaringa på hele finanskrisa ved å myse inn i genetikken, blir nok skuffet.
Mindre enn 30 prosent av variasjonen i viljen til å ta sjanser skriver seg fra DNAet, står det i pressemeldinga. Resten er nok et komplisert sammenkok av oppdragelse, erfaring og kulturell bakgrunn.
Referanse:
Camelia M. Kuhnen & Joan Y. Chiao, Genetic Determinants of Financial Risk Taking, PLoS ONE, 11. februar 2009.
