Bakgrunn: Den kopernikanske vending

Nikolaus Kopernikus var ikke den første til å mene at Jorden gikk rundt Solen, men han var den første som ga en klar og systematisk presentasjon av argumentene for et heliosentrisk system. Det var også Kopernikus som veltet det ptolemeiske verdensbildet. Kopernikus forandret og relativiserte vår verden.

Published

Nikolaus Kopernikus revolusjonerte i 1543 astronomien med sin godt underbygde teori om at Jorden beveget seg rundt Solen. Han forkastet det rådende geosentriske system, og ble med det moderne astronomis startpunkt. Det at Jorden ikke lenger var i sentrum for alle ting fikk også følger for mange andre aspekter av menneskers liv.

En polsk europeer

Nikolaus Kopernikus ble født 19. februar 1473 i Thorn, som i dag heter Torun, langs elven Wisla mellom Warszawa og Gdansk. På denne tiden lå Thorn i den polske provinsen i det daværende Prøysen.

Det er en viss diskusjon om hans nasjonalitet og om hans familie kom fra Schlesien eller Polen. Det antas at han var polsk. Det andre alternativet er at han var tysk. Andre staveformer på etternavnet er blant annet Copernicus, Koppernigh, Köppernigk, Cupernic og Czeppernick.

Som alle andre med tilstrekkelige språkkunnskaper kunne han, uavhengig av nasjonalitet, delta i tidens dannede latinspråklige fellesskap.

Ikke fattig

Kopernikus vokste opp i en familie som i stor grad arbeidet innen kirken, og den var i stand til å gi ham en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Faren var en velstående forretningsmann, men han døde da Kopernikus var ti år gammel. Hans mor var allerede død.

Hans onkel på morssiden var den høytstående prelaten Lucas Watzenrode, og han tok over ansvaret for Nikolaus og hans tre yngre søsken. Nikolaus Kopernikus studerte matematikk og klassiske fag i Krakow 1491-95, og jus og astronomi i Bologna 1495-1500. Deretter ble det jus, medisin og gresk i Padova 1500-1503. I 1503 tok han doktorgraden i kanonisk rett i Ferrara, og han dro deretter hjem. Han forlot aldri Polen siden.

Da onkelen ble biskop i Warmia (tysk: Ermland) i 1497, ble Kopernikus utnevnt til domherre i Frauenborg, men han var fritatt for kirkelige plikter i mange år fremover.

Frauenborg er dagens Frombork, og ligger øst for Gdansk mot Kaliningrad. Her levde han mesteparten av tiden etter at han kom tilbake fra Italia. Senere fikk han en stilling i en kirke i Wroclaw i Schlesien hvor han var til han gikk av mot slutten av livet.

Dyktig på flere felt

Han arbeidet ikke bare med astronomi, han arbeidet med en pengereform og publiserte arbeider om pengers verdi. Og han kom opp med en tidlig utgave av hva som innen økonomien er kjent som Greshams Lov.

I krigen mellom Polen og Den Tyske Orden i 1519-1524 forsvarte han Olsztyn (Allenstein) med suksess. Men det er jo som astronom han ble kjent.

Gresk astronomi

Som i så mange andre fag, var grekerne tidlig ute i astronomien. Thales fra Milet skal ha vært den første i historien til å forutsi en solformørkelse som skjedde 28. mai 585 f.Kr. For grekerne var astronomi et felt for beskrivelse, i motsetning til forklaring.

De knyttet derfor astronomien til matematikken, som vi fremdeles gjør, men i motsetning til oss knyttet de den ikke til fysikken. De lovene vi hadde kommet frem til for livet på jorden ble først virkelig anvendt på himmelens legemer med Isaac Newton og hans gravitasjonslov.

Pythagoras

Matematikeren Pythagoras (ca 569 - 475 f.Kr.) satte spor etter seg også i astronomi og fysikk med sin idé om at komplekse fenomener måtte forenkles fordi de skyldtes mer grunnleggende og enklere fenomener.

Dette har jo siden vært matematikkens sukssesfylte rettesnor: finnes det to metoder til å regne ut riktig svar, er den mest tungvinte og kompliserte metoden rett og slett feil. Denne ideens kraft kan vi se i arbeidet til Newton, og ikke minst hos Albert Einstein.

"Den greske mystikeren og matematikeren Pythagoras fra Samos (ca 569-475 f.Kr.) var en av oldtidens store vitenskapsmenn."
"Den greske mystikeren og matematikeren Pythagoras fra Samos (ca 569-475 f.Kr.) var en av oldtidens store vitenskapsmenn."

Philolaus

Philolaus (ca 480-405 f.Kr.) var elev av Pythagoras, og trolig en av lærerne til Demokrit. Han skal ha vært den første til å foreslå at jorden beveget seg i rommet, men da mente han ikke at vi beveget oss rundt solen. Hele solsystemet, inkludert solen selv og den (fremdeles) uoppdagede motplaneten til Jorden roterte rundt en sentral ild, Estia, som var universets sentrum og dessuten huset til Zevs.

Aristarkhos fra Samos

Aristarkhos (ca 310-230 f.Kr.) var en aleksandrinsk astronom og matematiker. Han var den første i historien som vi vet foreslo et heliosentrisk solsystem, men hans autoritet strakk ikke til mot Aristoteles og senere Ptolemaios.

Hos den greske historikeren Plutark kan man finne følgende:

“[Cleanthes, a contemporary of Aristarchus] thought it was the duty of the Greeks to indict Aristarchus of Samos on the charge of impiety for putting in motion the Hearth of the universe [i.e. the earth], … supposing the heaven to remain at rest and the earth to revolve in an oblique circle, while it rotates, at the same time, about its own axis.”

Ideen om det heliosentriske system ble ikke godt mottatt. Nå var ikke dette det eneste forslaget Aristarkhos hadde. For eksempel mente han at grunnen til at stjernene ikke hadde noen observerbar parallakse, var at de var uendelig langt borte. Og det hadde han jo rett i. Han beregnet også månens omkrets til 14 000 km, mens den i virkeligheten er i underkant av 11 000 km.

Klaudios Ptolemaios

Den som i lang tid kom til å dominere astronomien fullstendig, var Klaudios Ptolemaios. Han var en egyptisk astronom, matematiker og geograf som virket rundt år 140-150 e.Kr. i Aleksandria.

Navnet Ptolemaios er makedonsk og ble båret av de 15 gresktalende konger som styrte Egypt etter at Aleksander den store erobret landet. Den mest kjente av alle ptolemeere er likevel Kleopatra, som også ble den siste på tronen.

Klaudios Ptolemaios utga en håndbok i astronomi i 13 bind - Syntaxis Mathematica eller Almagest som den heter på arabisk - som har gitt ettertiden kjennskap til andre greske astronomer som Hipparkhos og i det hele tatt gitt uvurderlig innsikt i oldtidens astronomi.

Det geosentriske system

Han gjør også rede for et verdenssystem hvor Jorden er Universets midtpunkt. Dette geosentriske systemet har fått navnet “det ptolemeiske verdensbilde”. Verket er ikke bare originalt av Ptolemeios selv, det er en overtagelse og videreutvikling av eldre aleksandrinske astronomer som Apollonius.

"Ptolemeios var ikke bare astronom. Her er et av hans kart."
"Ptolemeios var ikke bare astronom. Her er et av hans kart."

Almagest inneholder en fullt utbygd trigonometri, og til beregning av slike størrelser brukte han den geometriske setningen han har fått oppkalt etter seg - Ptolemaios’ sats.

Allsidig mann

Han oppdaget også eveksjonen og refraksjonen, og han oppfant astronomiske instrumenter. I tillegg skrev han blant annet en geografi og et musikkteoretisk verk. Det siste er av særlig stor verdi for kjennskapen til gammelgresk musikk.

Eveksjon er den forstyrrelse som for eksempel Månen har i sin bane på grunn av andre objekter enn Jorden, og i dette tilfellet gjelder det spesielt Solen. Refraksjon er den forstyrrelse og avbøyning som skjer med lys fra for eksempel stjerner og planeter når det passerer Jordens atmosfære.

Ptolemeios’ ord ble lov

Ptolemeios ble med sine bidrag til astronomien den ubestridte autoritet innen astronomien. Og det var en posisjon han beholdt i 1 400 år, helt til han ble utfordret av Kopernikus.

Wojciech (Albert) de Brudzewo hadde utgitt en bok i 1483 som riktignok sto for det geosentriske syn, men som inneholdt tvil og kritikk av blant annet hjelpesirklene (episyklene) som måtte brukes i stort omfang for å få det Ptolemeiske system til å gå opp.

Kopernikus fikk inspirasjon fra andre

Dette bidro til å styrke en kritisk atmosfære som allerede eksisterte ved universitetet i Krakow. Og det var jo her Kopernikus begynte sine studier. Det er trolig at Kopernikus hadde private diskusjoner med sin lærer de Brudzewo.

De Revolutionibus

I 1543 kom De Revolutionibus ut. I et tidlig manuskript av boken har Kopernikus skrevet “Philolaus trodde på jordens bevegelighet, og noen sier til og med at Aristarkhos fra Samos hadde samme mening.” Av ukjente grunner strøk han ut denne passasjen før boken ble publisert.

Tok lang tid før striden kom i gang

Som vi har sett tok det lang tid før striden om det heliosentriske verdenbildet virkelig kom i gang. Hovedtanken hadde tross alt sirkulert blant astronomer i flere år før Kopernikus ga ut sin bok.

De Revolutionibus ble kommentert av folk som Michael Maestlin og den ledende jesuitt innen astronomien, Christoph Clavius - uten at det ble oppstyr av den grunn.

Giordano Bruno

Dette endret seg ikke stort før Giordano Bruno (1548-1600) og Galileo Galilei(1564-1642) kom på banen. Galilei leverte også det første observasjonsbevis for Kopernikus med sine studier av fasene til Venus i desember 1610.

Bruno videt ut Kopernikus og hans heliosentrisme til å gjelde hele Universet, og postulerte at det var uendelig og befolket med stjerner som vår egen sol og planeter som vår egen jord.

På denne tiden styrte religion i stor grad forskningen - både i kristne samfunn og ellers - og dette uendelige fysiske univers ga dårlig plass til Gud.

I 1591 ble Bruno fengslet av inkvisisjonen, men det var for sine teologiske oppfatninger. I år 1600 ble Bruno brent som kjetter.

“Det Kopernikanske korstog”

Galileo Galilei startet sitt “kopernikanske korstog” for det heliosentriske system, noe som førte til at det ble utformet et romersk-katolsk dekret mot kopernikanismen i 1616, og samme år ble det krevet at De Revolutionibus skulle endres på noen mindre punkter.

Men kontroversen fortsatte, og den toppet seg med Galileis utgivelse av sin Dialog over de to største verdenssystemer i 1632. På tross av at boken på forhånd var forelagt paven, ble da Galilei stevnet for inkvisisjonen.

"Galileo Galilei var en overbevist kopernikaner, og han gikk i strid for sitt syn."
"Galileo Galilei var en overbevist kopernikaner, og han gikk i strid for sitt syn."

Galilei ble først dømt til livsvarig fengsel, men ble siden benådet av paven og fikk husarrest resten av livet i stedet. Han fikk også forbud mot å utgi sine skrifter. Boken til Kopernikus ble forbudt.

Striden med Galilei ble avsluttet i 1992!

Den katolske kirke forfulgte konsekvent denne nye vitenskapelige og filosofiske mentaliteten. De Revolutionibus forble på indeksen over forbudte bøker helt fram til 1835. Teologer gikk gjennom affæren med Galilei påny, og først i 1992 erklærte pave Johannes Paul 2. at “…vitenskap har sin rettmessige frihet innen sin egen sfære.”

Kopernikus selv døde 24. mai 1543.

Kopernikus endret vår plass i kosmos

Det viktigste aspektet med arbeidet til Kopernikus, er at det over tid endret menneskets plass i kosmos for all fremtid. Vi hadde ikke lenger vår begunstigede plass i sentrum av Universet. Mennesket fikk nå ta plass på siden av andre skapninger, og stige ned av den ubeskjedne pidestallen teologene hadde bygget.

Jorden ble degradert til å være en planet blant andre planeter, som en gang i året fullførte sin rundreise rundt Solen, og som dreiet seg rundt sin egen akse en gang i døgnet.

Noen sier at Kopernikus med sin bok bare kan sammenlignes med den betydning Evklids geometri, Darwins evolusjonslære og Newtons fysikk har hatt for menneskehetens utvikling.

- Av alle oppdagelser og meninger, er det ingen som har utøvet større innflytelse på menneskets sjel enn doktrinen til Kopernikus. Verden hadde knapt erkjent at den var rund og komplett i seg selv da den ble spurt om å fraskrive seg det voldsomme privilegiet det er å være sentrum i universet…Det var ikke rart at hans samtidige ikke ville gi slipp på alt dette, og bød på all mulig motstand mot en doktrine som i sin omdanning autoriserte og krevde en frihet i meninger og en storhet i tanken som hittil ikke bare hadde vært ukjent, men som ikke engang hadde vært drømt om, skriver Johann Wolfgang von Goethe.

Les mer…

De Revolutionibus Orbium Coelestium

De revolutionibus Innholdsfortegnelse: (se nederst i dok)
Og bilder av hvordan den så ut
 

Den Tyske Orden

Thales fra Milet

Thales fra Milet

Newtons fysikk

Den unge Isaac Newton

Newton som etablert vitenskapsmann

Albert Einstein

Albert Einstein

Pythagoras fra Samos

Aristarkhos fra Samos

Aristarkhos fra Samos

Plutark

Plutark

Parallakse

Eratosthenes fra Kyrene

Klaudios Ptolemeios

Klaudios Ptolemeios

Hipparchos fra Rhodos

Apollonius

Trigonometri

Albert de Brudzewo

Giordano Bruno

Galileo Galilei