Christen, Kristen eller Xsten? Forfedrene våre var ofte kreative i stavemåte. For å gjøre det lettere for slektsforskere, navneforskere og historikere skal det derfor "ryddes opp" i fire folketellinger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Professor i nordisk ved Universitetet i Tromsø, Gulbrand Alhaug, forsker på personnavn. (Foto: Aase Wynn)."
Professor i nordisk Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø har fått oppdraget med å rydde opp i de fire norske folketellingene fra 1801, 1865, 1875 og 1900. Under arbeidet skal han samarbeide med Registreringssentralen for historiske data.
Til sammen skal 1,6 millioner kroner brukes og pengene er bevilget av Norges forskningsråd. Cand. Philol. Bente Ramsvik, som tidligere har skrevet hovedoppgave om fornavn i Harstad, vil arbeide som vitenskapelig assistent på prosjektet.
Oppryddingen skal gjøre det lettere for historikere og slektsforskere å få treff på rett person i de nettbaserte folketellingene, selv om navnet skrives annerledes enn man trodde. Noen stavemåter i de gamle folketellingene kan virke svært så kreative i dag.
Kreativ navneskriving
Navnet Henriette hadde for eksempel 30 varianter i Nord-Norge på 1800-tallet:
Henriete, Henriethe, Henriette, Henrigjethe, Henrigjæthe, Henrigætte, Henrihjette, Henrijeete, Henrijethe, Henrijette, Henrijætte, Henriæthe, Henriætte, Henriætthe, Hænriethe, Hænriætte, Henryette, Henrygjette, Henryjette, Hendriete, Hendriethe, Hendriette, Hendrietter, Hendrihjette, Hendrijethe, Hendrijette, Hendrijætte, Hendriæte, Hendriæthe, Hendriætte, Hendryætte. I tillegg kommer så de som hadde -a i slutten av navnet, Henriætta, Henrietha osv.
"Det finnes mange måter å skrive samme navn på. (Illustrasjonsfoto: Randi M. Solhaug)."
Dersom man for eksempel leter etter Henriette Kristoffersdatter, kan det derfor hende man ikke får treff fordi navnet hennes er skrevet som Henrijætte Xstoffersdatter i folketellinga.
- Vi skal standardisere stavemåter på navn i folketellinger i Norge fra 1700-tallet og fram til 1900. Så når folk etterpå søker på en person i de digitaliserte folketellingene, skal varianter av samme navn dukke opp. For slektsforskere vil dette være til stor hjelp fordi de lettere kan finne fram til den personen de leter etter, forteller Gulbrand Alhaug, som har personnavnforskning som sitt spesialfelt.
Kulturhistorie
"Hva skal barnet hete? Tidligere var barn ikke bare prisgitt sine foreldres kreativitet når det gjaldt navn, men også skriveferdighetene til dem som skrev barnet inn i kirkebøker og folketellinger. (Illustrasjonsfoto)"
Oppryddinga kan kanskje også føre til en mer nøyaktig navnestatistikk fra 1800-tallet. Enkelte navn kan vise seg å ha vært mer populære enn man først trodde. Dette gjelder for eksempel Henriette, som vil komme høyere opp på popularitetslista for 1800-tallet når man slår sammen frekvensene for de mange variantene.
Alhaug gleder seg til å ta fatt på arbeidet, ikke minst fordi mange foreldre på 1700- og 1800-tallet viste stor kreativitet når det gjaldt å finne navn til avkommet. Mest kreative var de langs kysten, noe som kom av mange kontakter med tilreisende. Det var hit utlendingene først kom, noe som satte sine spor. Flere tyske navn finner man for eksempel første gang brukt i Tromsø.
- Navnevalg kan på mange måter være ren kulturhistorie, mener professoren.
Nansine og Susamel
Et interessant “kulturhistorisk” eksempel finner vi i Finnmark. Der ble det i 1897 født ei jente som fikk navnet Nansine. Sannsynligvis ble foreldrene inspirert av Fridtjof Nansens polferd året før og ville feire nasjonalhelten på sin egen måte.
Noen hadde likevel mer kreative foreldre enn andre. På stedet Skulgam på Ringvassøy ble det i 1799 født en gutt som fikk navnet Susamel. Av folketellingene kan man lese at flere andre fikk det samme navnet utover 1800-tallet. Hvordan navnet oppsto er likevel et mysterium.
- Jonas Lie utga i 1885 en fortelling om en som het Susamel. Vi vet hvem som var først ute med dette navnet, men det hadde vært interessant å finne ut hvorfor foreldrene ga gutten navnet Susamel. Det blir nesten som en detektivhistorie, sier Gulbrand Alhaug.
Det hører også med til historien at Susamel fikk en søster året etter. Hun fikk navnet Susanne. Så foreldrene var tydeligvis glad i navn med sus i.
