Da Nikolaus Kopernikus utga sin bok "De Revolutionibus Orbium Coelestium" i 1543 fikk den ikke jorden til å skjelve. Boken fikk hele kloden til å bevege seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 1543 var det en hevdvunnen og selvfølgelig sannhet at Jorden sto i sentrum for alle ting. Planetene og Solen gikk i baner rundt Jorden. Menneskene på Jorden sto i Universets sentrum. Vi mennesker var selvfølgelig også i sentrum for Guds oppmerksomhet.
Nikolaus Kopernikus (1473-1543) forkastet dette geosentriske system, og revolusjonerte med det mer enn astronomien. Det at Jorden ikke lenger var i sentrum for alt fikk også vidtrekkende følger for mange andre aspekter av menneskers liv og tenkning.
“De Revolutionibus Orbium Coelestium” (1543) markerer starten på moderne astronomi. Den skapte hva vi kaller den kopernikanske revolusjon eller den kopernikanske vending.
Et solsystem blir født
Som tilfellet var med Vesalius samme år, gjorde boken opprør mot en langt mer enn 1 000 år gammel tradisjon. Den inspirerte Brahe, Kepler, Galilei og Newton med sitt bilde av hva som fra nå av kunne kalles et solsystem.
Kopernikus holdt systemet sitt hemmelig
Kopernikus var tidlig blitt klar over at den geosentriske beskrivelsen virket uholdbar. Allerede i 1507 hadde han utviklet sitt eget heliosentriske system, men han holdt det hemmelig.
Geosentrisk betyr med Jorden som midtpunkt, og heliosentrisk med Solen (helios) som midtpunkt.
Kopernikus var nok klar over at hans modell ville skape storm, ikke minst fra den katolske kirke. Man skal legge merke til at Kopernikus selv var en del av presteskapet i en katolsk domkirke.
De Revolutionibus
Boken var delt inn i seks “bøker” med et stort antall underkapitler. Kopernikus forsøkte i boken å beskrive baner og posisjoner for alle de kjente planetene i vårt solsystem. Planetene klarte han å plassere riktig i sine innbyrdes forhold tl Solen.
Første bok inneholder en beskrivelse av det heliosentriske system, mens andre bok er teori om sfærisk astronomi, og en liste over stjerner han bruker som basis senere i verket.
Tredje bok er hovedsakelig viet Solens tilsynelatende bevegelser, og fjerde bok er viet Månens bevegelser. Femte og sjette bok inneholder en konkret redegjørelse for dette nye systemet.
"Et diagram som rystet verden. Solen er i sentrum, og Jorden er degradert. Fra Revolutionibus, første bok, tiende kapittel."
Han startet arbeidet med å skrive første “bok” allerede rundt 1514-1515. På denne tiden observerte han også at Solens “bane” hadde forandret seg fra Ptolemaios’ tid og at avstanden til solen varierte.
Det førte ham videre til arbeidet med en teori om presesjon som han holdt på med omkring 1525-1526, og som han anvender i “bok” tre. Derfra går han nærmere inn på observasjoner av planetene.
Han var ferdig med boken i 1530, men han ventet med å publisere den. Han fortsatte imidlertid å sjekke sine egne beregninger.
De nye tankene blir gradvis kjent
Annonse
Allerede i 1533 blir Pave Clemens VII kjent med Kopernikus’ oppfatninger. Og ja, det er den samme paven som nektet Henrik VIII skilsmisse fra Anne Boleyn, noe som førte til opprettelsen av den anglikanske kirke. I 1536 skriver en venn og diskusjonspartner av Kopernikus, biskop Tiedeman Giese, et forsvar for hans teori.
Kardinalen Nicola Schonberg skrev og ba om en kopi av manuskriptet, men det gjorde bare Kopernikus enda mer redd for eventuelle reaksjoner fra kirkelig hold.
- Denne tosken!
Selv Martin Luther fikk høre om Kopernikus, og kommenterte det i 1539 slik:
- Denne tosken ønsker å snu hele vitenskapen om astronomien på hodet! Men, som bibelen forteller oss, så sa Josva til solen, og ikke til jorden, at den skulle stoppe i sin bane! (Se her.)
Kopernikus selv fortsatte å være tilbakeholden. Astronomen Georgius Joachimus Rheticus var blitt en slags disippel, og publiserte i Gdansk i 1540 et forsvar for hans teorier. Johannes Petreius fra Nürnberg tilbød Kopernikus å trykke boken hans.
Rheticus ga så ut sin bok også i Basel. Teologen Andreas Osiander (1498-1552) rådet Kopernikus til å beskrive sin oppdagelse som en hypotese, slik at det kanskje ble mindre bråk…
- Bør tøyles
Den kjente reformatoren Phillip Melanchton (1497-1560) var mindre åpen for de nye tankene til Kopernikus enn hva han senere skulle vise seg å være overfor de nye tankene til Vesalius, og sier:
- Sannelig, kloke ledere skulle tøyle en slik begavet tankeløshet! (Se her.)
"- Josva sa til Solen at den skulle stoppe i sin bane, ikke til Jorden! Det var Luthers mening, så han kalte Kopernikus for en tosk."
Kopernikus selv var fremdeles forsiktig, og det var derfor kun etter innstendige anmodninger fra høytstående velgjørere, og først da han selv nærmet seg døden, at han tillot boken trykket. I følge tradisjonen var det første eksemplaret akkurat ferdig tidsnok til at Kopernikus kunne se den på dødsleiet.
Annonse
Han innledet boken med et forord, hvor han forklarte og rettferdiggjorde seg og sin bok. Han dediserte også boken til pave Paul 3.
Stred mot observasjonene
Det geosentriske system beskrev plantetenes og Solens omløp rundt Universets selvfølgelige midtpunkt: Jorden. Dette hadde aldri kunnet forklare observasjonene av planetenes bevegelser særlig bra, og etter som man fikk nye og bedre observasjoner, ble det bare verre.
Kopernikus viste at ved å snu hele systemet på hodet, og sette Solen i sentrum for planetenes og Jordens bevegelser, så ble det mye enklere å beskrive de observerte bevegelsene. Forklaringen ble også langt mer elegant.
Dette sto ikke bare i strid med de mest intuitive og opprinnelige forestillinger, det sto også i strid med kirkens vedtatte lære.
Tok tid før striden kom i gang
Boken ble først trykket opp i et ganske lite opplag på 400-500 bøker. Den skapte ikke kontrovers de første årene. Da Erasmus Rheinhold (1511-1553) i 1551 publiserte tabeller over planetenes posisjoner, baserte han seg på den kopernikanske modell. Det ble ikke noe bråk av den grunn, tvert i mot ble boken en suksess.
En av grunnene til at det ikke ble reagert fra kirkelig hold, kan være forordet som den tidligere nevnte Osiander laget. Han skrev der at modellen bare var en hypotese for lettere å beregne planetenes posisjon.
Modellen ble beskrevet som en ren matematisk modell som ikke skulle representere tingenes sanne natur. Dette ekstra forordet ble visstnok anbrakt der uten at Kopenikus selv visste det.
To problemer som senere styrket teorien
Det heliosentriske system hadde to konsekvenser som plaget Kopernikus. Det ene var at stjernene ikke viste noen årlig parallakse. Det vil si at stjernenes posisjon ikke så forandret ut gjennom året, på tross av at vi sirklet rundt Solen.
Stjernenes posisjon forandrer seg i løpet av året, men det trenger man teleskoper for å kunne fastslå - og det hadde ikke Kopernikus. Det samme gjaldt den andre innvendingen: Merkur og Venus burde, om de kretset rundt Solen, vise tilsvarende faser som Månen viser.
Annonse
Det viser det seg at de har, men det kunne ikke fastslås før Galilei observerte fasene til Venus med teleskop i 1610.
Menneskets plass ble plutselig en annen
Når Jorden (og dermed menneskene) ikke lenger sto i sentrum for alle ting, medførte dette med tiden også en helt annen måte å se på Universet og oss selv.
Kopernikus presenterte ikke det heliosentriske verdensbilde som en slags løsrevet strøtanke. Tvert i mot, med De Revolutionibus ble Kopernikus den første som ga en klar og systematisk presentasjon av argumentene mot et geosentrisk og for et heliosentrisk system. Han la dermed grunnlaget som Kepler og andre kunne arbeide videre med.
I alle andre forhold beholdt han sin tids fordommer. Han trodde på et lite og sfærisk univers, og han trodde at planetene beveget seg rundt Solen i sirkelbaner og med jevn hastighet. Siden denne siste antagelsen ikke i seg selv kunne forklare observasjonene, innførte også han eksentriske sirkler og episirkler for om mulig beholde sin hypotese - og få regnestykket til å gå opp. Disse mindre feilene gjorde også at det tok tid før modellen hans slo gjennom.
Kopernikus forandret vårt virkelighetsbilde
Han blir likevel stående som mannen som forkastet det geosentriske system, og som dermed radikalt forandret vårt virkelighetsbilde. Oppdagelsen fikk konsekvenser for mange sider av menneskelig tenkning, og dette gjør den til en av de viktigste milepælene i vitenskapens historie.
De Revolutionibus førte til at Jorden ikke lenger lå trygt i sentrum av kosmos. Heretter spant Jorden rundt sin egen akse mens den kretset rundt en fjern sol. Og dette var langt fra selvsagt på tiden Kopernikus levde. Tvert i mot virket bokens påstander latterlige og meningsløse da den ble trykket.
