Kulturminner i Antarktis truet

Kulturminner som står på listen over historiske steder og monumenter i Antarktis trues nå av ulike nedbrytningsfaktorer og økende turisme, advarer norsk polarforsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Foto: Nasjonalbiblioteket"

Det står 76 kulturminner på den offisielle listen over historiske steder og monumenter i Antarktis, og 11 av dem er eller var norske. Blant de norske kulturminnene på den offisielle listen over kulturminner i Antarktis er Whalers Bay, Carsten Borchgrevinks hytte, C.A. Larsens nødhytte, Nicolai Hansons grav, Amundsens varde, Presteruds varde og Klarius Mikkelsens varde og flaggstang.

- Det trengs mye mer forskning på norske kulturminner i Antarktis, sier Susan Barr, rådgiver i polarspørsmål hos Riksantikvaren.

Hun er president i Den internasjonale kulturminnekomiteen for polarområdene og har et stort antall opphold i Antarktis og Arktis bak seg.

Susan Barr bidrar nå med innspill til det nye policydokumentet som Nasjonalkomiteen for polarforskning har sendt ut til høring. Nasjonalkomiteen har satt 23. juni som tidsfrist for høringen og skal deretter sende den nye norske policyplanen for norsk forskning i Antarktis til Forskningsrådet for godkjennelse.

- De få forskningsprosjektene på historie og kulturminner som er blitt gjennomført så langt, har vært konsentrert om kulturminner knyttet til hvalfangst - spesielt på Syd-Georgia. De har fokusert på dokumentasjon som grunnlag for forskning og forvaltning, men det er behov for mye mer forskning på disse og andre norske kulturminner i Antarktis, påpeker Barr.

I tillegg til økonomiske og sosialhistoriske innfallsvinkler og studier av den teknologiske utviklingen på hvalfangststasjoner som Whalers Bay og de forskjellige stasjonene på Syd-Georgia, etterlyser hun sammenlignende studier av norske og andre hytter, nødhytter og overlevelsesteknikker i Antarktis, gjerne i samarbeid med andre lands forskere.

Gap mellom ord og handling

- Nordmenn er stolte av sin antarktiske historie. Polfarerne og ekspedisjonene trekkes fram i taler og foredrag og fremheves ofte som en viktig del av det bildet Norge har internasjonalt. Men det er nesten umulig å få tak i ressurser til å ta vare på kulturminnene. Vi har ikke engang full oversikt over hva som finnes. Kanskje kan for eksempel satelittdata brukes til å avdekke ukjente kulturminner? spør Barr.

- Antarktis er et stort område, og det er umulig å tråle alle kyster og øyer, men det er verd å prøve å utvikle satelittmetodikk til dette.

Hun går i rette med myten om at organisk materiale bevares i polart klima.

- Det er slett ikke som om alt var frysetørret. Mikroorganismer som bakterier og sopp, ultrafiolett lys og luft med mye salt bryter ned materiale. Det trengs tverrfaglig forskning på biologiske nedbrytingsfaktorer, marinarkeologisk grunnlagsforskning og monitoring av klimavariabler som påvirker kulturminner. På noen av disse områdene har vi dessuten lang og bred erfaring fra forskning på Svalbard som antakelig kan overføres til Antarktis.

Turisme på vondt og godt

Det gjelder også erfaringene med turismen på Svalbard som fører til slitasje både på kulturminnene og på områdene rundt.

- Kunnskapen fra Svalbard kan hjelpe oss til å forhindre skader i Antarktis. Siste gang jeg var der, registrerte jeg en betydelig økning i cruiseskip-trafikken og også Hurtigruten fant jo veien dit. Men turisme kan også gavne kulturminnene. Det blir mer oppmerksomhet på kulturskattene, bedre logistisk tilgang for forskere og det kan innføres avgifter eller gis pengegaver som går til kulturminnebevaring.

Susan Barr ser også gode muligheter for internasjonale prosjekter og utveksling av erfaringer på kulturminneforskning og forvaltning i Antarktis.

Powered by Labrador CMS