– For Alzheimers-pasienter er det viktigste man kan gjøre å prøve å fortsette å leve et så vanlig og rikholdig liv som mulig – være aktiv fysisk og mentalt. Dette vet vi kan forsinke utviklingen, sier overlege Anne-Brita Knapskog.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
– For Alzheimers-pasienter er det viktigste man kan gjøre å prøve å fortsette å leve et så vanlig og rikholdig liv som mulig – være aktiv fysisk og mentalt. Dette vet vi kan forsinke utviklingen, sier overlege Anne-Brita Knapskog. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Slik reduserer du Alzheimers-risiko

Det finnes ingen kur mot Alzheimers sykdom, men det er mye du kan gjøre for å redusere risikoen for å få den.

Published

Hva er demens og Alzheimers sykdom?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt. Den vanligste formen er Alzheimers sykdom.

Sykdommen utvikler seg gradvis og opptrer oftest i høy alder. Den kan også ramme mennesker helt ned i 30-årsalderen.

De vanligste symptomene på demens er hukommelsessvikt, sviktende taleevne, personlighetsendringer, angst og depresjoner. Det blir etter hvert vanskelig å utføre praktiske handlinger og delta sosialt.

Demenssyke utgjør den største pasientgruppen i kommunehelsetjenesten. I Norge regner man med at 70 000 personer har demens. 60 prosent av dem har Alzheimer.

Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket

Alzheimers sykdom rammer 44 millioner mennesker på verdensbasis. Et antall, som spesielt på grunn av eldrebølgen i u-land, er forventet å stige i årene som kommer.

Bare én prosent av alle Alzheimers-tilfeller arver sykdommen direkte fra foreldrene. Og selv om forskerne kjenner til en rekke genvarianter som kan øke risikoen for å få sykdommen, er de dominerende risikofaktorene livsstilsrelaterte.

Alzheimers forbindes i stor grad til samme faktorer som for hjerte- og karsykdommer. Høyt blodtrykk, røyking, overvekt, diabetes, manglende fysisk aktivitet, depresjon og lav utdannelse har vist seg å være avgjørende for om man utvikler hjernesykdommen.

Noen av dem som får påvist Alzheimers sykdom i ung alder, blir svært syke på kort tid. Anne-Brita Knapskog er overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og forsøker å finne ut hvorfor.

– Hvis vi finner ut hvorfor sykdomsutviklingen går raskt hos noen, så kan vi gå inn og forsøke å gjøre noe med det i påvente av at vi får medisiner som kan stoppe sykdomsutviklingen – medisiner som ikke er tilgjengelige i dag, forteller hun.

Depresjon avgjørende

Anne-Brita Knapskog er geriater og overlege ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Martin Lundsvoll)
Anne-Brita Knapskog er geriater og overlege ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Martin Lundsvoll)

I samarbeid med St. Olavs Hospital og Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg har Knapskog og kollegene samlet spinalvæske fra drøyt 300 pasienter som var til utredning for hukommelsesvansker.

Spinalvæske er en vannklar væske som fyller rommet mellom hjerne- og ryggmargshinnene.

Ved å se etter betennelsesforandringer i spinalvæsken søker de svar på om det er en sammenheng mellom grad av betennelse og hvor dårlig pasienten er. Deretter vil de finne ut om denne sammenhengen blir forsterket hvis pasienten også har depresjon.

– 40 prosent av pasientene jeg møter er deprimerte. Depresjon i ung alder er en risikofaktor i seg selv, men samtidig kan det også være første symptom på en demenssykdom, sier Knapskog.

Med andre ord kan begge tilstander lede til den andre. Mange av pasientene som oppsøker Hukommelsesklinikken på Ullevål, sliter også med å komme i gang med daglige gjøremål. Knapskog hevder behandling av depresjon vil bedre funksjonsnivået og livskvaliteten til Alzheimers-pasienter.

Endret arbeidsmarked

Dagens 70-åringer er langt mer aktive og «yngre» enn 70-åringer var for 20 år siden. Dette gjør også at risikoen for å få sykdommen kan forskyves 10–15 år. Samtidig stiller dagens jobber strengere krav til tenkeevnen.

– Vi skifter datasystemer, passord og skal hele tiden lære noe nytt. Derfor blir også veldig tydelig når man ikke lenger henger med i jobben, sier hun.

Dette fører til at flere tester seg tidligere i sykdomsforløpet, og de kan få medikamenter som hjelper på initiativ og virker stemningsstabiliserende. Som forebyggende tiltak anbefaler Knapskog å unngå sigaretter, være måteholden med alkohol, passe på blodtrykk og være fysisk aktiv.

– For Alzheimers-pasienter er det viktigste man kan gjøre å prøve å fortsette å leve et så vanlig og rikholdig liv som mulig – være aktiv fysisk og mentalt. Dette vet vi kan forsinke utviklingen.

– Det beste du kan gjøre for å holde deg frisk, er å stimulere hjernen og lære nye ting, enten det er Sudoku, hagearbeid, dataprogrammering eller et nytt språk. Oppretthold hjernens stimulans, oppfordrer hun.