«Jeg kan ikke huske at vi så lenge jeg har været her ute har hatt et så overhændingt og vedvarende regn som i denne sommer. Det har regnet så fryktelig at Kongen selv er blivet bortskyllet fra sin residens og må bygge en kongegård på et annet sted.»
(Lars Larsen, Inhlazatshe, Zululand,6. april 1864)

– Rekonstruksjon av tidligere tiders klima er viktig for å kunne si noe om endringstakt og naturlige versus menneskeskapte endringer av dagens klima.

Det sier Jørgen Klein, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, som deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt som fokuserer på vær og klima i sørlige Afrika på 1800-tallet.

– I vårt prosjekt går vi igjennom og analyserer historiske dokumenter som brev, dagbøker, loggbøker og kirkebøker fra en rekke misjonærarkiver i Afrika, Europa og Nord Amerika, og leter etter informasjon om klimatiske hendelser som tørke, flom, orkaner, hetebølger og kuldeperioder.

– Denne informasjonen søker vi så å koble sammen for å identifisere klimatiske sykluser, spesielt relatert til værfenomenet El Niño Southern Oscillation, forklarer han.

El Niño er et værfenomen med opphav i Stillehavet som opptrer i sykluser med to til åtte års mellomrom og påvirker store deler av de tropiske og sub-tropiske områdene. I Øst-Afrika gir dette fenomenet ofte mye nedbør, mens sørlige deler av Afrika får tørrere vær enn normalt.

En rekke klimamodeller peker på at dagens klimaendringer kan føre til hyppigere El Niño forekomster, eller at El Niño lignende tilstander blir mer normalen for klimaet.

– Å få et bedre innblikk i 1800 tallets værsykluser er viktig fordi det gir et bilde av historiske El Niño sykluser og hvordan de opptrådde før den antatte menneskelige påvirkningen på klimaet, sier Klein.

Unikt materiale

– I løpet av de to siste årene har jeg jevnlig besøkt misjonærarkivet ved Misjonshøgskolen i Stavanger, for å gå gjennom materialet der. Dette arkivet er et av de best bevarte misjonærarkivene i verden og har en omfattende og unik samling av dagbøker, brev, foto og kart fra helt tilbake til 1820 tallet, sier Klein.

– Det som gjør misjonærbrevene spesielt interessante i dette prosjektet er at det finnes lite skriftlige kilder fra disse deler av Afrika fra før 1890, siden den innfødte kulturen i stor grad var av muntlig karakter.

– Misjonærene bosatte seg som regel langt ute på landsbygda og de bodde der over lengere tidsperioder, ofte flere tiår. Derfor kan man ved å lese disse nedtegnelsene få et innblikk i deler av kontinentet som ikke ble rapportert i de offisielle koloniale skriftene.

Trått med døping – skrev om været

I første rekke skrev misjonærene mye om det vi kan kalle kjernevirksomheten, dvs. spredning av Guds ord og hvordan dette manifesterte seg i oppbygging av menigheter, kirkebygninger, skoler og hospitaler.

Suksess på misjonsmarken ble ofte målt i antall døpte innfødte.

– Til å begynne med gikk det trått for de norske misjonærene. Fra den første misjonæren satte sine ben i Sør-Afrika i 1840 til den første Zulu ble døpt, Matenshwaze Shange, gikk det 14 år, kan forskeren fortelle.

– Misjonærene rapporterte derfor bredt om både natur- og samfunnsforhold og ble dermed en viktig kilde til informasjon om fjerne land og skikker for mange på denne tiden. Mange misjonærer var tusenkunstnere med stor kunnskap om medisin, byggekunst, jordbruk, naturvitenskap og ikke minst lokale språk og kultur.

– Av spesiell interesse for vårt prosjekt er materiale fra Zulumisjonen som startet allerede i 1851 i det som nå er KwaZulu-Natal i Sør-Afrika og Madagaskarmisjonen som startet i 1866, sier Klein.

Dramatiske beskrivelser

Nedenfor følger flere smakebiter fra Misjonærskriftene som viser hvordan vær og klimahendelser ble beskrevet.

«Regtiden er nu inntrådet, men vi har ennu ikke fået regn. Det er forfærdeligt tørt her. Den smule gress som spirede forrige måned er atter sviet av solens hete. Kongene har begynt å ofre kveg i spesielle ritualer for å få regn. Hungeren blir nå følt sterk på flere steder i landet, og verre blir det fremover, især når også dette år blir tørt.»
(Han Christian Leisegang, Emathlabatini, Zululand, 5. oktober 1869)

«Det er i år tørrtid når det skulle være regntid, hele året er blevet tørrtid nu. Så har det ikke været før.»
(Elling Bertelsen, 3. september 1881,Tulear, Madagaskar)

«Forrige år hadde vi her 8-9 måneder lang tørke, den truede oss alle med hungersnød, og bidro til at gjøre levnetsmidelen  5-6 ganger så dyre som ellers. Januar og februar dette år fikk vi da til gjengjæld regn og stormflod der vel i lange tider her kan søge sin lige. Vann til halsen i byen, oversvømmelsen fra floden møtte stormfloden som drev den oppover. Misjonsskipet Paulus kunne ha ankret opp utenfor misjonshuset Betel.»
(Reinert Larsen Aas, 4. mai 1886, Morondava, Madagaskar.)

– Som vi ser er beretningene både dramatiske og skrevet med stor innlevelse. Tilsvarende beskrivelser finner mine kolleger som jobber i lignende arkiver i England, Skottland, Tyskland, Sør-Afrika og Mauritius, sier Klein.

Prosjektet er nå i ferd med å avslutte datainnsamlingsfasen og arbeidet med analyse av materialet starter nå.

– Ved å samkjøre data fra de ulike delstudiene vil vi lage en simuleringsmodell for El Niño perioder i sørlige Afrika på 1800 tallet. Dette vil være den kvantitative anvendelsen av materialet.

– En mer kvalitativ analyse av materialet vil bli foretatt for å se hvilke samfunnsmessige effekter disse hendelsene hadde og hvilke strategier menneskene bruke for å takle for eksempel vedvarende tørke.

– Forhåpentligvis vil denne kunnskapen være til nytte for dagens mennesker i utsatte deler av Afrika, sier Klein.

For klimaforskningen er det fint at nordmenn alltid har hatt en tendens til å snakke, og altså skrive, mye om været!