Forsket på ånder

Vitenskap og religion smeltet for hundre år siden sammen i den spiritistiske bevegelsen.

Publisert
Seanse fra rundt 1920. (Foto: Collection of National Media Museum, hentet fra Wikimedia Commons)
Seanse fra rundt 1920. (Foto: Collection of National Media Museum, hentet fra Wikimedia Commons)

Selskabet for Psykisk Forskning

Selskabet for Psykisk Forskning eksisterer fremdeles. Formålet er å drøfte og utforske psykiske og parapsykologiske fenomener i en fordomsfri og vitenskapelig ånd.

Fenomenene kan for eksempel være telepati og reinkarnasjon. Foreningen står ikke lengre bak seanser, men fungerer i dag utelukkende som en foredragsforening.

Politiske spiritister

Spiritistene i USA var allerede i 1850-årene talsmenn for likestilling mellom kjønnene og frigjøring av slavene.

Publikum ser spent på mannen som holder på å bli bundet fast til en stol. Han er sydd inn i en hvit drakt hvor det er klippet hull til øyne og munn. Det er halvmørkt og snart starter seansen.

Året er 1922, og en komité av vitenskapsfolk og leger skal undersøke om Einar Nielsen er en bedrager eller om han faktisk kan mane fram ånder. For dette er en tid der forskere ikke blir uglesett fordi de er opptatt av det overnaturlige.

– I dag er det en tendens til at det alternative blir møtt med en avvisende holdning i forskerverden. Men det med at vitenskapen avviser alt, det holder ikke stikk når man ser på historien, sier post.doc og ph.d. Jesper Vaczy Kragh, som er forsker på Medicinsk Museion ved Københavns Universitet.

Forskeren har skrevet en rekke historiske, vitenskapelige artikler om den såkalte spiritistiske bevegelsen som koblet kristendommen med vitenskap og troen på ånder.

Spiritisme ga mening

For hundre år siden var det anerkjente forskere blant tilhengerne av spiritismen. De trodde vitenskapen kunne finne bevis for at det var mulig å kommunisere med avdøde.

– Det var en periode hvor livet etter døden ikke var så fjernt fra vitenskapen som det er i dag. Hvis man kan undersøke alle mulige andre ting, hvorfor kunne man ikke da gå inn og finne vitenskapelige bevis for dette, forklarer forskeren.

Koblingen mellom kristendom, overtro og vitenskap kan for nåtidens mennesker virke lite troverdig. Men det ga mening for mange på 1800-tallet.

For kristendommen spilte fremdeles en sentral rolle i samfunnet, selv om den moderne vitenskapen var funnet opp.

Men på 1800-tallet økte kritikken av kristendommen, og naturvitenskapen kunne nå tilbakevise Bibelens påstander om skapelsen.

Derfor var vitenskapsmenn åpne for at vitenskapen undersøkte uforklarlige, åndelige fenomener. De fleste trodde ikke at man kunne finne bevis for det. Men de mente heller ikke at det var noe galt i å gjøre et forsøk.

Tro ble koblet med vitenskap

Spiritismen bygget bro mellom den gamle kristne troen på Gud og det nye vitenskapelige synet på verden.

Den spiritistiske bevegelsen oppsto på 1850-tallet, etter at søstrene Margaret og Kate Fox var blitt berømte for å kunne kontakte ånder. Fra venstre Margaret, Kate og den tredje søsteren, Leah. (Foto hentet fra Wikimedia Commons)
Den spiritistiske bevegelsen oppsto på 1850-tallet, etter at søstrene Margaret og Kate Fox var blitt berømte for å kunne kontakte ånder. Fra venstre Margaret, Kate og den tredje søsteren, Leah. (Foto hentet fra Wikimedia Commons)

– Man var ikke bare nødt til å tro. Man kunne få vitenskapelige beviser for det åndelige i den spiritistiske bevegelsen. Det ble deretter dannet en ny form for religion — en slags moderne forløper for New Age, sier Kragh.

Bevegelsen oppsto i USA på 1850-tallet, etter at to søstre i en familie fra byen Hydesville var blitt landskjente. Søstrene kunne tilsynelatende kontakte ånder som laget uforklarlige bankelyder.

Jentenes talent ble gjenstand for en lang rekke seanser hvor leger, forskere og overbeviste spiritister undersøkte de menneskelige mediene for å finne vitenskapelige bevis for deres overnaturlige evner.

Den modellen ble grunnleggende for spiritismen.

Restriksjoner for vitenskapen

Seansene var fremdeles sentrale for bevegelsen da spiritismen for alvor ble populær i Danmark omkring 1890. Også her deltok anerkjente vitenskapsfolk i spiritistenes møter for å undersøke om mediene jukset. Når personer som Alfred Wallace var talsmenn for bevegelsen så var det ikke kompromitterende for forskere å være medlemmer av de spiritistiske selskapene. Og flere meldte seg inn i Selskabet til Psykisk Forskning. Det skulle undersøke fenomenene i en fordomsfri og vitenskapelig ånd.

– Men spiritismens problem var hele tiden disse seansene, der man ikke kunne vite om det var bedrag, sier historikeren.

Han forteller at seansene for det meste foregikk i mørke. Spiritistene mente at det var det beste hvis man skulle få kontakt med åndene.

Før hver seanse måtte forskerne gjennom lange forhandlinger med tilhengerne av mediet, som ville bestemme betingelsene de vitenskapelige undersøkelsene skulle finne sted under. Av hensyn til mediet og åndene.

Omstendighetene betydde at det var stor risiko for juks.

Skandalen med bremsesporet

I 1922 havnet den hittil største skandalen på forsidene i Danmark. Einar Nielsen var et kjent medium og levde av å vise fram sine overnaturlige evner.

Under seansene kom det såkalt teleplasma ut fra kroppsåpningene hans, som åndene kunne materialisere seg i og dermed vise seg for deltakerne i seansene.

En dansk vitenskapelig komité undersøkte ham ved en seanse og gikk god for at han ikke var noen bedrager.

Einar Nielsen reiste deretter til Norge. Her ble han sydd inn i en hvit drakt med hette og fikk bundet fast armer og bein til en stol, før vitenskapsfolk skulle observere opptrinnet.

Årsaken var at man hadde fått mistanke om at han gjemte «teleplasmaet» i endetarmen.

Det viste seg at Nielsen klarte å få en hånd fri og få stoffet opp til munnen. Men det brune bremsesporet oppover den hvite drakten avslørte ham.

– Det ble en enorm skandale, som var på forsidene av alle avisene. Det var et hardt slag for det danske selskapet for psykisk forskning, fordi man hadde gått god for dem. Og det betød at den spiritistiske bevegelsen mistet oppslutning, sier Kragh.

Enda en svindelsak

Vitenskapsfolkene vendte ikke helt ryggen til spiritistene etter skandalen i 1922. Helt frem til 50-tallet deltok kjente forskere i psykiatri og psykologi i seansene.

Men deretter gikk man helt vekk fra å bruke medier som påsto de hadde overnaturlige evner, forteller historikeren.

I stedet begynte forskerne å arbeide med klassiske naturvitenskapelige forsøk hvor helt vanlige mennesker blir undersøkt for eventuelle telepatiske evner.

Samtidig havnet enda en stor svindelsak på avisenes forsider. Mediet Anna Melloni var blitt avslørt som en bedrager. Saken ble latterliggjort i revyviser.

Derfor var det ikke lenger noen forskere som ville opptre i spiritistiske sammenhenger. Spiritistene påberoper seg heller ikke lengre å ha en vitenskapelig tilgang til åndenes verden.

– Nåtidens spiritister tar ikke lengre vitenskapen til inntekt for sin tro, sier Kragh.

Selskabet for Psykisk Forskning eksisterer fremdeles som en slags foredragsforening, men står ikke lengre for seanser hvor forskere undersøker mediene.

Lenker

Selskabet for Psykisk Forskning

Spiritism — Wikipedia (engelsk)