Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Denne karen har stor hjerne sammenlignet med de fleste av sine kolleger i fugleverdenen. Det kan komme godt med når den skal å unnslippe store ørner som vil ha papegøye på menyen."
Det handler om toppetasjen. De som har størst hjerne i forhold til kroppsstørrelsen, har bedre forutsetninger for å overleve lengre i naturen.
Ideen om hjernestørrelse og adferd ble i sin tid brakt frem for å finne brikkene til puslespillet om hvorfor dyr - og mennesker - har utviklet store hjerner.
Mer fleksibel atferd
- Ideen om at store hjerner kan assosieres med redusert dødelighet har aldri tidligere blitt vitenskapelig testet ut, ifølge forsker Tamas Szekely ved University of Bath i England.
Nå gir imidlertid studien han er medforfatter i, et bevis på at stor hjerne gjør det mulig for dyr å utvikle et mer fleksibelt atferdsmønster. Og dermed stå bedre rustet til å overleve utfordringer.
Ett eksempel på en slik utfordring er rovdyr høyere opp i næringskjeden. De ville ikke nøle med å fortære en fugl lengre ned i hierarkiet - hvis den da ikke har hjerne nok til å smette unna først.
Andre utfordringer er eksempelvis innskrenking/nedbryting av fuglenes naturlige miljø, eller endringer i klimaet.
Rovdyr foretrekker små hjerner
Det forskerne har gjort for å komme frem til resultatene om overlevelsesevne, er å sammenligne hjernestørrelse, kroppsstørrelse og dødsrate hos mange fuglearter.
Totalt er 200 arter fra polare, tempererte og tropiske regioner undersøkt.
Forskning.no har tidligere omtalt at nettopp rovdyr som puma og leopard foretrekker dyr med små hjerner, når de skal plukke ut sitt bytte. De rett og slett an hjernestørrelsen.
Grunnen som ble oppgitt i denne studien, som kom fra University of Liverpool, var nettopp at det antas at hjernestørrelsen virker inn på et dyrs evne til å utvikle strategier for å rømme fra en angriper.
