Det sikreste funnet av gamle ord på kjønnsorgan er for det kvinnelige.

På en pinne funnet på bryggen i Bergen står det: Jón silkifuð á mik en Guþormr fuðsleikir reist mik en Jón fuðkula ræðr mik.

Det er fuð som er interessant her. Oversatt til moderne norsk står det risset inn på pinnen:

Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fitteslikker risset meg, og Jon fittekule tyder meg.

Nå tror du kanskje at en kvinne med tre elskere har skrevet ned sine erfaringer, men slik er det ikke.

Runer forteller om fortiden

Krister Vasshus forsker på språkhistorie og holder på med en doktorgrad om stedsnavn. Runeinnskriftene er en av mange kilder han bruker når han studerer vår språkfortid. 

– Fuð betyr fitte, forklarer han.

Ordet dukker opp flere ganger i norrøne kilder. Det vil si fra perioden år 700 til 1350.

På en annen runepinne fra Bergen står det: felleg er fuþ sin bylli.

Rune-forskere tyder denne innskriften litt forskjellig, men en vanlig oversettelse er: «Herlig er fitta, måtte pikken skjenke henne.»

Herlig eller fæl fitte

Den eldste runeinnskriften som er funnet i Norge, er opptil 2.000 år gammel. 

Runer ble risset på stein, pinner, bein, vegger og gjenstander. Noen av runene er tydelige, selv etter tusen år. Andre er bare synlige om lyset faller akkurat riktig. Noen av pinnene og steinene er slitte eller brukket. 

Noen innskrifter er lette å forstå. Andre er uforståelige, fordi personen som risset inn, ikke var særlig flink med runer eller fordi budskapet skulle være hemmelig, ifølge runeforskere ved NIKU.

I tillegg legger forskere vekt på ulike detaljer ved innskriftene. Det kan føre til forskjeller i tolkningen, ifølge Vasshus.

 Andre forskere har nemlig oversatt innskriften over til: Fæl er fitta, måtte pikke tjene henne.

Uansett om den er herlig eller fæl, så er Vasshus sikker på betydningen av fuð.

Slektninger i andre land

Fuð finnes i ulike varianter, som det norrøne ordet fuðflogi. Det ble brukt om menn som ikke ville gifte seg, og betyr «en som flyr vekk fra fitta.»

– Ordet fuð dukker opp i kildene rundt vikingtid, men det kan være eldgammelt, sier Vasshus.

Ordet fitte har slektninger i andre språk. På tysk heter det fotze, fott og futte, på nederlandsk fotte. På svensk heter det fitta og på dansk fisse. 

Når ordet finnes i mange germanske språk, tyder det på at det er gammelt og at det opprinnelig stammer fra samme ord, som er urgermansk *fuþiz. På norrønt ble det til fuð.

Det er noe som gjør at man vet mindre om ord som handler om sex og kjønnsorganer. 

Private ord

– Mitt inntrykk er at slike ord var tabubelagt også langt tilbake i tiden. De hørte til bak hjemmets fire vegger, sier Vasshus.

Også kongesagaene er knappe når det gjelder kropp og sex. I tillegg ble mye luket vekk i oversettelsen fra norrønt til norsk.

– I de tidligste utgavene av sagaene utøvde oversetterne en god del sensur. De syntes nok at befolkningen skulle skjermes for de groveste tingene, forteller Vasshus.

Selv synes han det er morsomt å opplyse folk om fordums tiders sex.

Jon, Jon og Guttorm

Innskriften fra runepinnen fra Bergen omtaler altså tre menn:  Jón silkifuð, Guþormr fuðsleikir og Jón fuðkula.

– Om du tar bort fitte fra de tre navnene, står vi igjen med Jon Silki, Guttorm Leiki og Jon Kula. Dette er personer vi vet har eksistert, forklarer Vasshus.

Han tror det er en såkalt skjemteinnskrift, altså en harselas med disse tre mennene. Hvem som risset skjemtet, vet han ikke. Men det var flere.

– Vi ser tydelig at pinnen er skrevet av tre personer. Én skriver om Jon Silki, en annen om Guttorm og en tredje om Jon Kula, sier Vasshus.

Men hvem er «meg» i innskriften?

– Jeg tror det er pinnen de skriver på.

Jon Silke eier altså pinnen, Guttorm skriver runene og Jon Fittekula tyder dem.

– Fittekula kan kanskje oversettes til klitoris eller G-punktet, tror Vasshus.

Eldgammel kuse

Et annet ord på det kvinnelige kjønnsorganet er kuse.

Det er det eldste registrerte ordet for kjønnsorgan som fortsatt er i bruk, ifølge Vasshus. 

I norrønt fantes både kúsi og kunta.

Det kan bety noe som svulmer. Ordet kúsi er også i slekt med ordet kusma, sykdommen som får ansiktet til å hovne opp. I engelsk er ordet cunt, på tysk kunte. Dette er samme ord som det norrøne kunta.

Så hva med det mannlige kjønnsorganet?

Vinglende sene og pigg

På runepinnen omtalt over er ordet sin risset inn, som den som skulle tjene den herlige eller fæle fitta.

– Sin betyr egentlig sene og har i denne innskriften blitt tolket til å bety penis, sier Vasshus.

Varianter av ordet pikk finnes også i mange germanske språk, med samme betydning – at de betyr en pigg. For eksempel har pikk en slektning på engelsk i ordet spike, som betyr tagg eller pigg. På norsk er ordet spiker en slektning.

Et annet ord for penis er vingull. Men her er betydningen usikker.

Ordet ser ut til å komme fra verbet vnigla, altså vingle – noe en penis kan gjøre. Vingull ble brukt om hestekuker, men også om andre kuker, mener Vasshus.

Kuk på ribbein

Ordet kuk er ikke funnet i skrift i norrønt, men Vasshus tror det ble brukt. Beviset er et ribbein fra slutten av 1000-tallet som ble funnet i Tyskland.

Risset inn på ribbeinet står det kukr:kuskutu.

På moderne norsk betyr dette «kuk, kyss fitta» ifølge Vasshus.

Dessuten bodde det en Aslakr med kallenavn Kúkr i Båhuslen på 1400-tallet, ifølge NIKU. 

Ordet kuk kan være i slekt med kjuke, som er sopp som vokser på trestammer. I samme familie er ordet kjúka, som betyr  myk ost. Felles for soppen, osten og kroppsdelen er at de kommer fra et ord som betyr klump eller utvekst. Så har ordet etter hvert fått nye betydninger. 

LES OGSÅ:

Verdens eldste runer er funnet ved Tyrifjorden

På én uke fant arkeologer runebein og runepinne i Middelalderparken i Oslo