Runesteinen som ble funnet under en utgraving i Hole kommune ved Tyrifjorden vest for Oslo, har en innskrift forskerne tror kan være mellom 1.800 og 2.000 år gammel.
Funnet ble gjort høsten 2021 av arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
Nå blir funnet offentliggjort etter at en radiokarbondatering av annet materiale funnet i graven sammen med runesteinen, viser at dette stammer fra en gang i tidsrommet mellom år 0 og år 250. Da er vi tilbake i det som kalles romertiden.
Forskerne mener at runesteinen er like gammel.
Den kan dermed, ifølge forskerne ved Kulturhistorisk museum, være et av de tidligste eksemplene vi har til nå på et eget nedskrevet språk i Skandinavia.
Vi vet veldig lite om hvor det første runealfabetet kom fra.
Kan denne steinen hjelpe oss å finne ut hvor gammelt runealfabetet er?
Og hvem var det som fant opp dette germanske skriftsystemet med egne bokstaver?
Utgravingsstedet ved Tyrifjorden.(Foto: KHM)
Kalles Svingerudsteinen
– Å få et slikt runefunn i fanget er en enestående opplevelse og alle runeforskeres drøm, sier runolog og professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.
Hun har det siste året jobbet mye med å tyde tegnene på runesteinen.
Samtidig har kollegene hennes jobbet med å tidfeste graven hvor steinen ble funnet.
Steinen har fått navn etter funnstedet og kalles Svingerudsteinen. Den ble funnet i en grav i Hole kommune, mellom Hønefoss og Tyrifjorden. (Kart fra Google)
En kvinne ved navn Idibera?
Åtte av runene på steinens framside har Kristel Zilmer tydet til kanskje å kunne være et kvinnenavn.
– Teksten omtaler muligens en kvinne som het Idibera og innskriften kan bety «For Idibera».
Andre muligheter er Idibergu eller Idiberga eller kanskje slektsnavnet Idiberung.
Annonse
Er det navnet på den gravlagte personen som er risset inn i steinen?
Det urnordiske språket
I Norge vet vi mye om vikingtiden, takket være mange skriftlige kilder. Vi vet også mye om det norrøne språket den gangen.
Men lenger tilbake mot romertiden har ekspertene lite kunnskap om det urnordiske språket folk i Norge og Skandinavia har snakket.
Runene endret seg også mye fra de aller første ble risset og fram til nyere runer ble brukt i vikingtiden, nesten tusen år senere.
Svingerudsteinen har flere slags innrissinger. Noen streker danner et rutemønster. Det finnes også små sikksakk-figurer på steinen fra Tyrifjorden.(Foto: KHM)
Hva står det på steinen?
– Det er ikke alle innrissingene som gir språklig mening.
– Vi kan få inntrykk av at noen har etterlignet, utforsket eller lekt med skrift, sier Kristel Zilmer.
Hun spør seg om det kanskje var noen som holdt på å lære seg å skrive med runer. Er Svingerudsteinen risset av noen av de første menneskene i Norge som kunne lage runer?
Et sted på steinen er det mulig å kjenne igjen alle de tre første bokstavene i det aller eldste runealfabetet – ᚠ (f), ᚢ (u) og ᚦ (th).
Altså f, u og th.
Runealfabetet kalles futharken nettopp etter de første bokstavene i alfabetet.
Annonse
Runealfabetet som er blitt brukt på Svingerudsteinen kalles Den eldre futharken.
En spydspiss fra Toten
En spydspiss fra Øvre Stabu på Toten har noen av de aller eldste runene vi vet om. Den har innskriften raunijaR – «utfordrer» – og er fra en gang på slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet.
Noen av de første runeinnskriftene vi kjenner, er fra Danmark. En av disse er skrevet på en kam og kan være fra år 160.
Kylverstenen som ble funnet på Gotland og som er fra cirka år 400, anses for å være det eldste eksempelet hvor hele det eldre runealfabetet er skrevet ned.
Runebokstavene på Vimose-kammen (øverst) fra Danmark kan være fra år 160 og er blitt ansett for å være de eldste runene vi kjenner til nå. Kylversteinen fra Gotland (nederst) er det eldste kjente eksempelet på at hele det eldre runealfabetet er skrevet ned. De første bokstavene er f-u-th-a-r-k.(Fotos fra Wikimedia)
Rune kan bety hemmelighet
Ordet rune kan komme av det norrøne ordet rún, som betyr «hemmelighet». Det finnes også andre mulige forklaringer.
De eldste runeinnskriftene vi kjenner, er gjerne blitt risset inn på små ting som våpen og smykker.
Forskere har antatt at det aller første runealfabetet ble oppfunnet av noen en gang mellom år 0 og år 200. Altså ikke mange årene etter begynnelsen på vår tidsregning.
Det har ikke manglet teorier som vil gi oss en forklaring på hvordan dette germanske alfabetet ble til.
Men vi vet fortsatt veldig lite.
Det som virker rimelig klart, er at den eller de som oppfant det aller første runealfabetet kan ha blitt inspirert av det latinske alfabetet. Kanskje også av det greske eller av et norditaliensk alfabet.
Annonse
Samtidig er det første runealfabetet satt opp helt annerledes enn det latinske alfabetet.
De 24 bokstavene i det eldste runealfabetet ble brukt av alle germanske stammer rundt Nordsjøen fra omkring år 200 til år 800. Kartet viser hvor det er gjort funn av runer som bruker dette alfabetet. Kartet bygger på Sven Birger Fredrik Jansons bok «Runes in Sweden» fra 1987.(Kart fra Wikimedia)
Bokstaver fra Arabia?
En mulig teori om runer handler om at noen av bokstavene kommer direkte fra datidens Arabia.
Om lag tusen nabateiske bueskyttere skal ha tjenestegjort for Romerriket i dagens Tyskland. Disse soldatene fra Arabia kan ha brakt med seg kunnskapen om noen av bokstavene helt opp til Romerrikets yttergrense lengst mot nord.
Det er den svenske språkforskeren John Troeng som står bak denne teorien. Han peker på at mens de fleste runebokstavene har latinske forbilder, så er det mulig å identifisere minst fem bokstaver som har form og lyder inspirert av det semittiske alfabetet som ble brukt av nabateerne i det som i dag er Sinai, Jordan og det sørlige Israel.
Men denne teorien stiller blant andre Kristel Zilmer seg tvilende til.
Runer ble brukt lenge
I Norden ble runer erstattet av latinske bokstaver mellom år 1000 og år 1200.
Men noen steder ble de brukt gjennom hele middelalderen og fram til rundt år 1500, lengst på Gotland og på Island. Samer skal ha brukt runer til innpå 1700-tallet.
Noen steder i det indre av Sverige ble det skrevet runer helt fram til 1800-tallet.
Referanser:
John Troeng: «A Semitic origin of some runes. An influential foreign presence in Denmark c AD 200», Journal of Swedish Antiquarian Research, 2003
Rettelse 18/1-23 kl 13.50: Overskriften er endret fra «Verdens eldste runer...» til «Verdens eldste runestein...». Det finnes nemlig andre runefunn som er eldre, men de er på andre materialer. Videre er urgermansk språk endret til urnordisk språk. Og tidsangivelsen for spydspissen fra Toten er endret fra år 160 til en gang på slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet. Det føyes til at forklaringen om at runer kan bety «hemmelighet», bare er en av flere mulige forklaringer. Til sist er det føyd til at Kristel Zilmer stiller seg tvilende til John Troengs teori om påvirkning fra Arabia.
