Jula 1662 satt den middelaldrende kvinnen Sølvi Nilsdatter i “trollkvinnefengselshullet” på Vardøhus slott i Finnmark. Sammen med den åtte år gamle fiskerjenta Ingeborg Iversdatter, var hun anklaget for trolldom og ventet på å bli stilt for retten.

Mens de to var fengslet klarte de likevel å rømme festningen på selveste julekvelden. Grunnen var at de hadde forvandlet seg til to katter. Dermed kunne de enkelt krype under porten og med demonisk drivkraft sveve av gårde til ugudelig julefest i fiskeværet Kiberg sammen med “den onde selv”.

Festet med den “slemme satan”

Til festen hadde satan også lokket med seg den 12 år gamle fiskerjenta Mari Olsdatter og kona til klokkeren i Vadsø, Sigri.

Sammen tok de seg inn i den velstående handelsborgeren Anders Pedersens kjeller hvor de stjal ølet hans og drakk av hjertens lyst. Den “slemme satan” spydde ild ut av et horn og lyste på denne måten opp rommet. Ei av jentene mente at satan også hadde et lys som stakk ut av rumpa.

Sølvi og Sigri begynte etter hvert å krangle og slåss. I tillegg hadde Sølvi drukket så store mengder med alkohol, at selv satan hadde vanskeligheter med å få henne med seg tilbake til Vardøhus samme kveld.

Reiste med hurtiggående sopelimer

Ifølge justisprotokoller kom alt dette fram under rettsforhør av Ingeborg Iversdatter 26. januar 1663. I et rettsforhør av Sølvi Nilsdatter kom det også frem at dette ikke var første gang Sølvi hadde feiret julekvelden med satan.

Julaften 1661 ble det holdt en gigantisk heksesabbat på Dovrefjell. Også flere nordnorske hekser hadde dratt dit for å feste med djevelen. De kom svevende sørover på sine hurtiggående sopelimer og mange var omskapt til hunder og katter, og derfor litt vanskelige å kjenne igjen.

På fjelltoppen ble det et lystig lag med mye øl, vin og dans. Alkoholen ble skjenket dem av satan selv, festens midtpunkt. I skikkelsen av en lang, svart hund danset han med hver og en av deltakerne. Under dansen med Margrette Jonsdatter, opprinnelig fra Tromsø fogderi, gikk det så heftig for seg at fiskerkona mistet den ene skoen. Satan skaffet henne dog en ny.

Justismord med julemotiv

Universitetsbibliotekar og historiker Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø, har funnet fram til disse “julehistoriene” fra virkeligheten i gamle retts- og justisprotokoller. Han mener det ikke var tilfeldig at mange heksebål i Norge, og særlig Finnmark, flammet opp i tiden januar-april.

- Det var helt klart en topp i heksesaker rundt jul. Dagene før jul, men spesielt natt til første juledag, var nemlig ansett som den tida på året hvor heksene var aller mest aktive, sier Blix Hagen.

Denne toppen av anklager rundt juletider, ser man mer av i Norge sammenlignet med andre europeiske land, mener Blix Hagen.

- I Mellom-Europa var det for eksempel flest heksesaker på våren og sommeren, gjerne tilknyttet viktige datoer som sankthans og Valborgsmesse natt til 1. mai. I Irland, Storbritannia og Skottland var det flest saker rundt Halloween 30. oktober.

Mørkets forbannelse

I den beryktede boka “Heksehammeren” står det at kristne høytider som jul, påske og pinse, var tidspunkt hvor satan og hans medsvorne ofte slo til med sin djevelskap for å håne og spotte guddommen.

At svært mange hekseprosesser i Finnmark foregår akkurat i vinterhalvåret og rundt juletider, har trolig også sammenheng med forestillingen om at mørke, trolldom og demoner henger sammen. Den lange, mørke vinteren var ingen lett tid å komme gjennom. Mye kunne gå galt.

- På 1600-tallet var folk på steder som Vardø nærmest isolert i mørketida, og naboene var de eneste man kunne omgås - på godt og vondt. Om vinteren ble folk lettere syke, matmangel kunne tære på enhver og i tillegg kunne flere fiskere omkomme på havet under vinterstormer, forteller Blix Hagen.

Mye elendighet ga i det hele tatt god grobunn for nabokrangel, misunnelse og uvennskap. Og forestillinger om at årsaken til nøden lå i trolldom og forbannelser og at noen måtte holdes ansvarlige, festet seg lett.

Det viktige juleølet

Juleøl som ble stjålet eller ødelagt er et eksempel på hvordan en hverdagskonflikt kunne føre til anklager om trolldom.

- Det var kjempeviktig med et skikkelig øl til jul. Hvis man ikke hadde det, eller hadde falt for fristelsen til å drikke det opp - hvorfor ikke skylde på andre? Heksene ble også beskyldt for å ha pisset på ølet for å ødelegge det. I virkeligheten kunne det være at man hadde vært uheldig med bryggeprosessen. Men det var kanskje lettere å finne en syndebukk enn å ta skylden selv, sier Rune Blix Hagen.

Noen dommere var riktignok så oppegående at de gikk denne “bevisbyrden” nærmere etter i sømmene. Blant annet kunne det vise seg at de som ble rapportert å ha mistet øl, slett ikke savnet noe.

Demoner med nisseluer

Under avhørene ble “trollkvinnene” utsatt for fysisk og psykisk tortur for å presse fram en tilståelse. Justisprotokollene viser hvordan folklore og eventyr blandes sammen med virkelighet når de skal bekjenne sine synder.

Gardvorden, tuftekallen, tomten eller nissen var vitale skikkelser i norsk sagntradisjon, og det er ikke utenkelig at de ble dratt inn i forklaringene i en mer demonisert utgave.

- Det er en fortvilet historie som kommer fram, hvor “trollkvinnene” i sine tilståelser har blandet inn det lille de visste om hinsidige skapninger. Beskrivelsene de gir av demoner ligner det vi i dag vil kalle nisser. De var små, hadde røde luer/hetter og holdt til i kjellere. Denne sammenblandingen av virkelighet, folklore og eventyr ble tatt helt alvorlig i rettssalen, forteller Rune Blix Hagen.

Verste menneskejakt i fredstid

Så hvordan gikk det da med Sølvi Nilsdatter og Ingeborg Iversdatter? For sin skamløse julekveld med satan ble Sølvi, Margrette Jonsdatter og to andre antatte trollkvinner brent på bålet i Vardø 20. mars 1663. Fogden krevde også dødsstraff for “djevelbarnet” Ingeborg, men lagmannen frikjente henne fordi hun tross alt bare var et umyndig barn.

Av 30 anklagede trollkvinner i Vardø vinteren 1662/1663, ble 18 bålbrent på grunn av ville historier om samvær med mørketids- og vinterdemoner. Minst to kvinner ble torturert i hjel før rettssaken deres kom opp. Det er den verste menneskejakten i Norge i fredstid.

Mange av tilståelsene og vitneprovene i heksesakene fra Finnmark, er så fantasifulle og utrolige at de fleste mennesker i dag trolig vil trekke på smilebåndet. Men for dem som ble anklaget for trolldom og hekserier var dette en lidelsesfull kamp på liv og død.