Forsaringen er datert til et sted mellom 800-og 900-tallet og er kjent som vikingtidens eldste lovtekst.(Foto: Sven Rosborn / Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0)
Slakter studie av vikingtidens eldste lovtekst: Skulle aldri vært utgitt
Professoren bak studien hevder at tolkningen av runene gir ny innsikt i vikingenes økonomi. To runologer mener derimot at tolkningen er tatt ut av løse luften.
Frederik Guy HoffSonnejournalist, videnskab.dk
Publisert
Å endre et lite ord kan noen ganger få stor betydning.
Det er en runetekst på et dørhåndtak et eksempel på, ifølge en svensk professor i økonomisk historie.
Runene er inngravert i et jernhåndtak i et viktig vikingfunn kjent som Forsaringen. Ringen er datert til et sted mellom 800- og 900-tallet og ble funnet i den svenske provinsen Hälsingland. Og den er kjent som vikingtidens eldste lovtekst.
I mange år har vikingforskere og runologer ment at teksten på Forsaringen påla de lokale vikingene å betale bøtene sine med «en okse og to stykker sølvmalm».
Men ifølge en ny studie er dette en feiltolkning. Det står faktisk at man skal betale sin bot med «en okse eller to stykker sølvmalm». Det mener i hvert fall
professor Rodney Edvinsson fra Stockholms universitet, som står bak analysen.
Det kan kanskje høres ut som en liten detalj, men den nye lesingen
av lovteksten har ifølge professoren betydning for vår forståelse av vikingenes økonomi.
Både forskning.no, det amerikanske
IFLScience og en rekke svenske og europeiske nyhetsmedier skrev om studien da den kom.
Det er bare ett problem, ifølge to kritiske språkforskere og runologer som forsker på runeskrift: Nytolkningen er tatt ut av løse luften, mener de.
– Hvis vikingene sa «okse og to stykker sølv», men i realiteten mente «okse, men to stykker sølv er også bra», så er det den sistnevnte økonomiske betydningen som er avgjørende for en økonomisk historiker, forklarer Rodney Edvinsson til Videnskab.dk.(Foto: Ulrika Eriksson / Svenska kyrkan)
Eldste bevis på forholdet mellom to varer og tegn på fleksibel økonomi
Professor Rodney Edvinsson, som forsker på økonomisk historie, hevder i studien at skriften er det eldste kjente beviset i Skandinavia på verdiforholdet mellom to varer.
Fordi folk fritt kunne velge mellom å betale med en okse eller to stykker sølvmalm, tilsvarende cirka 50 gram sølv, vet vi hva en okse var verdt den gang.
Edvinsson mener også at den nye tolkningen av runene viser tegn til at vikingene hadde en mer fleksibel økonomi enn tidligere antatt:
– Hvis en person hadde lettere tilgang til en okse enn sølv, kunne vedkommende betale boten med en okse. Hvis noen hadde sølv, men ingen okse, kunne de betale med to stykker sølvmalm, sier Edvinsson i en pressemelding.
Hvis du som skyldner skulle betale med to typer varer – altså både en okse og sølv – ville det vært upraktisk og tidkrevende, påpeker han også.
Ifølge professoren viser friheten til å kunne betale med én av de to varene hvordan datidens økonomi i Skandinavia endret seg og hvordan vikingene tilpasset seg den økonomiske virkeligheten.
Forsker: Skulle aldri vært utgitt
Henrik Williams er professor på Uppsala universitet i Sverige, der han forsker
på runer og skandinaviske språk. Han fagfellevurderte den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Scandinavian Economic
History Review.
Den som fagfellevurderer, har ansvar for å kvalitetssikre forskning før den gis ut i et
tidsskrift. Men kvaliteten på den nye studien er mildt sagt svingende, forteller Williams:
– Jeg frarådet på det sterkeste at de ga ut studien. Noe jeg har gjort bare én gang i alle mine år som forsker, sier Williams til videnskab.dk.
Han har forsket på runer siden 1990-tallet.
– Forfatteren har ingen kunnskap om nordisk språkhistorie og runologi. Likevel
hevder han at han forstår gammelsvenske tekster bedre enn noen professor i faget, fortsetter
runologen.
Han har lagt fram sin kritikk av studiet direkte til Rodney Edvinsson.
Betydningen av «auk»
Men hva er problemet egentlig?
På Forsaringen står runeteksten «uksa... auk aura tua», som altså ifølge runologene
betyr «okse… og to stykker sølvmalm».
Annonse
Det er ordet «auk» som er stridens kjerne.
En gammel tegning av Forsaringen og runeinskripsjon(Foto: Lars Kennerstedt / Riksantikvarieämbetet / CC0)
– Han hevder at ordet «auk» betyr «eller»
i Forsaringen, noe det ikke er det minste belegg for, forklarer Williams.
– Ja, det er ingenting som støtter denne betydningen. Men det er han likegyldig til, kommer det fra en frustrert Williams.
Han påpeker at det finnes et gammelnordisk ord for «eller» – nemlig «eða».
– Jeg har poengtert for ham at det fantes et ord for «eller» på runer og gammelnordisk,
men han forsøker å argumentere for at det ikke finnes på runesvensk og at «auk»
derfor må brukes i Sverige for «eller». Det er en umulig tanke.
Ordet «eða» finnes ikke på noen runesteiner som er funnet i Sverige, men ifølge
Henrik Williams har det ingen betydning.
– Runesvensk var omgitt av nabospråk som alle
hadde dette ordet, men likevel mener Rodney Edvinsson at det ikke ble brukt. At det ikke er
registrert på de mange runesteinene, er rett og slett fordi ingen skrev noe der det var nødvendig, mener runologen.
Michael
Lerche Nielsen er lektor og forsker i runologi ved Københavns Universitet. Han
har forsket på runer siden 1990-tallet og er enig med Henrik Williams i
kritikken:
– Artikkelens oversettelse av ordet «auk» til «eller» kolliderer med vår generelle kunnskap om det skandinaviske
språket, forklarer han.
– Konjunksjonen «og» (på runesvensk «ok», red.anm.)
betyr aldri «eller». Akkurat
som det heller ikke gjør det i moderne svensk eller dansk, skriver den danske
runeforskeren i en epost til Videnskab.dk.
Annonse
– I bunn og grunn betyr «og» og «eller» det samme da som i dag, fastslår han og legger til at «nyheten er ikke så rent lite oversolgt, etter
min mening».
– Problemet er at de språkvitenskapelige
grunnprinsippene misforstås eller feiltolkes og at den «skjeve»
vinklingen blir grunnlaget for den «nye og banebrytende» erkjennelsen, sier Nielsen.
Uttrykk for ny trend blant økonomer
Ifølge Michael Lerche Nielsen peker uenigheten rundt den nye tolkningen av Forsaringen på en større vitenskapelig konflikt i vår tid:
– Etter mitt syn avspeiler historien en tendens blant økonomer til å bevege seg inn på historiske områder og de språklige kildene som er knyttet til dem, sier runologen. Han påpeker at det er «helt i orden» fordi det kan gi nye perspektiver og innsikter.
– Men jeg mener at denne historien – i tillegg til at den etter min oppfatning egentlig ikke er en nyhet – viser medaljens bakside.
Hva sier Edvinsson?
Leser du studien, får du denne forklaringen på nytolkningen av runeteksten:
«Auk»
kunne på oldnordisk like gjerne bety «også».
Det var først senere i svensk språkhistorie at «auk» betød «og».
Derfor
kan «auk» leses som «eller» i runeinskripsjonene på Forsaringen.
Hva sier Rodney Edvinsson selv til kritikken?
– Jeg påstår ikke at «auk» generelt betød «eller» i vikingtiden. Min analyse er spesifikt rettet mot betydningen av inskripsjonen på Forsaringen, ikke runeskrift generelt, skriver han i en lengre e-post til videnskab.dk.
– I dette særlige tilfellet mener jeg at «auk» skal tolkes som at boten kunne betales enten med en okse eller med to sølvmynter, fortsetter han.
Edvinsson forklarer at tolkningen er «basert på en bayesiansk sannsynlighetsmodell».
En modell «som tar hensyn til både runologenes argumenter og økonomiske faktorer», skriver han.
I økonomisk sammenheng gir det mer mening om boten som Forsaringen viser til, ikke innebar krav om å betale med både okser og sølv, blant annet fordi det ville være upraktisk og tidkrevende.
Annonse
– Hvis vikingene sa «okse og to stykker sølv», men i realiteten mente «okse, men to stykker sølv er også bra», så er det den sistnevnte økonomiske betydningen som er avgjørende for en økonomisk historiker, forklarer Edvinsson.
– En generell forskjell mellom økonomiske historikere og humanister er deres syn på sannsynlighet. For oss samfunnsforskere er vitenskap ikke 100 prosent, men forskjellige konklusjoner og fortolkninger er sannsynlige et sted mellom 0 og 100 prosent, skriver han.
Misfornøyd med tidsskriftet
De to runologene og professoren i økonomisk historie er altså uenige.
Henrik Williams står igjen med frustrasjon over det som har skjedd og over at studien ble publisert, til tross for hans anbefalinger.
– Hvorfor artikkelen likevel ble publisert, er uforståelig og setter spørsmålstegn ved hele systemet med fagfellevurdering.
– Jeg blir virkelig opprørt, ikke nødvendigvis på ham (Rodney Edvinsson, red.anm.), men på tidsskriftet som har det vitenskapelige ansvaret, sier Williams.
Dette svarer tidsskriftet
Svante Prado er lektor i økonomisk historie på Göteborgs universitet og sjefsredaktør i tidsskriftet Scandinavian Economic History Review, som har utgitt studien.
– Vi mener at Rodneys artikkel er velbegrunnet og veldokumentert, skriver Prado til Videnskab.dk, men medgir at verken han eller Rodney Edvinsson er eksperter på språkvitenskap.
– Artikkelen utfordrer den hittil rådende tolkningen som eksperter i runologi har hatt av Forsaringen. Vi er stolte av å utgi artikler som går imot konsensus. Det er essensen av god vitenskap.
– Artikkelen ble vurdert av fire eksperter. At én vurderer ut av fire ikke liker en artikkel, er veldig vanlig, skriver han.
