Aske fra vulkanen med det treffende navnet Askja ble samlet inn både på Røros og i Trondheim og levert til NTNU Vitenskapsmuseet.  

Prøven fra Trondheim er hentet fra Klosterengen på Øya, og ble levert i en pilleeske fra Løveapoteket sirlig merket med datoen 29.3.1875.

Ørsmå glassbiter

– Aske er ikke aske i vanlig forstand, forklarer forsker Dag Dolmen.

– Grunnen til at vulkansk aske er så farlig for øyne, innånding og flymotorer, er at det er små partikler av vulkansk glass. Det er noe helt annet enn aske fra brent tre. Partiklene i vulkansk aske er så små at de kan holde seg svevende i et par år.

– Den mest kjente ”askekatastrofen” er da Vesuv hadde utbrudd i 79 e. Kr. og begravde Pompeii og Herculaneum i aske og slam.

Det bevarte byene for ettertiden, noe som ikke ville ha skjedd om de ble begravd i lava. Da ville alt ha brent opp, sier Dolmen.

Samlinger fra hele verden

Museets samlinger innholder også vulkansk aske fra Krakataus store utbrudd i 1883 – utbruddet som fremdeles har rekorden for historiens høyeste smell.

Eksplosjonene skal ha blitt hørt på øya Rodriguez på den andre siden av Det indiske hav, 4 653 km unna, ifølge Store norske leksikon.

I tillegg fins prøver fra et flere dager langt utbrudd i Vesuv i 1906, og fra flere andre steder. Samlingen har også flere forskjellige prøver av lava, mye fra Italia. Noen av prøvene er stilt ut midlertidig på NTNU Vitenskapsmuseet.

Den trønderske grønnsteinen er faktisk også vulkansk. Den ble dannet for cirka 400 millioner år siden, og finnes stort sett bare i Trondheimsfeltet.