-Den betydning unge piker ble tillagt i bybildet skiller seg fra andre storbyer. Det er oppsiktsvekkende fordi respektabel kvinnelighet var knyttet til hjemmet. Ved å sprade på Kristianias hovedgate tok borgerskapets prektige piker de første forsiktige skritt ut i det offentlige rom, sier Telste.

Unge kvinners by

Kristiania presenterte seg som “den unge piges by”. Fra sin ungdom ved århundreskiftet minnes filologen Emil Smith de unge pikene som “myldret” frem i skoler og gymnaser, ved universitetet, på kontorene, på gatene og i skog og mark. De var karakterisert ved at de ville noe: “Kanskje var de hele tiden i mindretall, men de dominerte overalt og preget samtiden”, skriver han.

- Den glade, løsslupne og ungdommelige stemningen kunne minne om det livlige gatelivet på langt sydligere breddegrader, sier Telste.

Skolepiker i 14-årsalder og kontordamer fra middelklassen søkte seg til Karl Johan. Men det var borgerskapets frøkner fra 16-26 år som dominerte. De var mange flere og til dels mye yngre enn kvinneskikkelsene vi kjenner, som riksadvokat Lassons døtre, Bokken og Oda.

Alle kikket de på studentene, og håpet på at blikkene deres skulle bli besvart av en kjekk ung mann. Og de ventet på kadettene fra krigsskolen, det var gjevt å bli kurtisert av dem, og kanskje få gå på konditori.

Militærmusikken spilte, og et yrende liv utfoldet seg. Under lindetrærne spaserte forretningsmenn side om side med bohemer som Hans Jæger, byoriginaler to meter bak berømtheter som Henrik Ibsen, det myldret av kunstnere, skuespillere og skjønnheter med dristige “toiletter”.

- Årene omkring 1900 var en brytningstid, hvor unge kvinner levde i et spenningsfelt mellom ulike kvinneroller. De var sosialisert til å bli hustruer og mødre, men sto samtidig med ett ben i privatsfæren og ett i den offentlige sfære. De var som Emil Smith påpeker en “kvinnelig avantgarde” som var “blitt fri og sluppet ut i verden”. De ville ha utdannelse og et selvstendig yrke; de frydet seg over å tjene penger, men samtidig lengtet mange av dem også etter å møte kjærligheten og helt å kunne ofre seg for hjem og mann og barn, forteller Telste.

Kristiania-piken

Det var som om mangfoldet av unge kvinner smeltet sammen og ble til én, den kreative, dristige, utfordrende og viljesterke. “Kristiania-piken” var frisk, kjekk og sporty, yndig, sjarmerende og deilig, chic, elegant og stilfull, munter, livsfrisk og frimodig. Hele hennes vesen utstrålte livsmot. Da skisporten ble moderne i 1880-årene, og Kristiania fikk utfluktssteder som Holmenkollen og Frognerseteren, gjorde Kristiania-piken seg straks gjeldende. Hun deltok med liv og lyst på skøytebanen, i skiløyper og akebakker.

- Med sitt frimodige nærvær viste unge piker seg langt fra så tilbakeholdne og bluferdige som idealet krevde. Deres “jeg gjør som jeg vil-væsen” kunne nok være kjekt nok, og sammenlignet med kvinner i andre land kunne de virke svært så “utæmmet”.

Fra ballsalen til gata

Hva var det ved Karl Johan som ga Kristiania-pikene mulighet for å tilegne seg det offentlige rommet? Her var meningen å se og bli sett, i et landskap som var ladet med en underliggende erotikk. Derfor var det nødvendig å gi promenaden en fastlagt form og et gjenkjennelig innhold. Den var konsentrert til ett avgrenset område langs gaten, til bestemte tider og med bestemte aktører, og besto av handlingsmønstre som daglig ble gjentatt.

Gjennom promenaden viste det “presentable” Kristiania seg frem, og levde ut sine begreper om korrekt opptreden og omgang mellom kjønnene i det offentlige rom.

- På den måten ble Karl Johan konstituert som anstendig og moralsk, og en trygg ramme ble skapt som gjorde det mulig å inkludere respektable unge piker i det offentlige rom, sier Telste.

- På byens promenadegate ble omgangsformene på sett og vis flyttet fra ballsalen og ut på gata. Den “revy” som daglig utspilte seg ble en demonstrasjon av de uskrevne reglene for flørt og sosial omgang mellom kjønnene.

Skapte nye forbilder

Kari Telste tillegger borgerskapets kvinner en aktiv rolle av betydning og med vekt i samfunnsutviklingen. Unge kvinner utfordret datidens kvinneroller og skapte nye forbilder for kvinnelighet. Etter hvert førte det til at normer og verdier endret seg.

- Bevisst og ubevisst bidro de med sine spaserturer på Karl Johan til å forme en moderne kvinnerolle, som på kort tid ble meget synlig, og som kom til å utfordre mannsdominansen, sier Kari Telste.