Det sikreste funnet av gamle ord på kjønnsorgan er for det kvinnelige.
På en pinne funnet på bryggen i Bergen står det: Jón
silkifuð á mik en Guþormr fuðsleikir reist mik en Jón fuðkula ræðr mik.
Det er fuð som er interessant her. Oversatt til
moderne norsk står det risset inn på pinnen:
Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fitteslikker risset meg,
og Jon fittekule tyder meg.
Nå tror du kanskje at en kvinne med tre elskere har skrevet
ned sine erfaringer, men slik er det ikke.
Runer forteller om fortiden
Krister Vasshus forsker på språkhistorie og holder på med en
doktorgrad om stedsnavn. Runeinnskriftene er en av mange kilder han bruker når han studerer vår språkfortid.
– Fuð betyr fitte, forklarer han.
Ordet dukker opp flere ganger i norrøne kilder. Det vil si fra perioden år 700 til 1350.
På en annen runepinne fra Bergen står det: felleg er fuþ sin bylli.
Rune-forskere tyder denne innskriften litt forskjellig, men en vanlig oversettelse er: «Herlig er fitta, måtte pikken skjenke henne.»
Runer ble risset på stein, pinner, bein, vegger og gjenstander. Noen av runene er tydelige, selv etter tusen år. Andre er bare synlige om lyset faller akkurat riktig. Noen av pinnene og steinene er slitte eller brukket.
Noen innskrifter er lette å forstå. Andre er uforståelige, fordi personen som risset inn, ikke var særlig flink med runer eller fordi budskapet skulle være hemmelig, ifølge runeforskere ved NIKU.
I tillegg legger forskere vekt på ulike detaljer ved
innskriftene. Det kan føre til forskjeller i tolkningen,
ifølge Vasshus.
Andre forskere har nemlig
oversatt innskriften over til: Fæl er fitta, måtte pikke tjene henne.
Uansett om den er herlig eller fæl, så er Vasshus sikker på betydningen
av fuð.
Annonse
Utdødde bokstaver
ð og Þ er utdødde bokstaver i norsk, men de er fortsatt i bruk på Island.
De to bokstavene fantes i norrønt, språket som ble brukt i Norge fra cirka år 700 til 1350. Da herjet svartedauden, og mange av de skrivekyndige døde. Etter pesten ble språket modernisert, og ð og Þ forsvant.
ð – som kalles edd – ble erstattet av t og d. Þ – kalt thorn – er den samme lyden som th i engelske think. Þ ble også til t og d på norsk.
Kilde: Store norske leksikon
Slektninger i andre land
Fuð finnes i ulike varianter, som det norrøne ordet fuðflogi. Det ble brukt om menn som ikke ville gifte seg, og betyr «en som flyr vekk fra fitta.»
– Ordet fuð dukker opp i kildene rundt vikingtid, men
det kan være eldgammelt, sier Vasshus.
Ordet fitte har slektninger i andre språk. På tysk heter det fotze, fott og futte, på nederlandsk fotte. På svensk heter det fitta og på dansk fisse.
Når ordet finnes i mange germanske språk, tyder det på at det er gammelt og at det opprinnelig stammer fra samme ord, som er urgermansk *fuþiz. På norrønt ble det til fuð.
Det er noe som gjør at man vet mindre om ord som handler om
sex og kjønnsorganer.
Private ord
– Mitt inntrykk er at slike ord var tabubelagt også langt
tilbake i tiden. De hørte til bak hjemmets fire vegger, sier Vasshus.
Også kongesagaene er knappe når det gjelder kropp og sex. I
tillegg ble mye luket vekk i oversettelsen fra norrønt til norsk.
– I de tidligste utgavene av sagaene utøvde oversetterne en god
del sensur. De syntes nok at befolkningen skulle skjermes for de groveste
tingene, forteller Vasshus.
Selv synes han det er morsomt å opplyse folk om fordums
tiders sex.
Jon, Jon og Guttorm
Annonse
Innskriften fra runepinnen fra Bergen omtaler altså tre menn: Jón silkifuð, Guþormr fuðsleikir og Jón fuðkula.
– Om du tar bort fitte fra de tre navnene, står vi igjen med
Jon Silki, Guttorm Leiki og Jon Kula. Dette er personer vi vet har eksistert,
forklarer Vasshus.
Han tror det er en såkalt skjemteinnskrift, altså en
harselas med disse tre mennene. Hvem som risset skjemtet, vet han ikke. Men det var flere.
– Vi ser tydelig at pinnen er skrevet av tre personer. Én
skriver om Jon Silki, en annen om Guttorm og en tredje om Jon Kula, sier
Vasshus.
Men hvem er «meg» i innskriften?
– Jeg tror det er pinnen de skriver på.
Jon Silke eier altså pinnen, Guttorm skriver runene og Jon Fittekula tyder dem.
– Fittekula kan kanskje oversettes til klitoris eller G-punktet, tror Vasshus.
Et annet ord på det kvinnelige kjønnsorganet er kuse.
Det er det eldste registrerte ordet for kjønnsorgan som fortsatt er i bruk, ifølge Vasshus.
I norrønt fantes både kúsi
og kunta.
Annonse
Det kan bety noe som svulmer. Ordet kúsi er også i slekt med
ordet kusma, sykdommen som får ansiktet til å hovne opp. I engelsk er ordet cunt, på tysk kunte. Dette
er samme ord som det norrøne kunta.
Så hva med det mannlige kjønnsorganet?
Vinglende sene og pigg
På runepinnen omtalt over er ordet sin risset inn,
som den som skulle tjene den herlige eller fæle fitta.
– Sin betyr egentlig sene og har i denne innskriften blitt tolket til å bety penis, sier Vasshus.
Varianter av ordet pikk finnes også i mange germanske språk, med samme betydning – at de betyr en pigg. For eksempel har pikk en
slektning på engelsk i ordet spike, som betyr tagg eller pigg. På norsk er
ordet spiker en slektning.
Et annet ord for penis er vingull. Men her er betydningen
usikker.
Ordet ser ut til å komme fra verbet vnigla, altså vingle –
noe en penis kan gjøre. Vingull ble brukt om hestekuker, men også om andre kuker, mener Vasshus.
Kuk på ribbein
Ordet kuk er ikke funnet i skrift i norrønt, men Vasshus
tror det ble brukt. Beviset er et ribbein fra slutten av 1000-tallet som ble
funnet i Tyskland.
Risset inn på ribbeinet står det kukr:kuskutu.
På moderne norsk betyr dette «kuk, kyss fitta» ifølge
Vasshus.
Dessuten bodde det en Aslakr med kallenavn Kúkr i Båhuslen på 1400-tallet, ifølge NIKU.
Annonse
Ordet kuk kan være i slekt med kjuke, som er sopp som vokser
på trestammer. I samme familie er ordet kjúka, som betyr myk ost. Felles for soppen, osten og kroppsdelen er at de kommer fra et ord som
betyr klump eller utvekst. Så har ordet etter hvert fått nye betydninger.