Det er professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo som har tatt for seg solidaritetens kår i dagens Europa. Hans bok “Solidarity in Europe - The History of an Idea”, kom nylig ut på prestisjetunge Cambridge University Press.

På slutten av 1700-tallet tok de revolusjonære i Frankrike i bruk begrepet “brorskap”. I dagens velferdsstat brukes “solidaritet” om det meste - pensjonsrettigheter, forholdet til u-landene, vern av miljøet, osv.

Mange solidaritetsbegreper

I løpet av det 20. århundre ble betegnelser som brorskap, samhold, enhet etter hvert skjøvet til side av solidaritetsbegrepet. Siden har det utviklet seg en rekke forskjellige solidaritetsbegreper, viser “Solidarity in Europe”.

- På slutten av 1700-tallet i Frankrike forandret solidaritet seg fra å være et juridisk begrep som betegnet en gruppes felles ansvar for gjeld, til et sosialt og etter hvert politisk begrep, forklarer Steinar Stjernø.

Drøyt 200 år senere er solidaritet et nøkkelbegrep ikke bare i sosialdemokratiske og sosialistiske partier i Vest-Europa, men også i de kristendemokratiske partiene.

Stjernø har sett på hvordan solidaritetsbegrepet har utviklet seg innenfor tre ulike felt:

1. Klassisk sosiologi med Auguste Comte, Emile Durkheim og Max Weber.
2. Marxistisk og sosialistisk teori med Marx, Kautsky, Bernstein, Lenin, Lukacs og Gramsci.
3. Katolsk og protestantisk sosialetikk med fokus på pavens ensyklikaer, Luther og dokumenter fra det Lutherske Verdensforbund.

Det strukturerende grepet har vært å dekomponere begrepet solidaritet i fire ulike aspekter:

• Solidaritetens grenser. Hvem er innenfor og hvem er ekskludert? Familien? Arbeidsklassen? Middeklassen? Hele nasjonen? Strekker solidariteten seg også til de fattige delene av verden?
• Solidaritetens fundament. Kommer den fra interessefellesskap? Likhet? Klasse? Religion? Samhandling med andre mennesker?
• Solidaritetens mål. Revolusjon? Reformer? Skape et mer likestilt og mindre diskriminerende og undertrykkende samfunn?
• Solidaritetens kollektive orientering. I hvilken grad betyr den at individet skal oppgi sin autonomi til fordel for fellesskapet? I hvilken grad gir den rom for individuell frihet og selvrealisering?

På denne måten blir det mulig å identifisere en lang rekke solidaritetsbegreper på de tre områdene som er nevnt over. Disse blir igjen brukt til å studere solidaritetsbegrepet i sosialdemokratiske, kristendemokratiske og kommunistiske partier i Vest-Europa - og hvordan disse har forandret seg gjennom det 20. århundre.

I en tredje del av boka drøftes hvordan moderne sosialfilosofer som Habermas, Giddens m.fl. forstår solidaritet.

Grunn til bekymring

I et avsluttende kapittel påpeker Stjernø at det er grunn til å bekymre seg for solidaritetens plass i vår tid:

- Med industriarbeiderklassens tallmessige, ideologiske og politiske svekkelse og middelklassens økende betydning er også klassegrunnlaget for den gamle solidariteten svekket.

- Globaliseringen av verdensøkonomien, den økende velstanden og individualiseringen i vår del av verden gjør solidariteten mer sårbar og skaper uklare grenser mellom solidaritet og egoistisk individualisme, mener Stjernø.

- Alle de solidaritetsbegrepene jeg har identifisert har hatt en avgrensning mot markedet og markedskreftene. I dag fører markedets kolonisering av stadig nye livsområder til at solidaritet fortsatt er et viktig begrep. Selv om markedsideologien i dag møter et luftigere solidaritetsbegrep enn det som eksisterte i arbeiderbevegelsens glansalder, fins det på den annen siden i dag en solidaritetsidé som er bredere, mer inkluderende og mer tolerant enn den gamle.

Forestillingen om menneskerettighetene

Om enn individualiseringen reduserer de kollektive holdningene, har individualiseringen også en annen side - forestillingen om menneskerettighetene, mener Stjernø.

- Hvis jeg er så spesiell, må også andre individer være det og ha min støtte til retten til et liv i verdighet - uten undertrykking, nød eller diskriminering, sier han.

Mer om boka kan du lese her.